Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Siste tur til Fredheiim

Svalbardposten nr. 37, 8. juni 1979. FOTO: Svalbardposten

Siste tur til Fredheiim

Fangstmannen Edvin Nøis legger ned vandringsstaven.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.07.2014 kl 10:48

Hva er det som får en snart 70 år gammel man til å reise til Svalbard på den hardeste tiden av året og deretter søke opphold på et ensomt sted inne i Sassenfjorden? Er det et ønske om å komme bort fra fastlandets mas og stress som driver ham, eller er det ungdommelig jaktinstinkt som fremdeles gjør seg gjeldende?

Vi spurte mannen som nylig foretok en slik reise, Edvin Nøis fra Andøya, men fikk ikke noe konkret svar:

– Det er bare noe som lokker og drar til alle tider, sier han på en lun måte. – Mest merker jeg det når jeg sitter hjemme på Andøya og ser ut i Nordishavet, da melder lengselen mot Svalbard seg! Men hva er det som drar mest? Nei, det kan jeg ikke forklare. Kanskje er det naturen.

Edvin Nøis, bror til den legendariske Hilmar, har mange ganger tidligere gitt etter for lengselen mot Svalbard. I alt 19 overvintringer har det blitt, det meste av denne tiden som fangstmann, men han var også i sju år tilsatt i Store Norske. Fangstmannslivet sluttet Nøis med i 1964. Nå har han imidlertid lagt sin vandringsstav igjen på Svalbard og reist til fastlandet.

– For siste gang, legger han til med et litt vemodig uttrykk.

Svalbardbasillen

Det var harde kår da Edvin Nøis og de elleve andre i søskenflokken vokste opp. De måtte således tidlig lære seg å stå på egne bein. Da Edvin i 1931 hadde gjort unna militærtjenesten satte han og en bror for første gang kursen mot Svalbard for å livberge seg av fangst. Siden har det vært håpløst å kvitte seg med svalbardbasillen, som noen og enhver kan fortelle om. Derfor ble det senere i livet mange overvintringer for Edvin Nøis.

– Men det var lite å tjene på fangstlivet, forteller Nøis. – Vi greide så vidt å tjene til ny proviant foran neste fangstsesong! Hardt var det også, turer på ti-tolv timer for dagen var ikke uvanlig, sier den tidligere fangstmannen fra Andøya.

Fangsthyttene som ble benyttet lå spredd, men flest overvintringer har Nøis i Fredheim, hytta som Hilmar fikk bygget i 1924/25.

Krig
Edvin Nøis har mange historier å fortelle fra sin tid som fangstmann på Svalbard. Men han har også opplevd Svalbard i krigstid. Først ble han evakuert herfra til Skottland i september 1941, men kom tilbake i mai 1942. Da var han med i Frithamn-ekspedisjonen som kom fra England med «Isbjørn» og «Selis», og som senere ble senket i Grønfjorden. 13 mann omkom under dette angrepet.

Selv om Edvin Nøis tidligere har opplevd mange harde vintrer på Svalbard, kan han ikke huske noen vinter som var så hard som i år. Spesielt synes han vinden var ekstrem de to månedene han lå inne i Sassen, og han kan ikke erindre at hytta noen gang før har ristet på seg av vindkastene. Sterk kulde og mye is var det også. Han kom til Fredheim 23. februrar, men først den 5. mars var været såpass at han kunne komme seg ut litt. I mellomtiden hadde han beskjeftiget seg med å gjøre rent inne i hytten slik at han kunne ta imot gjester.

Og gjester har det sannelig ikke manglet for Edvin Nøis i Fredheim denne vinteren. En søndag var det i alt 35 mennesker som besøkte den tidligere fangstmannen, den yngste av disse var to år.

Lite liv
Ellers forteller Nøis at han er overrasket over at det var så lite vilt å se i år. Bare tre ryper fikk han tatt under oppholdet i Sassen, så de 100 haglpatronene han hadde medbrakt fikk han ikke bruk for. Ellers ble Nøis god venn med en reinkalv som til slutt var så tam at den spiste av hånden hans. Isbjørnbesøk hadde han også, og flere ganger hendte det at disse faktisk strøk seg langs hytteveggen.

På spørsmål fra oss om det ikke ble stusselig å være alene inne i Sassen, forsikrer Edvin Nøis om at han ikke kjedet eg en dag. Han leste mye, gikk turer og hogget ved.

– Og selv om jeg ikke er noen kar til å synge, så hendte det rett som det var at jeg sang.
Når dette leses har fangstmannen Edvin Nøis forlatt Svalbard. For siste gang, mener han selv.

Men etter å ha sittet flere timer og hørt den snart 70 år gamle fangstmannen fortelle, har vi liten tro på at han greier å stå imot når lengselen mot Svalbard til neste år setter inn for fullt.


Artikkelen sto på trykk i Svalbardposten nr. 37, 8. juni 1979.

Nøkkelord

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!