Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Permafrosten tiner

Et jordskred sperret veien opp til Huset i lengre tid i oktober måned. FOTO: Ole Magnus Rapp

Permafrosten tiner

Mer varme og regn gjør at litt av permafrosten tiner. Det fører til mer vann i bakken og fare for ras.

Tekst:

Publisert:

I midten av oktober gikk det flere jordras i og omkring Longyearbyen. Man må helt tilbake til 1972 for å finne tilsvarende, og da om sommeren.

– Hver sommer tiner bakken en til to meter ned. Det kalles det aktive lag. På denne tiden skulle det ha begynt å fryse igjen, men det er det ikke, sier professor og permafrostekspert Hanne Christiansen ved Unis. Hun påpeker at selve permafrosten er tykk og stabil, men det øverste laget påvirkes og tiner. Tykkelsen på det aktive laget har økt med ca. 1 cm hvert år gjennom de siste 16 år, hvor Unis har gjort målinger av dette i Adventdalen.

Det maritime klima på Svalbard kan by på store variasjoner. For fire-fem år siden var det minus 25 grader i slutten av oktober. Bakken skulle ‘normalt’ vært i gang med å fryse på denne tiden, og nå vil dette ta tid dels fordi der er mye vann i bakken, og fordi det ikke er særlig kaldt ennå. Slik kan perioden hvor det aktive lag fryser vare frem til etter jul eller ennå lengre, helt avhengig av lufttemperaturen og hvor mye snø som legger seg.

Mye nedbør sommerstid er også uvanlig. I sommer og høst frem til 15. oktober kom det 138 millimeter nedbør i Longyearbyen. Normalen for hele året er omkring 200 mm, hvor av det meste normalt faller som snø.

Vann blir absorbert i det aktive laget, og det kan mot slutten av høsten, når aktivlaget ikke er begynt å fryse, føre til tining av toppen av permafrosten. Det kan føre til jordras, som vi så i oktober.

– Dette er situasjoner som det er viktig å ha god kunnskap om, sier Christiansen, som blant annet ønsker seg bedre måleutstyr til Longyearbyen for å kunne følge nøye med i temperatur og vanninnhold i skråningene i Longyearbyen.

– Vi har i år hatt en lenger sommer og får dermed en kortere vinter. Dette vil selvsagt påvirke frosten i bakken. Vi ser fra våre målestasjoner at temperaturen i permafrosten stiger, sier Hanne Christiansen ved Unis.

Siste nytt i Natur og miljø

Den største gaven veier ni tonn

100- og 50-års jubileene i Ny-Ålesund skal feires fire dager til ende, minst. En av gavene veier ni tonn.

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!