Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Intenst liv over og under svart polhav

Øystein Varpe og Morgan Bender er involvert i fiskeprosjektet. Hvordan fisk finner mat i det svarte polarhavet er en av mange ubesvarte spørsmål om livet i havet under polarnatta. FOTO: Christopher Engås

Intenst liv over og under svart polhav

Forskerne er så vidt begynt å pirke i hva som skjer ipolarnattas svarte hav. Toktet «Marine Night» på F/F Helmer Hanssen i Kongsfjorden antyder allerede at det skjer mye mer enn det vi tror.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.01.2014 kl 08:16

Over det svarte vannet i Kongsfjorden, i «F/F Helmer Hanssen», vrimler det av forskere, studenter og veiledere som undersøker havmassene på skift. Under vannet vrimler det også av liv. Det siste er en påstand som for bare få år siden ble sett på som en umulighet.

Ny verden, ny forståelse

En av hovedproblemstillingene til «Marine Night» er at verden til nå ikke har visst mye om hva som foregår i det svarte polarhavet om vinteren. Og grunnen til akkurat det er at forskningen er gjort hovedsakelig i den lyse årstiden. I tillegg har man bare antatt at de fleste organismer går inn i en dvalelignende tilstand på vinteren på grunn av mangelen på lys.

– Men slik er det ikke. Det foregår masse i de polare vannmassene om vinteren. Men det er fortsatt lyset som regulerer aktiviteten, ikke temperaturen, forteller toktleder, og ikke ukjent marinforsker Stig Falk-Petersen. Selv har han en koordineringsrolle under toktet med «Helmer Hanssen».

Det at is- og temperaturforhold i våre dager er i rask endring, gjør at forskningsmiljøene har enda flere spørsmål de ønsker å få svar på i den svarte polarnatta. Med mindre is vil også havet få mer lys fra andre himmelegemer i den mørke årstiden, som månen, som igjen kan få innvirkning på livet i vannet.

– Finner mat

Ta for eksempel fisken. Til nå har det vært en utbredt oppfatning at fisk er visuelle, det vil si at de er svært avhengig av synet for å kunne finne seg mat. Øystein Varpe, som jobber for Unis og Akvaplan-niva, og masterstudent Morgan Bender har en godt begrunnet anelse om at dette ikke stemmer. På «Helmer Hanssen» har de samlet inn fisk, spesielt polartorsk og atlanterhavstorsk, og funnet ting som tyder på det motsatte.

– Fisken blir dissekert og analysert. Til å begynne med er vi interessert i om de spiser mat eller ikke. På første tokt, for to år siden, fant vi at fisken hadde mat i magen, og vi vet at fisken kan finne mat på andre måter enn å bruke øynene, sier Varpe.

Mageinnholdet til fisken kan faktisk fortelle forskerne litt om hvordan den er funnet.

Nattsyn?

Metabolismen til dyrene i havet går saktere på vinteren, men ikke så sakte at de ikke trenger mat. Og forskerne har også funnet mat i magene til fisken som de tror krever et visst syn for å finne.

– Øyne blir også tatt ut av fisken slik at de kan analyseres. Kanskje har øynene egenskaper vi til nå ikke har vært klar over, sier Varpe.

Fisken som tas opp på toktet brukes ikke bare til eksperimentene som gjøres om bord. Morgan Bender sørger for gjenbruk. Hun skal ta levende fisk med seg til Universitetet i Tromsø for å forske på hvordan den reagerer på små mengder olje i føden.

– En viktig del av dette blir å studere hvordan hormonsystemet reagerer på små mengder olje, sier Bender.

Vertikal migrasjon

Toktet har med seg et vell av utstyr for å måle livet i havet i Kongsfjorden. En av de viktigste spørsmålene å få svar på er hvordan den såkalte «vertikale migrasjonen» av zooplankton fungerer i polarnatta. Forflyttingen av zooplankton er den største forflytning av biomasse i verden, og skjer fordi plankton må finne mat i de øverste vannlagene, og forflytte seg ned i vannmassene igjen, for å unngå å bli spist av dyr som bruker lys til å jakte. Noen av spørsmålene forskerne ønsker svar på er om migrasjonen foregår i polarnatta, når det ikke er stor forskjell på lysforholdene i vannmassene, hva slags zooplankton som migrerer, og når den migrerer. Jørgen Berge, professor i marinbiologi ved Unis og UIT (Norges arktiske universitet) leder dette arbeidet. Da Svalbardposten var om bord i F/F Helmer Hanssen, var det skottene Colin Griffiths og Finlo Cottier, begge fra Scottish Association for Marine Science som var i sving. Utstyret settes fast i et wire-spenn fra bunnen til toppen av vannlagene, og står så i vannmassene i en viss periode.

– I midten har vi ei sedimentfelle som forteller oss hva som migrerer opp og ned i vannet. På hver side av denne bruker vi akustisk utstyr som fungerer som en radar. Det sender ut lydbølger som reflekteres fra partiklene i vannet og forteller oss hvor mye som går opp og ned, og når det gjør det, sier Finlo Cottier.

Felles framtid

I tillegg til fisk og vertikal migrasjon av zooplankton, forskes det på sammensetningen av aktive arter i polarhavet under polarnatta, på hva et varmere klima kan få å si for artssammensetningen, for å nevne bare noe. I tillegg til besetningen på «Helmer Hanssen», jobber et team i Ny-Ålesund, under ledelse av Jørgen Berge, blant annet med undervannsfartøy for å hente data opp fra havbunnen. Det tekniske utstyret brukes i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og samarbeid er nøkkelen til suksess for prosjektet.

– Det vi gjør tiltrekker seg toppfolk fra hele verden. Det er kun mulig gjennom nettverk, og da tenker jeg på samarbeidet mellom Akvaplan-niva, Unis, UIT og NTNU. Vi er opptatt av å utdanne doktorgradsstudenter innenfor området uansett nasjonalitet. Tanken er at vi har felles interesser, for vi har ei felles framtid, sier toktleder Stig Falk-Petersen.

Nøkkelord

Se bildet større

Stort utstyr må i sving når instrumenter som skal måle vertikal migrasjon skal settes ut i havet. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Sveta Pekkoeva (t.v.) og Svetlana Murzina er pinlig nøye med å merke og oppbevare det de har funnet i havet. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

«Helmer Hanssen» er en tidligere tråler, ombygd til forskerskip. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

De ligner hardbarka sjømenn, men er dødsseriøse forskere. Finlo Cottier (t.v.) og Colin Griffiths er fremst i bruken av utstyr som måler de vertikale bevegelsene i havet i polarnatta. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

En såkalt LTD settes ut i havet for å måle hva som er i vannet på forskjellige dybder. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Anna Vader og Miriam Marquard fra Unis forbereder et «hjem» til prøvene som tas om bord. Mange timer med forberedelser må til før innsamlingen kan starte. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Toktleder Stig-Falk Petersen er opptatt av å utdanne doktorgradstudenter. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Bøtta inneholder mye av det mest interessante i havet for forskerne, zooplankton. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Mange er med på toktet, både på "Helmer Hanssen" og på land i Ny-Ålesund. Fremst ligger sjefen, Jørgen Berge. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!