Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Slår an juletonen for isolerte bosettinger

Høy stemning mellom norske og polske beboere i Arktis. Randi Margrethe Mathiasdatter Larsen tok gitaren fatt og det ble allsang fra både polakker og nordmenn. Bak f.v. Adam Aziewicz, Krysztof Gadbiec, Magdalena Bloch, Wojciech Mateja, Piotr Tepokowski og Edward Taszyca. FOTO: Christopher Engås

Slår an juletonen for isolerte bosettinger

Julebesøk-tradisjonen er populær, både hos sysselmannen og hos de som får besøk.

På den polske forskningsstasjonen i Hornsund på Svalbard er det hektisk aktivitet. Mannskapet på ti gjør i stand til et av årets absolutte høydepunkt, julebesøket til Sysselmannen på Svalbard. I den langstrakte bygningen, som ble påbegynt i 1957, stelles det med rydding og ikke minst med godsaker. Besøket skal tas imot på beste vis.

– Alle får sine oppgaver i forkant av julebesøket. Noen rydder, mens andre står for maten. Andre igjen planlegger å guide besøket gjennom stasjonen vår. Du kan si at alt planlegges nøye, for dette er viktig for oss, sier stasjonssjef Andrzej Arazny.

Viktig oppgave

I 1976 fikk Sysselmannen sitt første helikopter. Fra da av har det vært vanlig med julebesøk til bosettingene av en delegasjon fra det offisielle Norge. Sysselmann Odd Olsen Ingerø er ikke med på årets besøk til Hornsund, men har mange slike turer bak seg. Han nøler ikke med å beskrive titten innom bosettingene, enten det er Harald Soleim på Kapp Wijk, de som bor i Ny-Ålesund eller de forskjellige som har hatt tilhold på ulike fangststasjoner, som noe av det hyggeligste med jobben. Det er også en plikt.

– Sysselmannen skal besøke bosettingene ved anledning, det er en del av arbeidsoppgavene våre. Fra gammelt av utviklet julebesøkene seg ut fra et behov for post og forsyninger, og det er fortsatt en del av det vi hjelper med når vi drar ut. Men i dag er det mye sosialt, og det er uten unntak hyggelig å treffe de menneskene som overvintrer andre steder på Svalbard, sier han.

Rutineliv

Følelsen til Ingerø er gjensidig. Polakkene i Hornsund dekker på med all verdens lekkerbiskener i form av polsk bakverk og sjokolade. Brus, øl og en del sterkere varer er det heller ikke mangel på. Stasjonens mannskap kler seg i identiske gensere foran besøket som betyr så mye.

Mekaniker Konrad Dobrzynski har sin første overvintring i Hornsund og forteller om sine arbeidsdager, og hvorfor det er så kjekt med besøk.

– Mange av mine kolleger er forskere og meteorologer, og de har faste arbeidsoppdrag de utfører hele tiden. Mekanikerjobben er mer variert, selv om alt blir rutine etter en stund, sier han.

Dobrzynski må sørge for at aggregatene til stasjonen går til enhver tid. Han passer på at tilgangen på ferskvann er der, og det består i å hente is som smeltes i et stort kar og pumpes inn i stasjonen. Han må også reparere utstyr som går i stykker, og det er ikke alltid like enkelt.

– Vi har 16 snøskutere på stasjonen, der noen er i bedre stand enn andre. Hodepinen min nå er at en av dem har havarert på Fuglebreen. Det er alt for kaldt til å reparere den der den står. Jeg må vente til det blir føre for å slepe den tilbake til stasjonen, sier Dobrzynski.

Avbrudd

Stasjonssjef Andrzei Arazny supplerer mekanikerens skildring av livet på stasjonen.

– Det er ikke bare kjedelige rutiner. Hver tredje dag går vi runder for å sjekke måleinstrumenter ute i terrenget, og hver 14. dag tar vi en såkalt storrunde, der de instrumentene som ligger lengst unna blir sjekket, sier han.

– Men fra oktober til april ser vi stort sett ikke andre enn hverandre. Det er en av grunnene til at det er så kjekt med Sysselmannens besøk, legger Arazny til og får samtykkende nikk fra mekanikeren.

Varm velkomst

Seks stasjonsmedlemmer, med lederen fremst, står på rekke i matchende jakker når delegasjonen fra Sysselmannen lander ved drivstoffdepotet i Hornsund. Ut stiger vikarprest i Longyearbyen Dag Aakre, kateket Randi Margrethe Mathiasdatter Larsen, katolsk prest Marek Michalski, assisterende sysselmann Jens Olav Sæter, IT mann hos Sysselmannen Jan Are Otnes og sysselmannsførstebetjentene Arild Lyssand og Irene Sætermoen.

Smilene sitter svært løst hos alle, særlig hos polakkene.

– Nice to see you. Welcome to us here in Hornsund. Ah, you were here last year as well, sier Arazny til Arild Lyssand som nikker bekreftende.

Lyssand tar sikkerheten først, og spør om det er observert isbjørn i nærheten. Han får et negativt svar, og beholder derfor våpenet i etuiet når delegasjonen går fra helikopteret til stasjonsbygningen.

Forbrødring

Mens besøket smaker på nesten alle godsakene, sitter praten løst. De som ikke har vært på stasjonen før, får en omvisning av mekaniker Dobrzynski. Etter en halvtime er det på tide å dra ut til det katolske korset og alteret i strandkanten på Wilczekodden. Få er mer katolske enn polakkene, og det betyr mye for dem å få prest Marek Michalski på besøk et par ganger i året.

– For oss gir det sjelefred å ha en messe og få velsignelse, også her i Hornsund. Selv om det er ei stund til jul, gir det oss julestemning, sier stasjonsleder Arazny.

Mot slutten av messen overtar Aakre og framfører en liturgisk lovsang i norsk tradisjon.

– Vi kommer fra forskjellige kirkesamfunn, men likevel er det mye mer som binder oss sammen enn som gjør oss forskjellige, sier Aakre direkte til polakkene i sin tale etterpå.

Følelser

Mellom et vell av utsøkte varmretter, skryter besøket til vertskapet og hverandre av maten. Så utveksles gaver, og taler. Og kateket Larsen henter gitaren som står i et hjørne. Sysselmannens folk synger norske julesanger, og polakkene framfører deler av sin musikktradisjon rundt høytiden.

Når det er tid for besøket å dra hjem, blir man innstendig bedt om å bli værende litt lenger.

– Slik er det alltid. Man føler seg litt trist når man forlater de man har besøkt, og kanskje spesielt polakkene i Hornsund, sier Arild Lyssand.

Sysselmann Odd Olsen Ingerø bekrefter dette, men vil ikke trekke fram noen favoritt.

– Det er alltid hyggelig å besøke Hornsund, men det er også en god opplevelse å besøke andre steder på Svalbard – for både stedene og folkene er så forskjellige. Personlig får jeg mye igjen for å besøke Harald Soleim på Kapp Wijk. Han har et spesielt liv som jeg finner fascinerende, sier Ingerø.

Nøkkelord

Se bildet større

De er isolert fra oktober til april, og setter stor pris på julebesøkene. Bak f.v. Witold Kaszkin, Joanna Perchaluk, Magdalena Bloch, Konrad Dobrzynski, Andrzej Arazny, Krysztof Gladbiec, Edward Taszyca, Adam Aziewicz. Foran: Wojciech Mateja og Piotr Tepkowski. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Assisterende sysselmann Jens Olav Sæter overekker gaver til stasjonsleder Andrzej Arazny. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Prest Marek Michalskis katolske messe i det fri er stemningsfull, og gjør godt for de ti stasjonsmedlemmene. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Den polske forskningsstasjonen i Hornsund kan trygt sies å være en spesiell plass å dra på julebesøk til. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!