Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fjæreplytten «V3V» flyr for forskningen

Fjæreplytten veien 62 gram. FOTO: Ole Magnus Rapp

Fjæreplytten «V3V» flyr for forskningen

Løslatt av selveste sysselmannen.

Tekst:

Publisert:

En 62 gram tung hann fikk nylig merket «V3V» og grønt flagg som viser at den er merket på Svalbard. For å markere at årets merkesesong har startet, fikk sysselmann Kjerstin Askholt grundig orientering om arbeidet, og hun fikk slippe ut «sin» merkede fjæreplytt som hun ønsker å følge opp.

Fuglen forholdt seg rolig, og forsto kanskje at det var en fagmann som fanget den og satte på et fargerikt nummer. Kjell Mork Soot fra Sunnmøre Ringmerkingsgruppe vet hva han gjør etter å ha merket over 200.000 fugl.

Nettverk

Nummeret og fargekoden vil følge «plytten» livet ut, og fugleinteresserte i hele Europa observerer og rapporterer om den blir oppdaget.

– Vi samarbeider med et nettverk av interesserte i mange land. Merkekodene følger en internasjonal standard, og alle melder fra om sine observasjoner, sier Georg Bangjord i Longyearbyen feltbiologiske forening, Loff. Han er også tilknyttet Statens Naturoppsyn og har jobbet på Svalbard i mer enn 30 år.

Lette merker

Merking av fjæreplytt med nummer og farget «flagg» startet på Svalbard i 2009, og takket være denne innsatsen vet man nå betydelig mer om denne arten.

Norsk Polarinstitutt er samarbeidspartner i prosjektet, som samler inn mye ny kunnskap om mange flyvende arter. Denne typen lett merking egner seg best på små fugler, mens de større kan bære lyslogger eller GPS-sender.

Vet hvor

Fugl som er merket på Svalbard drar til en rekke ulike mål i hele Nord-Europa. Samme fugl oppsøker eksakt de samme vinter- og sommerplasser hvert år.

Av de som er merket på Svalbard, er blant annet 19 observert i Sverige, 18 i Finland, 6 i Skottland og 14 i England. To er funnet igjen på Bjørnøya, to dro til Finnmark og mange blir gjenfunnet langs kysten av Sør-Norge.

Over Finnmark

Forskerne vet nå at de som oppholder seg i Østersjøen om vinteren, flyr tvers over Finnmark på vei til og fra Svalbard. Lenge trodde svenske forskere at fuglene kom fra Sibir.

At fuglene er stasjonære og holder seg på eksakt samme sted, er kunnskap som kommer etter merkingen. At de kan bli mer enn 22 år gamle, vet man også etter merking og observasjoner fra år til år.

Forskerne vet også at enkelte «plytt» bruker under seks døgn på de 3000 kilometerne fra Nederland til Svalbard.

Heldige

– Vi er avhengig av fuglekikkere som observerer og melder fra. Her i nord er vi så heldige å ha slike som Venke Ivarrud på Unis som ser merket fugl og rapporterer. Hun tar i tillegg gode bilder, sier Bangjord og Mork Soot.

I Sjøkanten ved Longyearbyen fanges fuglene i spesielle ruser. Georg Bangsund, Kjell Mork Soot, Bjørn Frantzen og de andre fugleentusiastene vet at fjæreplytten liker seg i sjøkanten mellom flo og fjære. Her bruker den det spisse nebbet til å fange mikroskopiske smådyr, og den har pause inne på land når det er flo sjø.

Høyttalere

Fuglene lokkes til rusene av egen sang. Feltbiologene har «plytting» på Mp3 og har satt små høyttalere ved rusene.

Fjæreplyttene lander, vandrer litt langs stranda, møter et lite gjerde, følger det og kommer seg ikke ut av boksen. Herfra overtar Kjell Mork Soot. Han tar den forsiktig ut, registrerer kjønn, alder, vekt, vingelengde og nebb. Så plasseres fuglens unike nummer på foten, grønt «flagg» med hvit skrift.

Se bildet større

Fjæreplytten har fått merket «V3V» og vil bli fulgt i årene som kommer. Sysselmann Kjerstin Askholt fikk slippe fuglen, etter at Kjell Mork Soot hadde demonstrert fangst og merking. FOTO: Ole Magnus Rapp

Siste nytt i Natur og miljø

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Forventet flere og større skred

Flaks gjorde at regnstormen forrige uke ikke førte til større skader. Forskerne tror at frost øverst i bakken beskyttet byen.

Tror på lovendring

Lovverket åpner ikke for folkehøgskole på Svalbard. Det vil Espen Klungseth Rotevatn gjøre noe med.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!