Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tiril (7) og Ronja (12) har fått smaken på kald natteluft

Tiril (t.v.) og Ronja har det koselig på altanen hvor de har sovet siden i slutten av april. FOTO: Christopher Engås

Tiril (7) og Ronja (12) har fått smaken på kald natteluft

Tiril fikk lov til å overnatte på altanen 25. april i år. Siden har hun sovet der, og fått selskap av storesøster og hunden Rufus.

Det er tirsdag kveld. Gradestokken viser ti minusgrader. Rufus, familien Hermansens alaskahusky, er oppstemt. Det stunder nemlig mot hans favorittid på døgnet, som er leggetiden til yngstejenta Tiril.

Sjuåringen får hjelp av mamma Maiken Hermansen til å flytte sovepose og dyne ut på altanen i andre etasje på spisshuset i Vei 230, og inn i en slags gapahuk av presenning, med to madrasser i.

– Jeg sover så mye bedre ute enn inne, sier Tiril.

Begynte som trøst

Det var den 25. april i år, en kveld med strålende solskinn og flere minusgrader, at det hele begynte. Tiril forteller.

– Ronja hadde reist på et svømmestevne, og jeg syntes det var kjipt fordi jeg ikke fikk være med. Så foreslo mamma at hun og jeg kunne gjøre noe morsomt sammen. Hun foreslo at vi skulle sove ute på altanen, og det syntes jeg hørtes morsomt ut, sier hun.

Tiril likte seg så godt ute på altanen at hun ville ligge der noen netter til. Da storesøster kom hjem, ville også hun prøve det. Nå har det gått over sju måneder, og jentene har ikke tenkt å flytte inn med det første.

Etter hvert har det blitt både komfortabelt og koselig på altanen. Det er lagt presenning under madrassene og langs gelenderet til altanen. Over seg har jentene også fått presenning, som skal holde regn og nedbør unna nesene deres.

Kommer sjelden inn

Med unntak av perioden de var på ferie på fastlandet i sommer, har jentene overnattet på altanen siden april. Mamma Maiken kan telle på en hånd de gangene en av dem, av en eller annen grunn, har kommet inn.

– Det har vel skjedd når presenningen har blafret hardt i vinden, eller hvis Rufus har vært veldig urolig. Men jeg våkner før dem hvis det er lyder eller annet som gjør seg gjeldende nattestid, sier Maiken.

Foreldrene har soverom rett innenfor altandøra, og føler at de har bra kontroll på jentene som ligger ute.

Gode og varme

Da det å sove på altanen ble en vane, og temperaturene begynte å synke, fant Maiken noen gode soveposer som hun kjøpte på internett. I minusgradene sover jentene i soveposene, med dyner utpå det igjen. På hodet har de gode luer, og hendene er bekledd med hansker. Rufus bidrar også til at jentene holder varmen, nesten uansett temperatur.

– Problemet er snarere at de blir for varme, enn for kalde, sier Maiken som har funnet minstejenta liggende på siden av soveposen.

– Hva om temperaturen synker til minus 25 grader?

– Vi kommer til å prøve å ligge ute da også. Det er måter vi kan innrette oss slik at vi utnytter hverandres kroppsvarme i større grad enn det vi gjør nå, svarer Ronja.

Mindre sykdom

Maiken har merket flere forandringer hos døtrene siden de begynte å ligge ute.

– De har ikke vært syke siden de begynte med dette. Det har vært en og annen lett forkjølelse, men ellers ingen ting. De var mye oftere syke før, sier hun.

Og minstejenta hviler bedre i frisk luft enn inne på rommet sitt.

– Tidligere våknet Tiril grytidlig hver morgen. Det var et problem. Nå sover hun lenger, og jeg har inntrykk av at hun er mer uthvilt når dagen kommer, sier Maiken.

Ett år er målet

Søstrene er blitt enige om at målet er å sove ute på altanen i ett år, altså fram til i slutten av april neste år. Det blir selvfølgelig ikke slik at de ligger ute absolutt alle netter. Vennene til jentene kommer av og til på overnattingsbesøk, og da vil de selvfølgelig ligge ute. Siden det bare er plass til to i gapahuken på altanen, må den som ikke har besøk ligge inne.

– Jeg synes det er vanskelig å sove inne nå, sier Ronja.

– Jeg savner den friske lufta ute med en gang jeg prøver å sove innendørs. Det er bedre å både sovne og våkne når det er litt kjølig. Det siste jeg ser før jeg sovner er byen som går til ro. Og så er det vakkert å se at Longyearbyen våkner neste morgen.

Se bildet større

Alaskahuskyen Rufus overnatter alltid sammen med jentene. Han fungerer både som isbjørnvakt og som varmekilde i spesielt kalde netter. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Mamma Maiken sover rett innenfor altandøra, og har god oversikt over situasjonen for døtrene. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Tiril har ei palleseng inne på rommet sitt. Den blir ikke brukt så veldig mye. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Tiril har gjort seg klar til ei ny natt utendørs under Svalbards stjernehimmel. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Presenningen fungerer som tak for jentene. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!