Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ferie på 80 grader nord

Faksimile: SP nr. 31 - 1976/77 FOTO: Svalbardposten

Ferie på 80 grader nord

Det er ferietid. Rolf Lundgren fortalte at han valgte stillheten lengst nord, da Svalbardposten snakket med ham i 1977.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.07.2014 kl 16:27

Mens de fleste av oss foretrekker å feriere under sydens sol og varme, eller i alle fall under litt bedre klimatiske forhold enn på Svalbard, reiser verdalingen Rolf Lundgren så langt nord som mulig. Han foretrekker isødets ensomhet i ei lita hytte på Nordvest-Spitsbergen, fint beliggende i Mosselbukta ved Wijdefjorden, med Nordishavet stående rett på.

Lundgren var nede på fastlandet i to uker i mars – for første gang på fire år – men syntes ikke det var noe som fristet.

– Hvordan var det å komme ned etter så lang tid?

– Fryktelig dyrt. Og enormt store forandringer i Verdal på de fire åra.

– Du dro fort opp igjen?

– Jeg ville opp og ut i naturen for å oppleve fred, ensomhet og se våren komme igjen. I fjor var jeg i to uker på Gråhuken, og det ga mersmak å feriere på den måten. Da filmet jeg forresten mye isbjørn og hadde mange spennende, kanskje nifse opplevelser. Husker en gang jeg våknet av et fryktelig rabalder ute i gangen. Bamsen hadde fått den ene labben inn gjennom skyteluka i døra og viftet i håp om å få tak i noe. Jeg dro til den over labben med geværet, og bamsen flyktet av gårde.

– Var du aldri redd?

– Nei, bjørnen er stort sett fredelig. Den er veldig nysgjerrig, men flykter som regel for mennesket. Men selvsagt har jeg alltid våpenet klart og gi nærheten.

– Har du sett bjørn i år?

– Ja, to bjørner stjal en del av hundematen til Thomassen og Skagen her, men først i mai blir det mye bjørn her, da begynner den å trekke. Jeg håper å få den på skuddhold i år også, altså med film- og fotokamera.

– Hvor lenge skal du feriere her?

– Jeg ble fløyet opp i slutten av mars, for øvrig en strabasiøs flytur. Vi kom opp i sterk vind, og flyet ble tvunget inn over Nordaustlandet før vi endelig klarte å tvinge det vestover igjen. Jeg har bestilt fly ned 18. mai. Hvis isen går ut bukta her før den tid må jeg være her til en båt kommer, så derfor har jeg med proviant for seks måneder.

– Kan du ikke skaffe deg litt mat ved jakt og fiske?

– Nei, bjørn og rein er jo fredet. Rypene er også snart det, og fisk er det lite av. Jeg tør i alle fall ikke basere meg på det. Jeg skal forsøke å fiske litt i noen vann inne på land, og håper selsagt å få noe.

– Men sel finnes det vel nok av?

– Jo, til vanlig er det mye sel her. Akkurat nå har det vært lite. Det er bjørn i området, og da påstår Rolf at selen blir veldig vàr. Dessuten er det for kaldt ennå.



Artikkelen sto på trykk i Svalbardposten 23 april 1977.

Nøkkelord

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!