Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fråtset i delfiner

Forskere observerte i fjor en isbjørnhann som spiste delfinarten kvitnos, noe som ikke er observert før. Han hadde trolig fanget og drept den selv. FOTO: samuel blanc / www.sblanc.com

Isbjørnen har fått utvidet meny:

Fråtset i delfiner


Tekst:

Publisert:

Hovedføden er sel, men isbjørnen er en notorisk opportunist og spiser det den kommer over, fra skumgummien i snøskuterseter til fugleegg, reinsdyrkadavre og det meste som skyller opp på stranden.

Nå har forskere for første gang observert en helt ny art på menyen: Delfiner, nærmere bestemt kvitnos (Lagenorhynchus albirostris), ifølge en artikkel publisert i Norsk Polarinstitutts tidsskrift Polar Research.

Hendelsen fant sted i Raudfjorden på Nord-Spitsbergen 23. april i fjor.

– På sjøisen så vi en voksen hannbjørn sammen med levningene av en kvitnos. Restene av en annen kvitnos lå rundt 50 meter unna, inne på land, skriver teamet, som ble ledet av isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk polarinstitutt, i artikkelen.

Like ved det ene kadavaret observerte de et hull i isen med 60 til 75 cm i diameter.

Delfinene var etter all sannsynlighet fanget av isen, og brukte dette som pustehull.

– Vi fant ingen andre åpninger, og tror derfor at bjørnen har tatt begge to idet de skulle puste. Det er interessant med en ny art på lista over byttedyr.

Isbjørner er ikke fremmed for å spise hval dersom muligheten byr seg, og det er til nå bekreftet sju ulike arter på menyen, ifølge Aars.

To av disse, hvithval og narhval, er små nok til at bjørnen er en reell fare når de dukker opp av luftehullet i isen.

De fem siste er for store til at bjørnen kan jakte på dem, men fungerer utmerket som føde når de dør av andre årsaker.

Det spesielle er ikke at bjørnen spiser kvitnos når muligheten først byr seg, men at hvalene var så langt nord, så tidlig på året. Det har ikke vært observert før. Bakgrunnen var etter all sannsynlighet svært lite is den vinteren.

– Det var isfritt langt inn i fjordene. Det som kan ha skjedd er at hvalene fulgte åpent vann og ble fanget av is som kom drivende nordfra.

Liknende har skjedd andre steder før, og det er ikke overraskende at bjørnen tar hvalen når den først er der, sier Aars.

Bjørnemenyen vil etter alt å dømme øke i takt med klimaendringer, varmere vann, mindre sjøis rundt Svalbard og arter som dermed utvider utbredelsesområdet sitt nordover.

Aars sier det ikke vil kompenserer for mindre tilfang av hovedretten, sel.

– Bjørner er fortsatt spesialister i å fange sel. Det at det blir mindre sjøis vil fortsatt være negativt for den, sier han.

Se bildet større

Sparer til senere: Bjørnen begravde det andre, mer intakte kadaveret med snø. Dette er svært uvanlig oppførsel, ifølge forsker Jon Aars. FOTO: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Se bildet større

Hendelsen fant sted i Raudfjorden, helt nord på Spitsbergen. At kvitnoser er så langt nord, så tidlig på året, er oppsiktsvekkende, ifølge Aars. FOTO: Norsk Polarinstitutt

Siste nytt i Natur og miljø

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Forventet flere og større skred

Flaks gjorde at regnstormen forrige uke ikke førte til større skader. Forskerne tror at frost øverst i bakken beskyttet byen.

Tror på lovendring

Lovverket åpner ikke for folkehøgskole på Svalbard. Det vil Espen Klungseth Rotevatn gjøre noe med.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!