Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Prinsessa av Sassen Bay

Else-Marie Nøis (74) besøkte nylig sine barndoms trakter på Fredheim ved Tempelfjorden, blant annet sammen med kulturminnerådgiver Hans Olav Stegarud fra Sysselmannen. FOTO: Ole Magnus Rapp

Prinsessa av Sassen Bay

Tilbake på sitt barndoms paradis Fredheim er Else-Marie Nøis (74) full av hyggelige minner.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.04.2016 kl 09:38

Flere lange somre oppholdt hun seg her sammen med mamma Helfrid og pappa Hilmar Nøis, begge legender i Svalbards fangsthistorie, han kjent som Kongen av Sassen Bay.

Hilmar hadde 38 overvintringer bak seg fra han kom opp første gang som 18 åring, til han reiste ned for siste gang i 1963, 72 år gammel.

Syv vintre var han og kona Helfrid sammen på Fredheim i Tempelfjorden.

– Pappa var bare snill. Det var mamma også, men mer bestemt. Vi var mye alene i Norge mens pappa var på fangst, og mamma lærte meg alt jeg kan i dag, sier Else-Marie Nøis.

Hun er lykkelig for at Sysselmannen har tatt vare på den vakre fangststasjonen som faren var med på å bygge i 1927.

I fjor ble dette kulturminnet flyttet fra en usikker tilværelse ved sjøen, opp til en høyde der flaggstangen sto fra før.

– Jeg er veldig glad på vegne av pappa at Fredheim ble flyttet. Jeg kjenner mye igjen, og noe er forandret, sier 74 åringen.

Se bildet større

Else-Marie hadde sydd nye kjøkkengardiner, og fikk hjelp av sysselmann Kjerstin Askholt til å henge dem opp. FOTO: Ole Magnus Rapp

Barndomsminner

11 år gammel kom hun for første gang til Fredheim, og husker sommeren som et eneste langt eventyr. Pappa Hilmar hadde leid en selfangstskute for å samle rekvedstokker som Store Norske hadde bruk for til kullgruvene. Mamma Helfrid var med som kokke om bord, og de saumfarte hver fjord og krig langs hele vestkysten.

På høsten dro de hjem, og det skulle ta åtte år før hun så faren igjen. Hver jul kom det telegram fra ham send via Sysselmannen. Det lød enkelt og greit «Alt vel. Hilmar»

– Den sommeren jeg fylte 18 sa jeg til mamma at vi måtte dra nordover for å besøke ham. Det ble en ny flott sommer i Fredheim, som og jeg feiret min 18 års dag der med mammas bløtkake og en stolt pappa, minnes hun.

Naturekspert

Elise Marie er imponert over hvor godt foreldrene utfylte hverandre. Mamma var dyktig på sjøen, hun kjente strøm og bølger, og kunne ta robåten trygt inn i den vanskelige havna øst for Fredheim. Hun sydde og strikket, lappet og ordnet. Helfrid tilberedte de lekreste retter av rype og rein. Lukten av ferske boller hang over Sassen-området.

Faren Hilmar husker hun som en ekspert på natur og klimatiske utfordringer.

Han kjørte hundespann som få andre, mestret de lumske isbreene og var aldri hverken usikker eller redd.

Hilmar Nøis bygde og røktet på det meste opptil 400 revefeller, og han fangstet over hele det nordlige Svalbard. Han bygde eller reparerte ca. 40 fangsthytter og bistasjoner, og eide ca. 25 av dem. To sesonger deltok han og hundespannet i omfattende redningsoperasjoner.

Se bildet større

Else-Marie hadde sydd nye kjøkkengardiner, og fikk hjelp av sysselmann Kjerstin Askholt til å henge dem opp. FOTO: Ole Magnus Rapp

Hytter for alle

Da Nøis avsluttet et langt fangstmannsliv var Nøis opptatt av at Svalbards befolkning skulle få glede av hans hytter, og solgte alle 25, inkludert Fredheim, til Staten for 5000 kroner.

– Blant de mange tingene jeg har tatt med meg fra mamma og pappa er at man aldri skal gi seg, og at det alltid finnes en mulighet, sier hun.

Gitt seg har hun heller ikke. Fortsatt er 74 åringen i jobb i hjemmesykepleien i Bodø, og polarhunden Laika er en trofast følgesvenn.

– Fantastisk

I stua på Fredheim er det duket til fest når Else Marie kommer sammen med Sysselmann Kjerstin Askholt, kulturminnerådgiver Hans Olav Stegarud og andre inviterte gjester. Feltinspektørene Egil Movik og Kjell Arne Lundin har Fredheim som base denne våren, og skjønner godt at ekteparet Nøis regnet stedet som et arktisk paradis.

– Og sitte ved husveggen å se rett over fjorden mot Tempelet, eller innover mot breene er bare fantastisk. Nå ser vi frem til at årets liv i fuglefjellet her like ved skal starte, sier Movik.

Begeistret

Else Marie uttrykker stor begeistring for kulturminnerådgiver Hans Olav Stegarud.

– Du er veldig lik pappa i yngre år, bare litt større. En mann som deg kunne jeg godt ha fridd til, hadde jeg vært litt yngre, smiler hun og kjempen Stegarud rødmer kledelig.

Nøis er også begeistret for arbeidet Stegarud ledet med å flytte bygningene, så de ikke ble erodert til havs. Hun er også glad for arbeidet Sysselmann Kjerstin Askholt leder med å ta vare på Svalbard-naturen.

– Jeg er veldig opptatt av ville dyr og fugler og er glad i naturen, og husker så godt et yrende liv av sel, rype, gås, snøspurv, rein, rev, terner og annen sjøfugl. Kun en ting så jeg aldri i levende live; Isbjørn, sier hun.

– Levende penger

Pappa Hilmar ikke bare så isbjørn, han felte dem også. Ca. 300 skinn leverte Nøis til skinnauksjonene.

I tillegg til tusenvis av reveskinn.

Gjennom sine 38 sesonger felte han også et høyt antall rein til eget bruk, samt ryper og gås. Sel ble brukt til hundemat.

Mamma Helfrid lærte seg aldri å bruke skytevåpen, og noen ganger ergret hun seg over det.

– Ved en anledning da mamma var alene i tre uker her mens pappa var på fangst, passerte en stor isbjørn like ved. Mamma sa: «Det var penger som gikk levende forbi», minnes datteren.

Ferske brød

Moren satte også sitt preg på Villa Fredheim. Her var gardiner, blomster og ferske bakervarer til enhver tid.

Da man skulle flytte hytta viste det seg at et nytt gulv var lagt samme år om Hilmar og Heldrid giftet seg.

Et lag avis er lagt mellom, og man er sikker på at Hilmar ville imponere fruen med mindre gulvtrekk.

Under hyggelig prat i stua på Fredheim uttrykte Else-Marie stor glede over sine foreldre.

– I 1941 ble de evakuert fra Svalbard og dro til Skottland. Her fant de meg, tre måneder gammel, og tok meg til seg. Noe bedre liv enn sammen med dem kunne jeg aldri ha fått, sier hun.

Gardiner og gevær

Else-Marie gjør også sitt for at Fredheim skal fremstå slik stedet var.

Som en gave hadde hun selv sydd nye kjøkkengardiner, duker og pyte-hånduk, i samme stil som moren ville ha likt.

Kjerstin Askholt hjalp til med å henge dem opp.

74 åringen hadde også med Hilmar Nøis sitt første gevær, en Krag fra 1910, som ble gitt i gave til Svalbard museum.

Elise Marie har også en klar beskjed til Sysselmannen angående Fredheim:

– Det var et tilbygg på sjøsiden, en platting med bord og plankegjerde rundt.

– Mamma, pappa og jeg hadde mange hyggelige stunder der. Er det mulig bør den gjenoppbygges, sier hun.

Nøkkelord

Se bildet større

Hilmar Nøis – kongen av Sassen – hadde 38 overvintringer bak seg på Svalbard. FOTO: Ole Magnus Rapp

Siste nytt i Magasin

Den største gaven veier ni tonn

100- og 50-års jubileene i Ny-Ålesund skal feires fire dager til ende, minst. En av gavene veier ni tonn.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

O jul med din glede…

Snøen og julestemninga kom akkurat i tide til første søndag i advent.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!