Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Leter etter parasitter

Green Dog var et av stedene parasitt-forskerne besøkte forrige uke. Her plukker Fredrik Samuelsson med seg en avføringsprøve til analyse. FOTO: Heidi Enemark

Leter etter parasitter

Forskere vil for første gang sjekke om dødelig parasitt finnes i hunder i Longyearbyen, og om den utgjør en helserisiko for mennesker.

Tekst:

Publisert:

En gang på mellom 1920 og 1960 ankom østmarkmus den russiske bosetnigen i Grumantbyen. De kom trolig som blindpassasjerer på skip som hadde med seg høy og halm til dyrene der. Med musene kom trolig også parasitten Echinococcus multilocularis. Rev og hunder som spiser infiserte mus blir endeverter for parasitten.

– Grunnen til at vi er så interessert i denne parasitten, er at den smitter fra dyr til mennesker. Det er ikke en vanlig infeksjon, men den er alvorlig, livslang og vanskelig å behandle, sier veterinær og forsker i parasittologi Heidi Enemark ved Veterinærinstituttet.

Ønsker oversikt
Nå skal Veterinærinstituttet sammen med Norsk Polarinstitutt finne ut om parasitten finnes i mus, rev og hunder i og ved Longyearbyen. Prosjektet er finansiert av Svalbards miljøvernfond. Forrige uke informerte Enemark og Fredrik Samuelsson, som er lokalkjent og har en master i parasittologi, om arbeidet. De leverte også ut spørreskjema til hundeeiere og plukket med seg hundebæsj til analyse.

– Det er ikke gjort tidligere. Det er stor tettet av hunder i byen, og det blir flere og flere. Det er mye kontakt mellom mennersker og hunder. Derfor er det viktig å få oversikt over eventuelt smitte­press, sier Enemark.

Ormekur beskytter
I Longyearbyen er det tradisjon for at hunder blir behandlet med ormekur to ganger årlig. Den beskytter mot parasitten.

– Nå ser vi også på om to årlige kurer er nok. Om smittetrykket er høyt, kan det være man bør gi ormekur oftere. Det kan også vise seg at dette slett ikke er noe problem fordi hundene er i bånd og ikke har mulighet til å fange mus, sier Enemark.

Forrige uke samlet forskerne prøver fra 62 hunder. I tillegg til Echinococcus multilocularis skal de se etter andre parasitter.

Alle som ønsker kan fram til 1. november levere avføringsprøve fra hund til Svalbard Vet. I tillegg må de fylle ut et kort spørreskjema.

– Vi er interesserte i å få et så representativt utvalg som mulig. I går kjørte vi rundt til hundegårdene, og vi har fått folk med byhunder til å levere avføringsprøver til dyrlegen. Vi vil gjerne ha begge deler. Smitteforholdene kan være ulike avhengig av om hundene er i byen eller utenfor i hundegårder. Måten hunder blir brukt på kan også ha noe å si for smittefaren, sier Enemark.

Kontrollerer rev
Hunder og rev som har parasitten vil skille ut egg i avføringen. Eggene kan leve lenge.

– Vi vet ikke hvor lenge de kan overleve under arktiske forhold, men de kan i allfall overleve hele sommerperioden og formodentlig også under sneen om vinteren, sier Enemark.

Veterinærinstituttet skal se om de finner parasitten i rev som er levert inn til Norsk Polarinstitutt etter fangst.

– Det er ti år siden man sjekket forekomsten i polarrev. Vi vet at forekomsten er høyest ved Grumant, siden østmarkmus er mellomvert, sier Enemark.

Forskerne skal også kontrollere mus. De kommer tilbake i november for å sette opp feller.

– Vi vil spørre om å få sette opp musefeller der det kan finnes matrester og dermed mus, blant annet ved skolen, butikken og hestestallen, sier Enemark.

Forskerne oppfordrer også folk til selv å sette opp musefeller og levere en eventuell fangst til Svalbard Vet.

– Folk trenger ikke å være redde for å håndtere musene. Parasitten smitter ikke fra mus til mennesker. Det er kun rev og hunder som kan smittes ved å spise mus, sier Samuelsson.

Alvorlig sykdom
Om det er stor fare for smitte mellom dyr og mennesker nå, er det først om 5 til 15 år man vil se symptomer på sykdom hos mennesker.

– Det er en litt skjult infeksjon fordi det tar så lang tid før man oppdager at man er smittet, sier Enemark.

Echinococcus multilocularis finnes ikke i fastlands-Norge, men forekomsten øker ellers i Europa. Om det skyldes klimaendringer eller at folk reiser mer, vet ikke forskerne.

– Det finnes sikkert mange leger som vil si at parasitten ikke er så alvorlig fordi det ikke er så mange som blir syke. Men de som blir smittet kan dø, om de ikke blir behandlet. Om sykdommen oppdages, må man behandles resten av livet, sier veterinæren.

– Bør folk være engstelige?

– Nei, det mener vi ikke på nåværende tidspunkt. Men det er en parasitt som er så alvorlig at man bør ha kontroll på den. Om det viser seg at smittepresset er høyt, kan man komme med anbefalinger om hva folk kan gjøre. I første omgang bør man vaske hendene når man har vært i kontakt med hund. Det er viktig at dette ikke er en skremmekampanje, sier Enemark.

Hun regner med at alle prøver er analysert og at resultatet er klart i april. Da vil forskerne komme til Longyearbyen for å presentere resultatene.

Ingen Svalbard-smittede
Overlege Erik Krag Jenssen ved sykehuset i Longyearbyen forteller at han ikke kjenner til at mennesker er smittet av parasitten på Svalbard de siste årene.

– Det er med andre ord en sjelden sykdom, og dermed neppe grunn til å ta spesielle forholdsregler utover følgende råd: God hygiene er som alltid den beste beskyttelsen mot smitte. Konkrete råd for områder med mye smitte er koking av vann fra bekker, benytte hansker ved kontakt med rev, eller med døde dyr generelt, håndvask etter eventuell kontakt med rev eller eksponert hund, samt håndvask før måltider, og etter opphold i utsatte områder ved Grumant, sier Jenssen.

Han viser til kilder fra Norsk Polaringstitutt og Veterinærinstituttet som forteller at et stort antall mennesker ble sjekket for sykdommen i 1999. To forskere, som begge jobbet i utsatt område, fikk påvist antistoffer i blodet.

Overvåkes ikke
Det er ikke ført kontroll med forekomsten av parasitten på Svalbard.

Seksjonssjef Hilde Haug i Mattilsynet for Troms og Svalbard forteller at overvåkningsprogrammer i deres regi i stor grad er styrt av EU-regelverk.

– Overvåkningsprogrammene har vi i stor grad for å vise hvilke dyresykdommer vi ikke har på fastlandet. Dette er vesentlig dersom vi skal kunne sette dyrehelsemessige krav ved innførsel av dyr fra mer sykdomsbelastede områder. Siden man vet at det er parasitt på Svalbard, tar man forholdsregler i forhold til det. Det viktigste er at folk opptrer hygienisk forsvarlig når de omgås dyr, sier hun.

Se bildet større

Heidi Enemark er veterinær og forsker i parasittologi. I forrige uke pakket hun avføringsprøver fra hund i Longyearbyen. Forskerne fikk med seg 62 prøver. FOTO: Fredrik Samuelsson

Echinococcus multilocularis

Også kalt revens dvergbendelmark.

Ble oppdaget ved Grumant i 1999.

Rev er vanligvis endevert, men også hund som spiser mus kan få den.

Mennesker kan smittes gjennom at de får markegg i munnen via hendener. Parasittene kan forårsake utvikling av cysteliknende svulster i forskjellige organer, vanligvis lever og hjerne.

Finnes ikke i fastlands-Norge, men forekomsten øker ellers i Europa.

Infeksjon hos mennesker er svært sjelden, også i endemiske områder, med en insidens varierende fra 0,03 til 1,2 per 100 000 innbyggere per år.

I perioden 1999-2006 ble østmarkmus på Svalbard testet. 14-51% av dem var positive for parasitten (10-80 mus testet per år).

Kilde: Folkehelseinstituttet.no

Siste nytt i Natur og miljø

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Forventet flere og større skred

Flaks gjorde at regnstormen forrige uke ikke førte til større skader. Forskerne tror at frost øverst i bakken beskyttet byen.

Tror på lovendring

Lovverket åpner ikke for folkehøgskole på Svalbard. Det vil Espen Klungseth Rotevatn gjøre noe med.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!