Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Moskvanetter i Barentsburg

Øving: Blandakoret har en siste gjennomgang før publikum slipper inn i salen. FOTO: Eirik Palm

Moskvanetter i Barentsburg

Det fylles opp i garderobene på kulturhuset i Barentsburg. Mens det politiske klimaet blir stadig kjøligere, er det business as usual på kulturfronten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.05.2015 kl 11:47

Jubelen og applausen runger i kultursalen. 50 utøvere, teknikere og koordinatorer fra Longyearbyen nikker fornøyd, det har vært utveksling av gaver, utøverne bukker og takker, og så tømmes salen. Halvparten av innbyggerne i Barentsburg er her denne nest siste lørdagskvelden i mai. Nervøsiteten i forkant av showet er nå blåst vekk av bare glede. Straks er det klart for bankett med allsang, gode historier og mer en én god skål i russisk vodka.


Begeistring
Men først noen timer tilbake. Nede ved kaia ligger «Polarsyssel» fortøyd. Det er tre timer til forestilling. Garderobene i kulturhuset er fulle av kostymer og utstyr, og oppe i kafeen i andre etasje drikker reisefølget kaffe og spiser smørbrød og småkaker. Begeistringen henger i lufta. For mange er kulturutvekslingen med Barentsburg et høydepunkt.

– Jeg pleier å være skikkelig nervøs før jeg skal opptre, forteller Sofia Antal, og røper at hun var tidlig oppe denne lørdagen for å varme stemmen. Studenten fra Sibir tok nesten pusten av publikum da hun fremførte «Ave Maria» under mørketidskonserten i Svalbard kirke før jul i fjor. Nå skal hun opptre med to solonumre.

– Men når jeg kommer på scenen går det bra, forteller hun.

Rundt bordene sitter utøvere fra Longyearbyen Storband, UNNkulele, Unspeakable, Blåmyra, Store Norske Mandskor, Longyearbyen Blandakor, solister og Svalbard Irish Dance Ensemble.
Birgitte Dahl Knutsen har vært bergtatt av riverdance siden hun så det på skjermen under Eurovision Song Contest-finalen i Dublin i 1994. Siden har hun danset, og dansetrinnene har hun tatt med seg da hun flyttet til Svalbard for to år siden. I dag har dansensemblet 18 medlemmer, åtte av dem er med på turen.

Inne i garderoben til dansegruppa er det travelt med scenekostymer og – sminke. Latteren sitter løst og de gleder seg til å vise seg fram.

– Jeg håper noen vil ta over når vi reiser tilbake til fastlandet, sier Dahl Knutsen, som nærmer seg slutten på oppholdet på 78 grader nord.

Lenger borte i korridoren toner bluegrass-musikken fra garderoben til Blåmyra, og koret er ferdig med å varme opp stemmebåndene. Og oppe i kafeen begynner lyden av blåseinstrumenter å ta seg opp.


– Kult
Mens utøverne forbereder seg og lokalt publikum gjør seg klar til for forestilling, har 900.000 finlendere i mobiliseringshæren mottatt varsel om sine oppgaver ved en eventuell krig. Forholdet mellom Russland og Vesten er kjøligere enn det har vært på lenge, og den ene militære storøvelsen avløser den neste nær grensene. Ekspertene snakker om kald krig, men i kulturhuset fortsetter samarbeidet.

Ulrik Snibsøer trekker beskytteren av munnstykket på altsaxofonen.

– Det er kulere å spille her, fastslår 15-åringen, før han får hjelp av kapellmester Hans-Gunnar Skreslett til å finstemme altsaxofonen. Snibsøer, som ble tildelt Ungdommens kulturstipend, skal delta på flere numre med piano og altsaxofon denne lørdagen, ett med Amalie Henriksen på sang, ett solonummer og flere omganger med Longyearbyen Storband.

– Det er kult å komme hit. Man får oppleve en annen kultur, og så er det veldig god mat, framholder Snibsøer som er på kulturutveksling i Barentsburg for andre gang. I sjuende klassen begynte han for alvor å øve, og bruker – i hvert fall ifølge ham selv – «litt for mye tid» på øving. Tid som burde vært brukt på skolen. Praten går løst, men 17. mai ble han målløs da det ble annonsert at han var vinneren av Ungdommens kulturstipend 2015.

– Jeg ble overrasket. Det var jo så mange som var verdige, sier multiinstrumentalisten, som røper at han har begynt å tenke på hva han skal bruke pengene på.

– En kontrabass, kanskje. Eller en sekkepipe. Begge har temmelig bra lyd.


– Ingen forskjell
– Dette er en kjempelang tradisjon. Tidligere var det utveksling også med Pyramiden.
Roger Zahl Ødegård, kulturhusleder i Longyearbyen sitter i sofaen i foajeen og ser utøvere gå inn og ut gjennom døra som fører inn til salen.

– Til tross for alle kriser rundt i verden har dette gått ufortrødent videre. Det er med på å styrke båndene, sier han.

– Er det noe som er forandret siden annekteringen av Krim?

– Jeg merker ingen forskjell fra tidligere år, selv om klimaet mellom Russland og Vesten er kjølig. Stemningen er hjertelig, som alltid.  

Dette er tiende året han koordinerer kulturutvekslingen mellom de to bosetningene, og uka etter er det gjenvisitt i Longyearbyen. Kulturutvekslingene gjennomføres tett opp til 17. mai, og markerer samtidig sesongslutt før folk begynner å reise ned til fastlandet for sommeren.

– Uten utvekslingen hadde det nok vært litt tungt. Selv om vi kan dra hit, er det spesielt å møtes og sette seg ned sammen på banketten etterpå. Det knytter folk og nasjoner sammen. Det er ikke så lett å komme inn på enkeltmennesker, men det blir bånd selv om språket skaper barrierer. Etter hvert blir man kjent med hverandre, og det er hyggelig å hilse på hverandre når man treffes på gata.


Solfylt fjord

Tiden går fort fram til forestillingen som begynner halv sju denne lørdagskvelden, og når publikum ønskes velkommen, har rundt halvparten av innbyggerne i den russiske gruvebyen funnet veien til kultursalen. Så er forestillingen i gang, Sveinung Lystrup Thesen er konferansier og vitser med publikum, og ute i salen er begeistringen stor. 20-30 lysende skjermer i mørket viser at mange filmer kveldens forestilling med mobiltelefonene sine.
Vanligvis pleier det å komme 80-90 henvendelser fra folk som ønsker å være med, men det er begrenset med plasser, og det gjelder at flest mulig får vist seg fram, samtidig som forestillingen bli passe lang.

– Jeg tror mange av deltakerne ser på dette som et høydepunkt, det å være sammen og opptre et annet sted enn Longyearbyen, sier Roger Zahl Ødegård.

Etter forestillingen kommer alle på scenen, det takkes og utveksles gaver, og ønskes velkommen til Longyearbyen neste helg.

Så er det fest på hotellet med mingling i baren og gallamiddag i restauranten. Det tales, servitørene bærer ut forretter, hvileretter og hovedretter, vodkaglasset heves, det er allsang og utover Grønfjorden, badet i sol, bærer tonene fra «Moskvanetter» før følget reiser tilbake til nabobygda.

Nøkkelord

Se bildet større

Roger Zahl Ødegård takker publikum for frammøtet, mens Anastasia Gorter oversetter. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

God tone: Hans-Gunnar Skreslett hjelper Ulrik Snibsøer med finstemmingen av altsaxen. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Gøy i garderoben: Blåmyra tar en rask gjennomgang av kveldens repertoar. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Blå fjord - blå himmel: En liten rusletur ute i gatene i Barentsburg etter oppvarminga. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Anne Lise K. Sandvik tar en siste gjennomgang av kortekstene før forestilling. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Sminke: Danserne er straks klar for sitt første nummer. Kostymene er på plass og nå gjenstår bare detaljene. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Minutter før: Det er staks klart. Noen tar det helt rolig, andre er litt nervøse før det braker løs. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Swinger: Longyearbyen Storband "eier" scenen i Barentsburg. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

På nett?: Mange filmet hele eller deler av forestillingen. Her er det storbandet med Hans-Gunnar Skreslett som kanskje havner på YouTube. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Solo fra Sibir: Sofia Antal var litt nervøs fer forestilling, men nå hun kommer på scenen trollbinder hun publikum. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Blågrønt: Blåmyra bluegrassband med fengende musikk i kledelige omgivelser. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Svalbardsangen: Amalie Henriksen fremfører en hyllest til øygruppa til pianotoner fra Ulrik Snibsøer. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Irsk: Danserne i Svalbard Irish Dance Ensemble i sving på scenen med sitt andre nummer for kvelden. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Isfjell: Kultursjef Valery Norkin (t.h.) i Barentsburg måtte ha hjelp av Sveinung Lystrup Thesen da gaven – ei isfjellkake – skulle overrekkes. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!