Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Verdens nordligste navle

Randi Bjørsland, Trine Karoliussen, Hilde Jørgensen og Erik Haug nyter varmen i solveggen ved Gult hus. FOTO: Eirik Palm

Verdens nordligste navle

Ny-Ålesund trekker til seg forskere og klimatopper fra hele verden. De ansatte i Kings Bay tilrettelegger for klimaforskning i verdensklasse. Og er det dugnad, da stiller alle opp. Absolutt alle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.07.2014 kl 18:57

Snøen er ennå halvannen meter dyp, men vårsola steiker mot leveggen på Gult hus. Arbeidsdagen er over og middagen spist i forskerbygda, verdens nordligste permanente bosetning, og været er altfor godt til å gå inn denne maidagen.

Randi Bjørsland, Trine Karoliussen, Hilde Jørgensen og Erik Haug har samlet seg i solveggen denne torsdagen. På bordet står det frisk hvitvin. Det er ei fin tid nå. Senere blir det «strikk og drikk» på hotellet.

– Folk samles med strikketøy og kanskje for å ta en øl, forklarer de fire, som alle jobber i Kings Bay AS; selskapet som står for drift og forvaltning av forskningsbygda Ny-Ålesund.

– Jeg er mye ute, det må man jo når man bor her. Utenom arbeidstid går tiden med til trening, turer med hunder, og skuterkjøring, framholder Randi Bjørsland, som jobber på kjøkkenet i stormessa. Bjørsland kommer fra Rena, og hadde lenge hatt en drøm om Svalbard. En stillingsannonse gjorde drømmen til virkelighet. Nå er hun en av dem som legger til rette for forskere og klimaeksperter.

Husmannskost

Kjøkkenet er også hjertet i Ny-Ålesund og det viktigste velferdstilbudet, noe de som jobber her er svært klar over.

Når det er lunsj går dørene mer eller mindre synkront opp, og gatene fylles av forskere og andre med målrettet kurs for messa.

Inne på kjøkkenet har de det travelt. De kommende dagene blir det enda travlere når deltakerne på det årlige Ny-Ålesund Symposiet skal ha bevertning. Kjøkkensjef Stefan Johansson har fordelt oppgavene, og morgenskiftet er i ferd med å avslutte dagen når lunsjen er over. Selv er han opptatt med neste dags middag; svenska raggbunkar.

– Ekte svensk husmannskost, proklamerer kjøkkensjefen mens han heller raspet potet i panne-kakerøre og steker det i panna.

– Det blir ikke så veldig mye svensk da, men svenske kjøttboller må man jo ha, framholder Johansson, som har styrt kjøkkenet med bestemt hånd i snart tre år nå. Avtalen er fire år, men om han drar tilbake til Sverige har han ennå ikke bestemt seg for.

En kost hver
Det han imidlertid vet, er at det gjelder å være kreativ. Forsyningene kommer med båt hver fjerde uke, men den store utfordringen er fra desember til april, når båtruta innstiller for vinteren. På denne tiden er det 30-40 personer å servere, men om våren og sommeren femdobles antallet.

Og de neste dagene blir det ekstra tavelt når ledende politikere, organisasjonsfolk og næringslivsfolk fra hele verden samles for å diskutere klimaendringer. Måltidene er nøye planlagt. Det er også de andre detaljene, men været kan ingen gjøre noe med. De fleste deltakerne kommer med skip, men værvarslingen er usikker i dagene før flyet med flere sentrale deltakere, blant andre lederen i FNs klimapanel Rajendra Pachauri, skal komme. Frykten er også at den 860 meter lange grusbanen skal bli bløt på grunn av tiningen.
Flyplassansvarlig Hasse Carlson myser mot himmelen. Han kan ikke garantere noe, men det er klart at det må gjøres et som gjøres kan for å få isen til å smelte og fordampe på flystripa. Søndag formiddag er Carlsson sammen med blant andre Kings Bay-direktør Ole Øiseth og sekretæren i Ny-Ålesund Symposiet, Erik Tollefsen, igang med å fjerne is på flyplassen med hver sin piasavakost. Banedekket er for bløtt til å kjøres på.

Klatrevegg
- Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på det. Du vil liksom bare tilbake.
Jørgen Strand prøver å forklare hvorfor han valgte verdens nordligste bygd etter et lengre opphold på Bjørnøya. Som kokk har han jobbet på Gardermoen, i København og i Nice.
– Jeg liker jo Arktis bedre enn Nice. Alle kjenner alle her.

Og så skjer det mye her. Ny-Ålesund er rett som det er som verdens navle å betrakte.
Mandag puster alle lettet ut. Været har spilt på lag og flyet med gjesten har landet. Ute står Pachauri ved snøskavla foran Blått hus (det heter det) og blir intervjuet. Ole Øiseth og mannskapet hans er tilbaketrukket vertskap i det verdens klimatopper starter diskusjonen om klimaendringer og tiltak. At en ny klimaavtale skal framforhandles og undertegnes i Paris i 2015, gjør årets symposium ekstra viktig. Konferansen foregår inne i gymsalen, det er ikke lov å ha utesko på inne, og de som ikke har fartstid – og dermed ikke har med egne innesko – går rundt i sokkelesten. FNs klimasjef Christina Figueres og Mexicos ex-president Felipe Calderon snakker om mål og utfordringer med klatrevegg og baskeballmål som kledelige kulisser utfra formålet med symposiet. Fra sidelinjen rapporterer journalister fra NRK, Aftenposten, Wall Street Journal og The Guardian.

Inntrykk
I mellomtiden er forskerne oppe på Zeppelinfjellet opptatt av å foreta luftmålinger. Seniorforskerne Norbert Scmidbauer og Ove Hermansen fra Norsk institutt for luftforskning (Nilu) har med seg Cattani Olivier fra franske Laboratorie des Sciences du Climat et de lÉnvironne for å inspisere Zeppelin-stasjonen.

– Det gjør inntrykk å være her, også for de andre forskerne på stasjonen, sier Ove Hermansen og viser fram utslag fra følsomme målere på anlegget: Når vindretningen er riktig (eller feil) måler de fremdeles kjemikalier fra giftene som tidligere ble brukt på bomullsmarkene i sørstatene i USA. Det er Nilu som har det vitenskaplige anvaret for en av verdens mest avanserte målestasjoner.

– Det er artig med mye folk, stråler Stefan Johansson. Mandag er det festmiddag etterfulgt av mingling i peisestua i andre etasje, før diskusjonerne i gymsalen fortsetter de neste dagene.

For Britt Elin Opseth går imidlertid oppholdet på Svalbard sakte men sikkert mot slutten.

– Det er veldig bra å være her. Det er litt forandring fra Longyearbyen, hvor jeg har bodd i fem og et halvt år og jobbet som servitør på Radisson, forteller kokken fra Ullensaker, som jobber som sommervikar.

– Jeg var her i fjor og jobbet som vikar. Får man muligheten, så gjør man jo det.

Nøkkelord

Se bildet større

Britt Elin Opseth rydder etter lunsj. Til høsten flytter hun ned til fastlandet. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Stefan Johansson har svensk på menyen, men kun raggbunkar og kjøttbullar. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Rullebanen ryddes for is med kost. Alle er med, også direktøren i Kings Bay. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Forskerne Norbert Scmidbauer, Cattani Olivier og Ove Hermansen er klare til å ta taubanen ned fra forskningsstasjonen på Zeppelinfjellet. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Deltakere fra mange land møtes på Ny-Ålesund Symposiet. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Lederen i FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, blir intervjuet før symposiet. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!