Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Urban  Tunélls  bygget bro

Urban Tunélls Klezmerband ble godt motatt i Barentsburg. Her er bandet spredt blant russiske og ukrainske verter etter konserten, som falt i god smak hos vertene. FOTO: Christopher Engås

Urban Tunélls bygget bro

De våknet opp på Grünerløkka, og endte dagen til øredøvende klappsalver fra publikum i kulturhset i Barentsburg. De frammøtte hadde droppet Putins direktetale for å høre på norsk klezmermusikk.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.02.2014 kl 15:35

– Det er nesten så jeg må klype meg selv i armen. Dette er jo nesten som en drøm, sa den klarinettspillende frontfiguren i Urban Tunnel´s Klezmerband, Morten Michelsen, etter konserten i kulturhuset i Barentsburg.

Med et godt måltid i magen, og en drøy vodka i hånda, påspandert av sine russiske og ukrainske verter, måtte han bare riste på hodet og smile litt.

Temposkifter

Urban Tunélls Klezmerband spiller klezmermusikk, ispedd elementer av jazz. Klezmermusikk var opprinnelig jødisk musikk som oppsto i Øst-Europa før 2. verdenskrig. Melodier fra liturgien i synagogene blandet seg med landenes egen folkemusikk, og man fikk melodier med bånd til både Europa, Asia og Midtøsten.

Overskudd, virtuositet, spilleglede og kreativitet preger det norske bandet, og mange lar seg imponere over de hyppige temposkiftene.

Det gjorde i alle fall våre russiske venner i Barentsburg.

Mot Putins tale

Da Polarjazz kontaktet Mich­elsen for å få Urban Tunélls Klezmerband til festivalen, fikk trommis Stig Rennestraum en ide. Han ringte til festival­ledelsen og spurte om muligheten for å spille i Barentsburg. Det ble det ei ordning på. Men på flyplassen, etter å ha reist fra Oslo, begynte enkelte å tvile på hvor lurt det var.

– Tror du det kommer så mange som ti stykker for å høre på oss? Hva slags lokale har de i Barentsburg? Eller, hva slags plass er det egentlig? Russere i en egen liten by på norsk territorium er jo ganske sprøtt. Eller?

Spørsmålene haglet da bandmedlemmene sto ved helikoptrene og ventet på å bli fløyet inn i natten. Da de kom på at konserten skulle skje akkurat samtidig som Vladimir Putin skulle tale direkte til folket i forbindelse med OL-åpningen i Sotsji, sank stemningen betraktelig.

– Vi får ta det som en jam-session, uttalte bassist Jo Skaansar da.

Sko og tvil

Med instrumentene i hånd, men ikke stort mer enn det, ble bandet fløyet direkte til Barentsburg fra ankomst Longyearbyen. Bagasjen tok festivalledelsen med seg direkte inn til byen. Faktisk forsvant litt for mye bagasje.

– Skoene mine forsvant inn til byen, og da må jeg spille i klumpete vintersko. Det føler jeg meg ikke komfortabel med. Men det kommer sikkert ikke så mange på konserten uansett, uttalte Michelsen.

Vel framme i Barentsburg ble det servert piroger og snitter. En kjapp tur gjennom museet ble etterfulgt av en times lang lydprøve.

Så begynte mer eller mindre stivpyntede innbyggere å komme inn i kulturhuset.

– Jeg tror det er om lag 40 stykker i salen, meddelte mangager Mari Michelsen mens bandet ventet på å gå ut på scenen.

– Oi. Det er slett ikke verst. Det er vi fornøyd med, repliserte bandmedlemmene tydelig inspirert av nyheten.

200 hender applauderte

Et «oi» hørtes så vidt da klezmermusikerne gikk ut på scenen også. For da satt det hundre mennesker i salen. Hundre Barentsburg-borgere hadde droppet Putins tale til verden for å se musikk de visste de ville nyte. Og midt i forsamlingen satt generalkonsul Jurij Gribkov og smilte mot bandet.

Hvert nummer av den timeslange konserten ble fulgt av lang og hjertelig applaus. Publikum lot seg spesielt imponere av trekkspiller Almir Meskovic fra Bosnia som traff dem med sitt tempospill. Det ble ekstranummer og gaveutdeling som avslutning på konserten. Også generalkonsulen ønsket å uttale seg.

– Dette var en fantastisk konsert med musikk som ligger våre hjerter nært. Det er et glimrende naboskap mellom Barentsburg og Longyearbyen, og helt fantastisk at vi kan få til ting som dette. Jeg vet at befolkningen satte stor pris på dette, sa han.

– Du hoppet over talen til president Putin for å se konserten. Er det riktig av en generalkonsul?

– Ja, jeg og mange andre gjorde det. Og det ble en god opplevelse. Men, hjertet mitt var litt hos presidenten, smilte Gribkov.

Snitzel og vodka

Etter autografskriving og et utall bilder sammen med folk, ble det middag på arbeiderkantina og tilhørende vodkaservering – på tradisjonelt vis i Barentsburg.

– Tenk at vi våknet opp på Grünerløkka i dag tidlig. Så blir vi skysset videre til en så spesiell plass som dette. Og konserten gikk jo kjempefint, slik at dette ble en kjempefin opplevelse for alle sammen, sa bandmedlemmene om hverandre, mellom vodkaglassene.

Nøkkelord

Se bildet større

Helikopterturen ble det første av mange høydepunkt for bandmedlemmene. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Jo Skaansar trakterte ståbassen til de Øst-Europeiske rytmene i klezmermusikken. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Fra venstre: Tor-Petter Aanes, Jo Skaansar, Morten Michelsen og Stig Rennestraum. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Almir Meskovic imponerte med kjappe trekkspillriff som gikk rett hjem hos publikum. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Rundt 100 foretrakk klezmermusikk framfor Putins tale under åpningen av OL. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Generalkonsul Jurij Gribkov hadde hjertet hos Putin og hans tale, men han nøt klezmermusikken til fulle. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!