Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Mistet broren i gruva

Brødrene Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir i en gruveulykke i 1991. Nå er et minnesmerke kommet opp i Longyearbyen. FOTO: Hilde Røsvik

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Tekst:

Publisert:

Geir Arne Jakobsen var bare 24 år da han mistet livet i Gruve 3. At det nå endelig kommer opp et minnesmerke setter brødrene stor pris på.

– Det er både godt og vemodig. Selv om det er 25 år siden ulykken, så sitter det like friskt i hjertet som den gangen. Det er godt å få et minnesmerke. Et sted der vi kan markere og minnes, sier storebror Frank Robert Jakobsen.

Gruvefamilie
Han har tidligere jobbet 20 år i Store Norske og kjenner selskapet godt både som gruvearbeider, ingeniør og senere som logistikksjef. Faren Leif Jakobsen jobbet som stiger fram til 1994 og broren Bent har fremdeles arbeidsplassen sin i Store Norske.

Frank Robert Jakobsen har også selv vært med på flere av episodene der folk har omkommet.

I talen under avdukingen av minnesmerket fortalte han om den største eksplosjonen i Store Norske sin historie som tok flest liv. Det var den 3. januar 1920. Da gikk 34 mann på kveldsskift i Gruve 1. Ingen visste da at et lite gnist skulle ta 26 liv denne dramatiske kvelden og at bare åtte skulle overleve natten.

71 år fram i tid er det hans egen familie som rammes av en tragedie.

Ulykken
Broren Geir var på jobb som rasmann den 31. mai 1991. Ulykken skjedde da han skulle slå ned ett av stemplene. Da løsnet det en stor steinblokk på 150 tonn og reiv ned stemplene som han lå under.

Frank forteller: ‹‹Det var fredags ettermiddag og jeg var en snartur innom foreldrene mine. Telefonen ringer og min mor tar den. Hun ser på meg og sier: Det er far din og han vil snakke med deg. Jeg tar telefonen og han sier: Det har skjedd en ulykke på strossa. Det er blokkfall og det er Geir. Det er alvorlig. ››

Frank kjører opp til Gruve 3 og da han kommer frem til ulykkesstedet kommer legen krypende ut av strossa. Han sier at han ikke kan erklære Geir død, men at det er umulig å overleve noe slikt.

Hjemme satt hele familien og Geirs samboer i sjokk. Det utenkelige hadde hendt. I løpet av sekunder tok ei steinblokk på mer enn hundre tonn nok et liv i gruva.

Åpne om ulykken
Familien klandrer ingen etter ulykken. De mener det var uheldige omstendigheter og geologi som var årsaken.

– Jeg jobbet som gruveingeniør og visste hva som hadde skjedd og at ingen kunne lastes. Det var heller ingen brudd på sikkerhetsforskrifter eller andre feil som ble gjort, forteller storebroren Frank Robert Jakobsen.

Det gjorde det lettere å leve med ulykken i ettertid.

– Livet blir aldri det samme etter noe slikt. Men vi har vært åpne og snakket om ulykken i ettertid. Det har gjort det lettere å bære, sier han.

Broren ligger nå begravet i Sørreisa kommune i Troms.

Engasjert
Storebror forteller om broren Geir som en aktiv gutt i ungdomsmiljøet i byen. Han drev både med film, dykking, spilte i band og drev med kamsport.

– Han var veldig engasjert og utadvendt.

Han husker tilbake til kvelden da ulykken hadde skjedd og hvordan stua og huset ble fylt av ungdommer, venner og kollegaer.

– Det er veldig bra at det nå kommer opp et minnesmerke. Det er også på høy tid. I tidligere tider var ikke ulykkene noe tema det ble snakket om, forteller han.

Av de 124 som har mistet livet under arbeid for Store Norske, var det over 100 som mistet livet de første 50 årene. Etter hvert ble det jobbet mye mer med sikkerhet, rutiner og utstyr. Nå er det mer enn ti år siden siste dødsulykke, det var i 2005.

I komiteen
Frank Robert Jakobsen har vært med i komiteen som har jobbet med å få på plass et minnesmerke. Han har hatt ansvar for å kvalitetssikre navnene på listene og vært nødt til å bruke både statsarkivet og rapporter hos Store Norske i arbeidet. Det viste seg nemlig at flere av de unge gruvearbeiderne hadde bløffet på alderen for å få jobb. Det har gjort jobben ekstra krevende. Jakobsen forteller at han har brukt mye tid på å gå gjennom kirkebøker og personalarkiv slik at alt skulle bli rett.

Det er bare de som har omkommet på jobb for Store Norske som er listet opp på minnesmerket.

Minnesmerket
Utformingen av selve minnesmerket er besluttet av komiteen i Store Norske som har jobbet med dette det siste året. Minnesmerket er en stålbauta med plater i cortenstål. Det er firmaet Skiltgravering AS i Sande i Vestfold som har levert den.

Monumentet er 2,4 meter høyt og 1,5 meter bredt og 15 centimeter i dybde. Det veier nærmere ett tonn. Bautaen er festet med bolter som er boret ned i et betongelement som stod der fra før.

Eiendomssjef i Store Norske, Sveinung Lystrup Thesen, sier at de har hatt ulike alternativer til plassering, men at området nedenfor Guve 1a har vært det foretrukne alternativet. Han er glad for at Riksantikvaren, Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre har vært positive i prosessen og at de har tillatt å sette opp monumentet i vernet kulturminneområde.

– Vi ønsket å ha det på den siden av Longyearbyen i forbindelse med Gruve 1a der den største ulykken var. Der står det fint med tilstrekkelig rom rundt seg, sier Lystrup Thesen om bautaen som står omtrent 30 meter fra veien.

Frank Robert Jakobsen er også godt fornøyd med plasseringen.

– Minnesmerket har fått en verdig og god plassering i et område med mye historie, mener han.

Minnesmerket kommer til å se rustet og værbitt ut.

– Vi hadde et ønske om at det skulle være enkelt og uttrykksfullt. Det skal stå i naturen med ur rundt og får etter hvert et røft og industrielt preg, sier Thesen.

Nøkkelord

Se bildet større

124 navn er gravert inn i bautaen. Alle har mistet livet på jobb for Store Norske. Brødrene Frank Robert (nærmest) og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen. Han ble født på Svalbard og er den eneste som har hjemsted Longyearbyen. FOTO: Hilde Røsvik

Se bildet større

Det ett tonn tunge minnesmerket løftes på plass. FOTO: Frank Robert Jakobsen

Se bildet større

Forsiden av Svalbardposten 7. juni 1991. FOTO: Faksimile Svalbardposten.

Siste nytt i Magasin

20 festivaler unnagjort - og flere blir det

Polarjazzen gjennomført med suksess - igjen.

Gleder seg til å ta fatt

Mandag kom den nye administrasjonssjefen til byen. Hun skal lede 250 ansatte i Longyearbyen lokalstyre.

50 aktive år med jakt- og fiske-glede

Hadde Jeger og fisk i 1984 fått bestemme, ville det i dag vært hare på Svalbard og isbjørnjakt.

 
Hjertelig møte med mye latter og noen utvalgte google-ord

Ortodoks julefeiring i Barentsburg.

Året som gikk

2016 i Arktis, punktvis.

Fortsatt uenig om hvem som kom først

Norge og Russland ikke enige om historien på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!