Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Julefeiring på 77 grader nord

Per Johnson (t.v.) og Odd Lønø ved bordet i hytta på Andréetangen julaften i 1964. Juleposten de ventet på ble droppet på Halvmåneøya, så de måtte klare seg med det de hadde selv. Bildet ble også brukt i Svalbardpostens julenummer i 2010, da Johnson fortalte om havariet med båten «Havhesten» på samme overvintring. FOTO: Per Johnson

Julefeiring på 77 grader nord

«Vi har brunet fire ærfugl i jerngryta. De står og koker i sausen. Nybakt julekake og kaffe. Julepresanger.»

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.12.2014 kl 11:10

Vinteren 1964-65 overvintret jeg som fangstmann på østkysten av Svalbard. Min kamerat Odd Lønø og jeg ble fraktet opp med en selfangstskute til Tjuvfjorden på Edgeøya i august 1964. Avtalen med skipperen var at de skulle komme tilbake å hente oss neste sommer omtrent til samme tid.

Tre lange støt i skipsfløyta, og der sto vi overlatt til oss selv. Alt det som trengtes for å opprettholde livet i ett år, lå i en kjempehaug i fjæra: Proviant, verktøy, materialer, ovn, ski, sleder, småbåt og parafin. Seks kraftige Grønlandshunder sto bundet i en lang kjetting. Planen var å drive fangst på isbjørn og polarrev, men først måtte vi få den gamle fangsthytta i orden. Vinduer og dører var slått ut av bjørn og storm. Det var én meter is og snø inne på gulvet.

Vi går litt fram i tid. Det er jul. Drivisen er kommet, og med den bjørnen. Vi har allerede fanget 33 bjørn. Dagslyset har forsvunnet. Midt på dagen ser vi bare en svak lysning over havet i sør. Vi har i lengre tid forberedt oss til julen. Indrefilet av bjørn er skåret ut og banket på hoggestabben. Ærfugl, gås og rype henger i bislaget sammen med kjøtt av rein og sel. Julekaker av de forskjelligste typer er bakt.

Fra dagboka:
«Det er nordlig kuling og snødrev. Et utrolig leven på hundene når jeg hogger opp frossent bjørnekjøtt. Nå spiser de i dyp konsentrasjon. Vi har brunet fire ærfugl i jerngryta. De står og koker i sausen. Nybakt julekake og kaffe. Julepresanger. Det fulgte med en furukvist som vi brente i rommet. Lukten av brent furubar, grønnsåpe og osende stearinlys, har dannet den fullkomne julestemningen. Vi har tatt lederhunden «Pelle» inn for felles hygge. Han er så glad at han turner rundt på gulvet. Det er jo ikke til å unngå å tenke på familien. De er som alltid samlet om høytid og tradisjoner på denne kvelden. Fikk «Nytt Land» av Otto Sverdrup i gave fra mor og far. Hjemmestrikkete votter fra mormor. Nå skal jeg ut med en godbit til hver av hundene. Det har de ærlig fortjent. Det føyker såpass nå at en må spa seg ut av døra.

Jeg vil kalle dette en stemningsfull og fredelig julekveld. Langt hjemmefra, men det får en tåle. God radiomottaking fra Norge. Vi hører vidunderlig musikk fra strøk der mennesker omgås. Utover kvelden øker vinden på. Det er et voldsomt press mot hytta. Hele kåken skjelver og rister. Vi har sittet og stappet i oss hele sju forskjellige kakesorter. (For å være ærlig, er det samme deigen, bare litt forskjellig form.) Litt julepynt har vi også hengt opp. Det blir stemning med litt glitter!

Dette var min første jul hjemmefra. Det blir nok ikke den siste jeg feirer på ishavet, kjenner jeg meg selv rett. Det er rart å tenke på at her sitter vi i en hytte på 3x3 meter og lytter til stormen, mens mennesker over hele verden hygger seg sammen. Snart krabber vi til køys. Bare lyset fra ovnstrekken flakker. Hytta har stått her i mange år. Skakk og grå. Hva har hendt? Hvilke gleder og sorger har funnet sted innenfor de værslitte veggene?»

Etterord:
Noen dager før jul, hørte vi på lokal radiosending på langbølgen fra Tromsø. Der ble det lest opp en melding fra 330-skvadronen på Andøya. Det ble opplyst at et militært Albatrosfly ville oppsøke stasjoner og fangstfolk før jul. De ville kaste ned post. Vi ble bedt om å gjøre klar tre bål formet som et triangel rundt hytta. Bålene skulle tennes når vi hørte flyet. Plutselig hører vi motorlarm. I lav høyde kommer flyet rundt Negerpynten fra sør. Stor aktivitet på oss. Jeg løper rundt med den klargjorte parafinflaska og tenner markørene. Flyet gjør en stor bue, bøyer av og forsvinner mot sør igjen. Stor skuffelse!
Da jeg kom hjem sommeren 1965 og traff min mor igjen, kunne hun fortelle følgende: Det var i dagsnytt bekjentgjort at Luftforsvaret ville sende et fly til de forskjellige bebodde steder på Svalbard. Familie og venner kunne via posten ekspedere sendinger til Andøya flystasjon. Disse sendingene ville så bli kastet ned på de respektive adresser. Min mor sendte brev, kaker og mye god mat.
Om kvelden den dagen flygningen hadde funnet sted, ringte hun Andøya flystasjon. Hun fortalte at hun hadde sendt en julepakke til sin sønn som lå på fangst i Tjuvfjorden på Edgeøya. Hennes spørsmål var så om sendingen var kommet fram. Offiseren hun snakket med, ba henne vente mens han snakket med flyverne. Etter en stund var han tilbake med følgende beskjed: «Flyverne sier at da de ikke så tegn til liv i Tjuvfjorden, tok de pakken med tilbake igjen. Hvor kan vi sende den i retur?»

Stakkars mor! Hele vinteren fryktet hun at vi i Tjuvfjorden var forulykket. Først da vi fikk besøk av en fiskebåt våren 1965 og fikk sendt et telegram, fikk hun visshet om at alt var i orden.


Les om flere av Per Johnsons eventyr her: [url=]På eventyr med Per Johnson

Nøkkelord

Se bildet større

Det var i hytta på Andréetangen Per Johnson og Odd Lønø holdt til. FOTO: Norsk Polarinstitutt (kart)

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!