Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Driftsleder Are Ek ved Urskog-Hølandsbanens museum gleder seg til å fyre damplokomotivene med Svalbard-kull. En kubikk Gruve 7-kull ble sendt til museet sammen med lokomotivet fra Ny-Ålesund. FOTO: Ole Magnus Rapp

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.05.2016 kl 08:21

– Vi har fått en kubikkmeter Svalbardkull. Dette er svært interessant siden det er problemer å skaffe kull til lokomotivene våre, sier driftsleder Are Eeg ved Urskog-Hølandsbanen, som er et jernbanemuseum med tre gamle lokomotiv i stallen.

Nå prøves svalbardkull ut på flere typer dampmaskiner. Man vurderer brennbarhet og hvilken effekt kullet gir. Utslipp er også interessant.

Tertitten

– Normalt får vi kjøpt kull fra Øst-Europa. Men kullet fra Svalbard skal inneholde mindre svovel, og være mer «rent». Vi gleder oss til å få testet det, og takker for den rause gaven, sier Are Eeg.

Museet driver blant annet den fire kilometer lange Tertitten-banen, med fire vogner. I sommerhalvåret er det flere tusen som løser billett.

Direktør Ole Øiseth i Kings Bay AS som eier «Toa», fikk ordnet det slik at en stor sekk kull ble sendt sørover samtidig med lokomotivet.

– Vi forsto at museet trengte kull. At de samtidig tar godt vare på lokomotivet vårt slik at det kan leve i mange år til, er vi veldig glade for, sier Øiseth som poengterer at reparasjonen er en gave til Kings Bay fra Svalbards miljøvernfond.

Beredskapsleder Jomar Finseth i Store Norske sørget for kullsekken fra Gruve 7.

– For oss er det en vennetjeneste overfor Kings Bay. Vi håper kullet kommer til nytte. At man kan bruke norsk kull er jo gledelig, sier han uten å antyde at dette kan føre til de helt store ordrene i fremtiden.

I siste liten

Museet til Urskog-Hølands-banen har et eget verksted med stor kompetanse på dampdrevne maskiner. Her er «Toa» tatt vel i mot, og målet er at lokomotivet skal skinne før sin hjemkomst til 100 års-jubileet på senhøsten.

– Hun kom hit i siste liten. Tre-fire år til ute i saltdampen fra fjorden, og det ville vært for sent, sier mekaniker og entusiast Geir Kværne.

Selve dampkjelen, akslinger og hjulsett ser ut til å være i grei stand.

– Men hun blir ikke i kjørbar stand. Akkurat det toget har nok gått, smiler Kværne.

Tusen rust-hull

Mekanikerne har forsiktig tatt løs «styrhuset», og karakteriserer taket som «et kart over Finland» med tusen rusthull. Det er tatt mål av alle rustne plater, og man lager nye som monteres på så alt ser ordentlig ut.

Se bildet større

Et postkort viser lokomotivet «Toa» som tøffer rundt i Ny-Ålesund mot slutten av 50-tallet. FOTO: Herta Grøndal / Grøndal foto

Mye rust er i ferd med å forsvinne fra dampkjelen og rammer, og her skal man sandblåse og male i tidsriktige farger.

Verkstedet har kommet frem til at «Toa» ble bygd i Tyskland i 1910, og dampkjelen er original, men reparert flere ganger. Kings Bay har også bilder av lokomotivet da det var i drift mellom gruvene og utskipningskaia.

Spennende oppdrag

– For oss er dette et spennende og interessant oppdrag. Å få ta seg av verdens nordligste lokomotiv er nærmest en ære, sier Are Eeg.

Han forteller at det var kull i fyringskassa og aske i askeskuffen. Litt gammel verktøy fant de også om bord. Det virker som om man bare forlot det rundt 1959, da lastebilene overtok kull-transporten, og siden har det stått urørt.

– Stålhjulene er slitt, som vitner om at det har vært fraktet noen tonn kull etter dette lokomotivet, sier han.

Mekanikerne regner med å ha lokomotivet klart til å sendes nordover i løpet av høsten, slik at det får mye god oppmerksomhet når selskapet skal markere sin 100-årsdag.

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

– Svalbard er ikke mitt lenger

Kjellrun Eggenfellner har lært en hel generasjon å være stolt av Svalbards historie. Nå er hun snart Svalbard-historie selv.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!