Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ferie på 80 grader nord

Faksimile: SP nr. 31 - 1976/77 FOTO: Svalbardposten

Ferie på 80 grader nord

Det er ferietid. Rolf Lundgren fortalte at han valgte stillheten lengst nord, da Svalbardposten snakket med ham i 1977.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.07.2014 kl 16:27

Mens de fleste av oss foretrekker å feriere under sydens sol og varme, eller i alle fall under litt bedre klimatiske forhold enn på Svalbard, reiser verdalingen Rolf Lundgren så langt nord som mulig. Han foretrekker isødets ensomhet i ei lita hytte på Nordvest-Spitsbergen, fint beliggende i Mosselbukta ved Wijdefjorden, med Nordishavet stående rett på.

Lundgren var nede på fastlandet i to uker i mars – for første gang på fire år – men syntes ikke det var noe som fristet.

– Hvordan var det å komme ned etter så lang tid?

– Fryktelig dyrt. Og enormt store forandringer i Verdal på de fire åra.

– Du dro fort opp igjen?

– Jeg ville opp og ut i naturen for å oppleve fred, ensomhet og se våren komme igjen. I fjor var jeg i to uker på Gråhuken, og det ga mersmak å feriere på den måten. Da filmet jeg forresten mye isbjørn og hadde mange spennende, kanskje nifse opplevelser. Husker en gang jeg våknet av et fryktelig rabalder ute i gangen. Bamsen hadde fått den ene labben inn gjennom skyteluka i døra og viftet i håp om å få tak i noe. Jeg dro til den over labben med geværet, og bamsen flyktet av gårde.

– Var du aldri redd?

– Nei, bjørnen er stort sett fredelig. Den er veldig nysgjerrig, men flykter som regel for mennesket. Men selvsagt har jeg alltid våpenet klart og gi nærheten.

– Har du sett bjørn i år?

– Ja, to bjørner stjal en del av hundematen til Thomassen og Skagen her, men først i mai blir det mye bjørn her, da begynner den å trekke. Jeg håper å få den på skuddhold i år også, altså med film- og fotokamera.

– Hvor lenge skal du feriere her?

– Jeg ble fløyet opp i slutten av mars, for øvrig en strabasiøs flytur. Vi kom opp i sterk vind, og flyet ble tvunget inn over Nordaustlandet før vi endelig klarte å tvinge det vestover igjen. Jeg har bestilt fly ned 18. mai. Hvis isen går ut bukta her før den tid må jeg være her til en båt kommer, så derfor har jeg med proviant for seks måneder.

– Kan du ikke skaffe deg litt mat ved jakt og fiske?

– Nei, bjørn og rein er jo fredet. Rypene er også snart det, og fisk er det lite av. Jeg tør i alle fall ikke basere meg på det. Jeg skal forsøke å fiske litt i noen vann inne på land, og håper selsagt å få noe.

– Men sel finnes det vel nok av?

– Jo, til vanlig er det mye sel her. Akkurat nå har det vært lite. Det er bjørn i området, og da påstår Rolf at selen blir veldig vàr. Dessuten er det for kaldt ennå.



Artikkelen sto på trykk i Svalbardposten 23 april 1977.

Nøkkelord

Siste nytt i Magasin

Den største gaven veier ni tonn

100- og 50-års jubileene i Ny-Ålesund skal feires fire dager til ende, minst. En av gavene veier ni tonn.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

O jul med din glede…

Snøen og julestemninga kom akkurat i tide til første søndag i advent.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!