Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Med operastjernen til Operafjellet

Hetta: To av toppene på Operafjellet har ennå ikke navn. Med Tenoren, Bassen og Dirigenten i nærheten, mener Julia Novikova at navnevalget er lett. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Med operastjernen til Operafjellet

Sopranen Julia Novikova ber om at en av fjelltoppene kalles opp etter henne.

– Å, for en fin tradisjon.

Peisestua på Funken er som vanlig dunkel, og de svartrøde Chesterton-stolene gjør ikke mye for å lyse opp. Russiske Julia Novikova samler hendene foran brystet og ser forventningsfullt mot det svarte og fettete vaffeljernet innerst i rommet. Inni er en blekgrå røre i ferd med å forvandles til gyldne hjerter. Med tommel og pekefinger letter hun lett på lokket og ser om det ser spiselig ut.

– Vil du ha brunost på?

– Eh, nei. Jeg tror ikke jeg tør det, sier hun.

Vaffel med gaffel
Julia Novikova er stjerneskuddet som hylles av den internasjonale operascenen, spesielt etter sin rolle som Gilda i Verdi-operaen Rigoletto, som ble direktesendt i 148 land og hadde Placido Domingo i den andre hovedrollen. Italias president kalte det en «stor, nasjonal begivenhet».

For én måned siden sang hun for 13.000 tilhørere i Budapest. For to dager siden fylte hun Ishavskatedralen i Tromsø sammen med et sortkledt orkester som talte 35 mann. Og om få timer skal hun synge på Galleri Svalbard som en del av Nordlysfestivalen.

Men nå står hun altså og steker vafler på Funken.

– Jeg er så sulten. Er det ok at jeg spiser mens vi snakker?

Hun tar fram kniv og gafler og smører en stor porsjon blåbærsyltetøy utover de fem hjertene, bretter i to og skjærer av en bit.

Pengene tilbake!
Svalbardposten har fått 45 minutter med Novikova, og det blir fort tydelig at det er altfor mye. For hva skal en lokalavis i det ytterste nord snakke med en stjernesopran fra kontinentet om? Hun landet for én time siden i stummende mørket. Det eneste hun har sett av Svalbard er isbjørnen ved bagasjebåndet på flyplassen – og nå altså et vaffeljern på Funken. Og det er vel begrenset hvor stor interesse det har for våre lesere å snakke om mentale operateknikker, tidligere roller eller oppveksten hennes i St. Petersburg. Ja, selv konserten hun skal holde i kveld er jo for lengst forbi når dette leses.

– Konserten heter «Songs to the moon», begynner Novikova.

– Det er en samling sanger som jeg liker godt. Jeg tror den passer godt her, for det handler om netter og stjerner og månen.

– Skulle tro den var lagd for det kalde nord?

– Ja, det er første gang jeg er så langt nord, men det er jo ikke kaldt her. I St. Petersburg er vi vant til tjue minusgrader. Dette er ikke en ordentlig arktisk opplevelse. Jeg vil ha pengene mine tilbake!

– Hvordan blir det å spille på en så liten scene når du er vant til katedraler?

– Det har sine fordeler om det ikke er så mange. På de store operascenene ser du aldri ansiktene til de som er i salen. Vet du hvor mange som kommer i kveld?

– Nei, det er helt umulig å si i Longyearbyen.

– Ja, vi får se.

Avvist
Presseansvarlig Lisa Møller fra Nordlysfestivalen kommer forbi.

– Jeg tror det er 17 som har kjøpt billetter på forhånd.

– Det er jo oppsiktsvekkende bra på Svalbard!

– Ja, jeg hører de sier det. Vi får bare håpe at det ikke blir halvfullt, sier Møller.

Novikova svelger sin siste vaffelbit, og trekker beina opp i sofaen.

– Kunne du tenke deg å bli med ut så jeg kunne få tatt noen bilder?

– Nei…

Hun drar på det.

– Jeg tror jeg må gjøre meg klar til i kveld.

Intervjuet tok 17 minutter. Inkludert vaffelsteikinga. Presseansvarlig Møller skjønner skuffelsen over å ikke ha fått med Novikova ut i en arktisk kontekst.

– Ho vil jo egentlig gjerne se litt av Svalbard. Har du bil?

– Ja, flere.

– Du kan jo ta henne med og vise henne rundt i morgen når det er litt lys. Da får du sikkert bildet du ønsker deg. Jeg skal høre med henne og sender deg en melding.

Svart og stroppeløs
To timer senere. En lang rekke biler står parkert i veikanten ned fra Galleri Svalbard. Til og med en sliten, rød Toyota pickup som like gjerne kunne vært parkert utenfor en konsert med Plumbo. Inne er det lyst og rent. Folk sitter på lydhørt geledd i to seksjoner, og det er på ingen måte halvfullt. Pianist Sergej Osadchuk behandler pianoet som et spedbarn, varsomt og lett stryker han over tangentene. Og midtpunktet, i en svart, stroppeløs kjole, det er Novikova.

Etter konserten ligger det en melding og venter på mobilen:

«Julia blir gjerne med på tur i morgen.»

Operafjellet
Neste morgen siger hun inn i bilen, et kvarter senere enn avtalen. Pianist Osadchuk, samt en russisk og en tysk journalist, skal også være med. De knipser bilder med blits fra innsiden av bilen og lurer på hvorfor akkurat de geologiske forholdene på Svalbard gjør at det er bra å bryte kull her. Novikova sitter stille i baksetet og ser vekselsvis uinteressert og drømmende ut av vinduet.

På vei innover Adventdalen vil Osadchuk høre mer om flyulykken som kostet 141 mennesker livet.

– Det skjedde der borte, på fjellet som vi kaller Operafjellet.

– Hva?

Julia Novikova våkner brått fra baksetet.

– Heter det virkelig Operafjellet?

– Ja, hele fjellet heter det fordi det minner om et amfiteater. Og så har flere av de ulike toppene på fjellet navn. Den spisse der heter Tenoren.

– Virkelig?

– Og så har du Bassen oppe på platået, som er dekket av en isbre. På motstående side er Dirigenten.

Novikova ler høyt og hakkete, nærmest som om hun øver på operetten «Flaggermusen».

– Dette er jo helt fantastisk!

– I tillegg består Operafjellet av to topper som ennå ikke er blitt gitt navn.

– Da synes jeg virkelig at en av dem burde kalles Sopranen. Og den kan godt kalles opp etter meg!

Se bildet større

Arier: Julia Novikova fremførte sanger til månen på Galleri Svalbard. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Gafler vafler: Det første stjernesopranen gjorde på Svalbard var å steke seg en vaffel. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Julia Novikova elsket utsikten fra Gruve 7-fjellet. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!