Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Foregangskvinnen

Mona Helene Barlien måtte tåle mye da hun var den første kvinnen som ble fast ansatt på lasteanlegget og taubanen. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Foregangskvinnen

I dag tar Mona Helene Barlien imot turister på Visit Svalbard, men i 1981 var hun den første fast ansatte kvinne på lasteanlegget og taubanen. Der måtte hun gjennomgå så mangt.

Tekst:

Publisert:

dig hierarkisk, forteller Mona Helene Barlien (56) om sin tid på Svalbard i 1981 og -82. Da arbeidet hun først med renhold i Store Norske, før hun ble fast ansatt på lasteanlegget og taubanen - som første kvinne.

– Svalbardmiljøet da kan ikke sammenlignes med sånn det er nå. Bortsett fra at det er like sosialt, da, sier hun.

Mona er ei dame med bein i nesa og godt humør.

– Det måtte du nesten ha i den jobben. Det var noen få damer som var sommervikarer før meg, men jeg var den første som ble fast ansatt. Da måtte jo karene teste meg ut litt, forteller hun. Dette gjorde de med alle de nye, kanskje spesielt damene. Veggene på arbeidsstedet var tapetsert med Playboy-magasiner og midtsidepiker. Det samme var rommene til guttene på brakka.

– De spurte meg om hva jeg syntes om stedet første gang jeg kom inn. Jeg måtte jo bare svare at det var flotte bilder på veggene, så de skjønte at jeg hadde tunga rett i munnen. Hadde jeg tatt rødstrømpevinklingen hadde jeg nok vært dau! sier hun.

Mona fant også sin egen måte å protestere på. Da gutta kjøpte Playboy gikk hun til innkjøp av motstykket — Playgirl.

– Jeg hang opp midtsidemannen på rommet mitt. Da de kom inn og så dette ble de ganske brydde, og antakelig litt sjokkerte, forteller hun. Etterhvert forsvant noen av bildene fra fellesrommet også.

– Det ble jo mye moro, men vi fikk noen flotte turer ut i naturen, og koste oss mye. Det ble ofte å rulle ned bakken til Huset fra Sverdrupbyen! ler hun.

Friluftsturene var tøffe, og preget av dårlig utstyr, som gjorde at de var forbeholdt de aller tøffeste.

– Skuterturene til østkysten var ganske hardcore, ja. Jeg kom meg en gang til Agardhbukta, men det var ingen behagelig tur, forteller hun.

Til tross for små, personlige protester likte Mona seg godt på Svalbard på åttitallet, selv om hun bare ble et år den gang. I 2006 kom hun tilbake med hele familien. Nå arbeider hun i Visit Svalbard.

– Det blir jo litt travelt med ferieavvikling og mye turister, men det er jo nesten en gave å jobbe i turistnæringen her oppe, forteller hun. Turistene er positive og fornøyde - for det meste.

– Noen er jo skuffa over at de ikke kan holde en isbjørnunge, som om det var poenget med hele reisen, ler hun, men legger til at bare de aller færreste er negative.

Nøkkelord

Siste nytt i Magasin

Året som gikk

2016 i Arktis, punktvis.

Fortsatt uenig om hvem som kom først

Norge og Russland ikke enige om historien på Svalbard.

Prest og venn midt i katastrofen

Sokneprest Leif Magne Helgesen mistet en av sine gode venner i skredet. Han lot seg selv gå inn i sorgen sammen med hele Longyearby-samfunnet.

Savner den morsomme pappaen

Det er ett år siden Bendik (13), Mali (11) og Rasmus (9) mistet pappaen sin, Atle Husby (42). Når de snakker om ham, kommer det både tårer og latter.

Draumen om Nordpolen

I 1964 var eg med på Bjørn Staib sin nordpolekspedisjon som vart ein fiasko. Nokon av oss andre ville gjera eit nytt forsøk.

Nordpolekspedisjon med Kon-Tiki

Per Johnson var hundekjører på en ekspedisjon sammen med Torstein Raaby som var telegrafist på Kon-Tiki-ferden. Der fikk han høre historier som ikke før er fortalt.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!