Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Starter ny overvåkning av klimatrusselen

Alle artene i en næringskjede påvirker hverandre, og alle artene i en næringskjede påvirkes av klimaendringer. Det kan føre til en dominoeffekt av konsekvenser, skriver artikkelforfatterne. FOTO: Geir Barstein

Starter ny overvåkning av klimatrusselen

Svalbard blir raskt mildere og våtere. Hva blir konsekvensene?

Svalbard blir raskt mildere og våtere. Arter og økosystemer på land vil påvirkes så mye at det er vanskelig å forutsi konsekvensene. Det langsiktige programmet COAT (Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra) er Framsenterets svar på denne utfordringen.

Det internasjonale forskersamfunnet har gjentatte ganger konkludert med at økosystembasert overvåking er nødvendig for å dokumentere virkningene av de raske klimaendringene i Arktis. Arbeidet er ressurskrevende.

Derfor er det i dag svært lite slik aktivitet i Arktis. En stor bevilgning fra Norges Forskningsråd og Tromsø forskningsstiftelse til COAT gir imidlertid Norge mulighet til å ha en ledende rolle i denne typen overvåkning.

Den nye bevilgningen gir grunnlag for å etablere forskningsinfrastruktur som vil gi forskerne nye muligheter til å oppdage og forstå konsekvensene av klimaeffektene på Svalbards landøkosystemer.

Slik kunnskap er en forutsetning for at avbøtende forvaltningstiltak kan gjøres i tide. Langsiktig overvåking er viktig for å forstå hvordan menneskelig aktivitet påvirker arter og økosystemer, og helt nødvendig fordi menneskeskapte klimaendringer ser ut til å fortsette i overskuelig framtid.

COAT er et omfattende overvåkingssystem rettet Svalbard lengst nord og Varangerhalvøya i sør. Begge steder forventes å være «hotspots» for økosystemendringer. COAT bygger på og utvider den eksisterende naturovervåkningen på Svalbard, og fokuserer på nøkkelarter i næringskjedene og hvordan deres funksjoner og innbyrdes relasjoner påvirkes av klimaendringene.

Klimaet påvirker hvert av nivåene i næringskjedene direkte ‒ fra rovdyr som fjellrev på toppen, planteetere i midten (rein, rype og gjess) og til en rekke viktig beiteplanter på bunnen av næringskjedene.

Fordi disse artene og nivåene er koplet i næringsrelasjoner (rovdyr-byttedyr og planteeter-beiteplanter) og konkurranseforhold, er mulighetene for indirekte «dominoeffekter» mange. Det gjør at den totale påvirkningen kan bli både sterkere og mer komplisert enn summen av de enkelte direkte effektene.

Derfor er en økosystembasert tilnærming til overvåkning og forskning er nødvendig. Svalbard består av store, uberørte villmarksområder med et unikt biologisk mangfold der artene har mange viktige funksjoner.

Tundraøkosystemet bidrar til å regulere det globale klimaet ved å påvirke tining av permafrost og utveksling av energi og klimagasser mellom bakke og atmosfæren. Noen dyrearter utnyttes lokalt gjennom jakt og fangst, mens alle har en egenverdi som representanter for et særegent arktisk naturmangfold.

Dette mangfoldet vil komme i fare for å bli utryddet i et mye varmere Arktis. Gjennom et omfattende planleggingsarbeid som startet i 2011, har COAT-forskerne utarbeidet og publisert en plan som utleder hva som skal overvåkes og hvordan.

Planen identifiserer arter som har en kjernefunksjon i næringsnettet, enten ved å opprettholde tundraøkosystemets generelle funksjonalitet eller spesielle tjenester de gir til lokalsamfunnet, for eksempel gjennom jakt.

For COAT Svalbard er det utledet et sett med «næringskjedemoduler» som omfatter arktiske gjess, fjellrev, svalbardrein, svalbardrype, sentrale vegetasjonstyper og beiteplanter og alle de relasjoner disse kan ha direkte eller indirekte til klima.

Innen hver av disse modulene skal det måles et sett med variabler som løpende beskriver tilstanden til artene, deres funksjoner og de egenskapene ved vær og klima som artene er mest følsomme for.

For eksempel er rype og rein som overvintrer spesielt følsomme for snø- og bakkeisforhold på vinterbeitene og hvordan disse vil utvikle seg i framtida. I leddene over og under i næringskjeden vil henholdsvis fjellrev og planter bli påvirket av endret tilgang på mat eller beitetrykk.

Derfor vil COAT intensivere måling og modellering av is og snø på tundraen. Svalbard er blant områdene på jorda der vi nå opplever de største og raskeste endringene i lufttemperatur.

Konsekvensene for økosystemenes tilstand er i dag uoversiktlige, men kan potensielt bli så dramatiske at overvåkingen må være forberedt på å justere seg raskt til de nye forholdene.

Dette vil si at den bør være «adaptiv» i sine mål, design og metoder. Adaptiv overvåking representerer et nytt paradigme der fokuset er at forskerne forløpende kan endre ståsted for å gi effektive svar på spørsmål om økosystemets tilstand.

I COAT skal de ha løpende kontakt med naturbrukere og naturforvaltere, og ta hensyn til deres behov og spørsmål. Derfor er COAT spørsmålsdrevet i hele kjeden: Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hva er konsekvensene? Finnes avbøtende tiltak? Fungerer tiltakene?

I disse dager underskriver fem sentrale institusjoner innen økosystem- og klimaforskning (Norsk Polarinstitutt, UNIS, Norsk institutt for naturforskning, UiT – Norges arktiske universitet og Meteorologisk institutt) en samarbeidsavtale som omfatter etablering av forskningsinfrastruktur for 45 millioner kroner i regi av COAT.

På Svalbard vil det etableres over en femårsperiode, slik at det påfølgende overvåkningsprogrammet kan komme i full drift fra 2021. Det vil da kreve ytterligere investeringer i bl.a. forskerårsverk.

Infrastrukturen inkluderer innkjøp av nye instrumenter og etablering av overvåkingsprotokoller for de mange tilstandsvariablene som COAT skal måle. Det skal f.eks. etableres nye systemer for løpende fotoregistering av mange tilstandsvariabler, lydsensorer som registrerer fugleaktivitet, telemetri for posisjonering av mobile arter, fjernmåling av vegetasjon, automatiske værstasjoner, temperaturloggere og målinger av snø- og bakkeisforhold.

COAT har ambisjoner om å være en pådriver for utvikling og anvendelse av ny teknologiutvikling, som gjør at klima og økosystem kan overvåkes med større oppløsning i tid og rom enn det som gjøres i dag.

Datamengdene vil bli betydelige.Et utstrakt samarbeid mellom forskere fra ulike disipliner, feltteknikere og IT-folk fra Framsenteret er nødvendig for å få alt dette på plass. Forskningen i COAT skal etterlate seg minimale fotavtrykk på miljøet. De to lokalitetene (Svalbard med Brøggerhalvøya og Nordenskiöldland og Varangerhalvøya) har allerede en velutviklet infrastruktur sammenliknet med tilsvarende steder i andre deler av Arktis.

Dette gir de beste forutsetningene for å drive intensiv forskning på bakken med et minimalt avtrykk på miljøet.

COAT baserer seg så langt det er mulig på teknikker for feltdatainnsamling som ikke direkte påvirker dyr og fugler sine levesett og har ambisjoner om å videreutvikle teknologi som gjør dette mulig. Blant annet vil bakkedata innsamlet i COAT brukes til å utvikle og kvalitetssikre framtidsrettede fjernmålingsprodukter.

Åshild Ønvik Pedersen, Eva Fuglei, Virve Ravolainen, Jack Kohler, Jean-Charles Gallet Norsk Polarinstitutt

Audun Stien, Jane U. Jepsen, Ingunn Tombre
Norsk institutt for naturforskning

Rolf A. Ims, Eeva M. Soininen, Nigel G. Yoccoz
UiT Norges arktiske universitet

Ingibjörg Svala Jónsdóttir
UNIS

Ole-Einar Tveito og Ketil Isaksen
Meteorologisk institutt

Se bildet større

Svalbard er rekordvarm.De svarte prikkene viser gjennomsnittstemperaturen midtvinters fra
tidlig 1900-tallet fram til i dag. Symbolet øverst til høyre viser forventet temperatur i 2040. FOTO: MET-REPORT 20/2015

Siste nytt i Natur og miljø

Krevende  skredsikring

Om en måned får NVE og Longyearbyen lokalstyre overlevert skredsikringsrapporten. Det kan bety en del endringer i byen.

Stenger kulturminner

Store Norske har stengt daganlegget til Gruve 6 for all ferdsel fordi bygningsmassen kan være farlig. Nå stenger de også Gruve 1a, Gruve 2b og Gruve 5.

Hund løs siden juli

En hund kom i slutten av juli bort fra folkene sine ved Fredheim. Søndag ble den observert igjen, uten at det var mulig å fange den inn.

Søppel og skatter i Colesbukta

Barna i Polarflokken barnehage vil hindre at dyr får i seg plastikk og dør.

Skal finne søppelsynderne

Jakten har startet.

Skremmes bort fra folk

Sysselmannen har ingen strategi for håndtering av nærgående isbjørner, men vurderer hver situasjon for seg. Binna og ungen blir trolig fløyet bort om de kommer tilbake.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!