Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Neglelakk? – Nei takk!

Camilla Dokken har valgt lærlingetilværelsen i Gruve 7 som eneste jente. Hun trives, men skulle gjerne hatt selskap av flere jenter. FOTO: Christopher Engås

Neglelakk? – Nei takk!

Camilla ville bli maskinfører, og deretter skytebas. Så fikk hun sjansen som gruvelærling i Store Norske.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.10.2014 kl 10:49

Høsten har festet sitt kalde grep rundt daganlegget til Gruve 7. Inne i lunsjrommet er det mange karer med sotete ansikt og hender som vil ha ordet. Det er blitt så mange turister på veiene, klager en sjåfør. En annen snakker om hvor godt det er å jobbe i Gruve 7, etter mange år med ukependling til og fra Svea.

Mellom karene sitter ei jente. Camilla Dokken er ennå ikke fylt 18 år, og i gang med sitt første år som lærling i Store Norske.

– Jeg føler at jeg blir behandlet likt med alle andre, sier hun, og får med en gang nikkende tilrop fra kollegene.

– Når man jobber i gruva, spiller det ingen rolle om man sitter eller står og pisser, kommer det fra en røslig kar med tannpirkeren skjevt i munnviken, før han fortsetter med en samtale i ei annen retning i lunsjrommet.

Bolteriggen
Den pælestøttede tunnelen omslutter bilen, idet den forsvinner fra neonlysene i daganlegget. To karer foran, Camilla og en kar til i baksetet. Målet er en bolterigg i et tverrslag noen kilometer inn i gruva. Karene dominerer praten i bilen.

Vi får høre om vanninntrengningen i fjor, da man måtte bruke båt for å forsere enkelte partier i fjellet, og om tiltak som er satt i verk for å forhindre at arbeidslagene kjører for fort inn i gruvegangene.

Etter et kvarter med kjøring parkeres bilen, og gjengen inntar en «Ohlemann», det lave kjøretøyet beregnet for kjøring inne i gruvegangene. Selv i liggende stilling må vi dukke under diverse installasjoner i hengen, før vi kommer fram til målet innerst i stollen.

– Det er her på bolteriggen jeg har jobbet så langt i lærlinge­tiden min, sier Camilla idet hun fester støvmasken og brillene skikkelig.

Sammen med Guttorm Wilhelmsen skal hun nå sikre ferdig en stoll ved å sette lange bolter inn i hengen.

Hang med pappa
Camilla Dokken er fra Sør-Aurdal kommune i Valdres. Som barn lekte hun med dukker sammen med andre jenter. Men det var ikke de typiske jentetingene som opptok henne mest.

– Jeg syntes alltid det var mye morsommere å være ute og kjøre traktor sammen med pappa, og jeg har vært veldig mye sammen med ham i oppveksten. Han er maskinfører, og det var det jeg også hadde lyst til å slå meg inn på, forteller hun.

Hun får nærmest brekningsfornemmelser når journalisten spør om hun noen gang har vurdert kontorarbeid.

– Jeg liker å være der det skjer noe, sier Camilla.

Maskinførerutdanninga skulle hun gjøre på Valdres videregående skole, hvor hun startet på bygg- og anleggsteknikk for over to år siden.

Skytebas
Underveis i utdanningsløpet skjedde det med Camilla som ofte skjer med unge mennesker: De endrer interessefelt, og korrigerer kursen.

– Jeg fikk lyst til å bli skytebas. Igjen, jeg liker å være der det skjer noe, og jeg syntes det hørtes spennende ut, sier Camilla som begynte på VG2 ved Våler videregående skole, med fordypning i fjell- og bergverk.

Så kom Knut Sørensen i Store Norske og holdt et foredrag om virksomheten til selskapet på Svalbard.

– Han fortalte om stedet og om virksomheten, og jeg syntes med en gang det hørtes spennende ut. Ikke bare jobben, men det å komme seg bort og prøve noe nytt, var også forlokkende, sier Camilla som ser for seg at det blir fagbrev om halvannet år.

Men først skal hun gjennom de obligatoriske postene i gruvene på Svalbard, inkludert en lang periode i Svea.

Får skryt
Under kyndig veiledning av Guttorm Wilhelmsen manøvrerer Camilla bolteriggen og setter bolter i hengen med varsom hånd. Wilhelmsen skryter av sin arbeidskamerat, som ikke tar noen snarveier.

– Man skal ikke snakke om forskjeller, egentlig. For dette arbeidet kan jenter gjøre like godt som gutter. Men Camilla er flink, og min erfaring er at jenter generelt er litt mer forsiktige enn gutta. Det kan lønne seg i denne typen sikringsarbeid, siden man ikke ødelegger så mye utstyr på den måten, sier han.

En diamantspiss på en bolt koster om lag 2.000 kroner. Forsiktighet gjør at man brekker færre bolter, og mister færre av de dyrebare spissene i berget.

Ingen neglelakk!
Camilla vil bli behandlet som «en av gutta», og mener så langt at hun har blitt det også. Det er ikke noe hun ikke har klart å gjøre, og det blir det ikke heller, mener kollegene. Men hun opplever noen små problemer som hennes arbeidskamerater ikke plages med.

– Jeg ønsker å ha langt hår, men det vil liksom ikke bli så langt. Det verste er ikke at man blir skitten i håret, men at det floker seg så fryktelig til tider, sier hun.

– Hva med å bruke neglelakk når hendene bærer preg av at du arbeider i ei kullgruve?

– Nei, takk. Jeg ville plagdes enda mer med å bruke neglelakk enn å ha skitne hender. Det ligger ikke for meg, sier hun bestemt.

Gjerne flere
Under flyttingen av bolte­riggen, blir Camilla sittende på kne og vente mens hun puster litt ut. Det knaker litt i fjellet, men det plager ikke 17-åringen i det hele tatt. Med sine 1,60 på strømpelesten passer hun perfekt inn i fløtstykkelsen i Gruve 7.

At hun får oppmerksomhet i media fordi hun er jente i et mannsdominert gruvemiljø gjør henne ingen ting.

– Det er egentlig bare fint. Kanskje flere jenter kan forsøke seg i bransjen, sier hun.

– Blir det litt ensomt?

– Nei. Det er et veldig fint miljø i selskapet og i Gruve 7, og guttene er greie. Men det hadde likevel vært fint med ei jente til, sier hun.

Nøkkelord

Se bildet større

Camilla trives der "noe skjer". I Gruve 7 får hun utfordringer og samhold med gode arbeidskolleger. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Siden hun startet som lærling i Gruve 7, har Camilla jobbet på bolteriggen med å sikre hengen. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Camilla trer en bolt til i riggen, som så bores inn og festes i hengen. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

liker å jobbe med Camilla, og ser også gjerne at flere jenter søker seg til gruvejobb. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Magasin

Den største gaven veier ni tonn

100- og 50-års jubileene i Ny-Ålesund skal feires fire dager til ende, minst. En av gavene veier ni tonn.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

O jul med din glede…

Snøen og julestemninga kom akkurat i tide til første søndag i advent.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!