Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Foregangskvinnen

Mona Helene Barlien måtte tåle mye da hun var den første kvinnen som ble fast ansatt på lasteanlegget og taubanen. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Foregangskvinnen

I dag tar Mona Helene Barlien imot turister på Visit Svalbard, men i 1981 var hun den første fast ansatte kvinne på lasteanlegget og taubanen. Der måtte hun gjennomgå så mangt.

Tekst:

Publisert:

dig hierarkisk, forteller Mona Helene Barlien (56) om sin tid på Svalbard i 1981 og -82. Da arbeidet hun først med renhold i Store Norske, før hun ble fast ansatt på lasteanlegget og taubanen - som første kvinne.

– Svalbardmiljøet da kan ikke sammenlignes med sånn det er nå. Bortsett fra at det er like sosialt, da, sier hun.

Mona er ei dame med bein i nesa og godt humør.

– Det måtte du nesten ha i den jobben. Det var noen få damer som var sommervikarer før meg, men jeg var den første som ble fast ansatt. Da måtte jo karene teste meg ut litt, forteller hun. Dette gjorde de med alle de nye, kanskje spesielt damene. Veggene på arbeidsstedet var tapetsert med Playboy-magasiner og midtsidepiker. Det samme var rommene til guttene på brakka.

– De spurte meg om hva jeg syntes om stedet første gang jeg kom inn. Jeg måtte jo bare svare at det var flotte bilder på veggene, så de skjønte at jeg hadde tunga rett i munnen. Hadde jeg tatt rødstrømpevinklingen hadde jeg nok vært dau! sier hun.

Mona fant også sin egen måte å protestere på. Da gutta kjøpte Playboy gikk hun til innkjøp av motstykket — Playgirl.

– Jeg hang opp midtsidemannen på rommet mitt. Da de kom inn og så dette ble de ganske brydde, og antakelig litt sjokkerte, forteller hun. Etterhvert forsvant noen av bildene fra fellesrommet også.

– Det ble jo mye moro, men vi fikk noen flotte turer ut i naturen, og koste oss mye. Det ble ofte å rulle ned bakken til Huset fra Sverdrupbyen! ler hun.

Friluftsturene var tøffe, og preget av dårlig utstyr, som gjorde at de var forbeholdt de aller tøffeste.

– Skuterturene til østkysten var ganske hardcore, ja. Jeg kom meg en gang til Agardhbukta, men det var ingen behagelig tur, forteller hun.

Til tross for små, personlige protester likte Mona seg godt på Svalbard på åttitallet, selv om hun bare ble et år den gang. I 2006 kom hun tilbake med hele familien. Nå arbeider hun i Visit Svalbard.

– Det blir jo litt travelt med ferieavvikling og mye turister, men det er jo nesten en gave å jobbe i turistnæringen her oppe, forteller hun. Turistene er positive og fornøyde - for det meste.

– Noen er jo skuffa over at de ikke kan holde en isbjørnunge, som om det var poenget med hele reisen, ler hun, men legger til at bare de aller færreste er negative.

Nøkkelord

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!