Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Dette betyr at vi får en vanskeligere jobb, rett og slett

I tillegg til tellingen ble fire bjørner bedøvd og påsatt sendere på Øst-Svalbard. Her blir skallen til en av dem målt på Kongsøya. FOTO: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

Kom ikke helt i mål med isbjørntellingen:

– Dette betyr at vi får en vanskeligere jobb, rett og slett

Været ødela.

Det var knyttet meget store forventninger til toktet, som for første gang på elleve år skulle fingranske isbjørnbestanden fra Svalbard til Frans Josefs land i russisk arktis.

Slik gikk det ikke. Russerne sa «njet» og været viste seg heller ikke fra sin mest samarbeidsvillige side.

Tunge tall

– Vi hadde store problemer med forholdene, spesielt oppe i iskanten. Vi kom derfor ikke helt i mål med alt vi hadde tenkt å gjøre, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt til Svalbardposten etter det månedslange toktet på og rundt Svalbard.

– Dette betyr at vi får en vanskeligere jobb med å analysere dataene, rett og slett, sier han.

Bestandstellinger er en komplisert affære.

Forskerne flyr i rette linjer over landskapet og noterer ned avstanden til dyrene som observeres.

Ved å kverne tallene gjennom store statistikkmodeller, vil de få et mål på hvor mange dyr som befinner seg innen et område.

Men det forutsetter flyvær og god sikt.

Og det var mangelvare langs store deler av telleområdet.

– Vi fikk spesielt dårlig dekning i øst, nord for iskanten. Vi kan bruke data fra binner som har fått sendere tidligere, se hvordan de har beveget seg der oppe, og putte det inn i en modell. Men det blir en stor jobb, sier Aars.

Usikkerhet

Analysearbeidet i etterkant vil bli mer tidkrevende og vanskelig, mens det endelige tallet på antall bjørn risikerer å bli heftet ved en større usikkerhet.

Hovedformålet med årets tokt var å finne ut hvordan denne har utviklet seg siden da.

Klimaendringer og mindre sjøis påvirker dyrenes tilgang til mat og yngleplasser, men ingen vet med sikkerhet hvordan dette har slått ut på bestanden.

I 2004 ble det anslått å være mellom 1850 og 3400 bjørn i barentsbestanden. Aars vet ikke hvor nøyaktige tall de får fra årets store tokt.

– Det kan hende usikkerheten blir tilsvarende den i 2004. På øyene rundt Svalbard fikk vi veldig gode tellinger, og der blir usikkerheten liten. Oppe i isen er den betydelig, sier Aars.

– Kan dere rette det opp ved å ha nye tellinger i iskanten til neste år?

– Nei, det er vanskelig. Sannsynligvis kommer det ikke til å være samme forhold der neste sommer, med bjørner som fordeler seg annerledes omkring. Det er ikke noen gode måter å rette opp i dette. Det optimale er å dekke alle områdene på kortest mulig tid, sier han.

Vil ta tid

Totalt finnes det 20.000 til 25.000 isbjørner fordelt på 19 ulike bestander.

Det kan ta lang tid før vi finner ut hvor mange som er «våre», når det mangler data fra essesielle områder på begge sider av grensa.

Siden russerne ikke ønsket å samarbeide i prosjektet, må også antallet på og rundt Frans Josefs land anslås og utledes indirekte fra gamle tall og sporingsdata.

– Etterarbeidet kommer til å ta en del måneder, uten at jeg kan si nøyaktig hvor mange. Det hadde gått raskere om det ikke var for problemene. Vi skal sette oss ned og begynne så fort som mulig, sier Aars.

Det er høyst uklart om russerne kommer til å gjennomføre en grundig telling på eget initiativ i nærmeste framtid.

En trøst er at de observerte isbjørnene har vært i svært godt hold.

– De har vært i veldig god form, det kan jeg si med sikkerhet. Både oppe i isen og på øyene. Ved Storfjorden og på Barentsøya har de rett og slett vært feite. Forklaringen er at det har vært et godt isår, sier Aars.

Se bildet større

Isbjørnforsker Jon Aars på brua på KV «Svalbard». FOTO: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

Se bildet større

En ung hannbjørn som besøkte «Lance» i isen nord for Svalbard. FOTO: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

Siste nytt i Natur og miljø

Krevende  skredsikring

Om en måned får NVE og Longyearbyen lokalstyre overlevert skredsikringsrapporten. Det kan bety en del endringer i byen.

Stenger kulturminner

Store Norske har stengt daganlegget til Gruve 6 for all ferdsel fordi bygningsmassen kan være farlig. Nå stenger de også Gruve 1a, Gruve 2b og Gruve 5.

Hund løs siden juli

En hund kom i slutten av juli bort fra folkene sine ved Fredheim. Søndag ble den observert igjen, uten at det var mulig å fange den inn.

Søppel og skatter i Colesbukta

Barna i Polarflokken barnehage vil hindre at dyr får i seg plastikk og dør.

Skal finne søppelsynderne

Jakten har startet.

Skremmes bort fra folk

Sysselmannen har ingen strategi for håndtering av nærgående isbjørner, men vurderer hver situasjon for seg. Binna og ungen blir trolig fløyet bort om de kommer tilbake.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!