Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kinesiske forskere fant farlige stoffer i reinsdyrskit

Kinesiske forskere har funnet spor etter bromerte flammehemmere i Svalbardrein. FOTO: Line Nagell Ylvisåker (arkiv)

Kinesiske forskere fant farlige stoffer i reinsdyrskit

Giftcocktailer er en av de største truslene mot dyrelivet.

Tekst:

Publisert:

En blanding av miljøgifter og klimaendringer er de største truslene for arktiske dyr og fugler. Samtidig som gamle og nye miljøgifter svekker dyrenes helse, gjør endring i klimaet at maten i havet og beitelandet endres.

Kinesiske forskere har funnet spor etter bromerte flammehemmere i svalbardrein. De har undersøkt innholdet i reinskitt, og funnet miljøgifter som kan påvirke dyrenes helse.

– Disse stoffene som skal hemme temperaturøkning i blant annet elektriske komponenter, tekstiler, isolasjon og plast, ble forbudt for ti år siden. De kommer nordover primært med luftstrømmene, sier professor Bjørn Munro Jenssen ved Ntnu og Unis.

Når kalde og varme luftstrømmer møtes deponeres miljøgiftene til planter og moser som deretter blir spist av rein.

Cocktail

Han tror neppe denne ene giften er nok til å skade reinsdyrene, men er mer bekymret for den cocktailen av ulike miljøgifter, nye og gamle, som arktiske dyr og fugler utsettes for.

– Det er funnet høye konsentrasjoner bromerte flammehemmere i ærfugl, polarlomvi og ismåke. Giftstoffene kan være årsak til at fuglenes eggeskall blir skjørere og tynnere, og dermed blir fugleungene mer utsatte, ser Munro Jenssen.

I følge miljøgiftforsker og professor Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt så finner en giftstoffer som PCB, DDT, fluorerte forbindelser og bromerte flammehemmere hos isbjørn, polarrev og flere sjøfuglarter på Svalbard.

Går til hjernen

– Normalt lagres giften i dyrenes fettlag. Når fugler for eksempel stresser med egglegging og næringssøk så tærer de på fettreservene, og giften flytter seg til andre deler av kroppen som hjernen, sier han.

Hormoner og immunsystemet påvirkes, og dermed deres avkom. Forskere har også observert at fuglenes adferd endres. Fuglene bruker mindre tid på reiret og bruker lengere tid på næringssøk som et resultat av gift-påvirkninger.

Dobbel dose

– Det som opptar oss mest akkurat nå, er at arktiske fugler og marine pattedyr blir utsatt for en dobbelteffekt; Deres liv påvirkes både av klimaendringene og av miljøgifter. Resultatet kan bli katastrofalt for enkelte arter, sier Bjørn Munro Jenssen.

Svalbardreinen kan bli svekket av giften de får i seg fra maten de spiser. De håndterer dette, men når beitene fryser, på grunn av uventet mildvær vinterstid, så opplever reinen ekstra utfordringer, som kan påvirke deres overlevelse.

– Vi ser at endring i havtemperaturen gjør at livet i havet endres. Om de viktige småfiskene ikke opptrer nær fuglefjellene i hekketiden lenger, så har sjøfuglene et kjempeproblem, sier giftforskeren. Fuglenes problemer blir ikke mindre om de fra før er svekket av menneskeskapte miljøgifter.

Kinesiske reinforskere

Kinesiske forskere i Ny-Ålesund har samlet reinsdyrskitt, og analysert denne. Deres funn er nylig publisert internasjonalt i tidsskriftet Chemosphere.

– Mengden PBDE, bromerte flammehemmere, var høyest i mose. De fant store ansamlinger av denne giften også i reinsdyrskitt, som viser at giften har gått gjennom dyret, skriver hovedforfatter Zhen Wang i publikasjonen.

– Når en organisk miljøgift først har festet seg i kroppen til et dyr, er det vanskelig å bli kvitt den, skriver forskeren.

Zhen Wang påpeker at denne giften ikke produseres lokalt. Dette er langtransporterte miljøgifter fra industrialiserte områder til verdens absolutt ytterkant som påvirker dyrelivet på Svalbard.

Siste nytt i Natur og miljø

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Forventet flere og større skred

Flaks gjorde at regnstormen forrige uke ikke førte til større skader. Forskerne tror at frost øverst i bakken beskyttet byen.

Tror på lovendring

Lovverket åpner ikke for folkehøgskole på Svalbard. Det vil Espen Klungseth Rotevatn gjøre noe med.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!