Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fant

Man følger godt med når Jørn Hurum (t.v.) snakker. Det har turistene Trond Lundby og Bente Knudsen fått med seg. Her forteller Hurum om fossilet etter en fiskeøgle. Blåfargen kommer fra knoklene til dyret. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Fant "salamander fra helvete"

Jørn Hurum har funnet flere øgler enn han kunne forestille seg i Flowerdalen. Neste år håper han å kunne grave dem ut.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.08.2014 kl 14:10

Det er 150 år siden Otto Gustaf Nordenskiöld fant øgler i Flowerdalen. Når har Jørn Hurum og teamet hans vært der for å se om de fant flere i det samme området.

– Det er jo litt gøy at det er et jubileum da, sier paleontolog Jørn Hurum. Han har akkurat vekket de ni andre medlemmene av teamet, som består av frivillige og forskere. Mens de står opp tar Hurum seg av journalister og turister.

– Vi er svært for fornøyde med utfallet av sommerens øgleutgraving, forteller han, før han begynner å vise frem steiner med fossiler i.

Teamet har funnet rester fra blant annet panserpadder, fiskeøgler og mystiske skapninger som Omphalosaurusen. Dette kommer i tillegg til resultatene fra Kvalvågen på østkysten av Spitsbergen, der Hurum og andre forskere fant dinosaurspor for rundt en måned siden.

LES MER:
I kjempeøglenes fotspor

Teamet har også funnet to store beinlag, der det finnes mange forskjellige knokler. De vil nå undersøke knoklene for å finne ut hvilke dyr de tilhører. I tillegg har gruppen oppdaget et sted med hele fiskeøgler i. Disse ønsker de å få grave ut neste år.

– Jeg tror at det skal gå fint å få tillatelse, siden dette er et område med fri ferdsel. Vi liker å følge reglene slik at vi får fortsette å grave, sier Hurum.

Flere mysterier

Fiskeøglene de har funnet har bydd på egne overraskelser.

– Vi er overrasket over at fiskeøglene vi har funnet er såpass avanserte, sier Hurum.

Det betyr at forskerne må enda lenger tilbake i tid for å finne forfedrene, fordi fiskeøglene er eldre enn man tror.

Hurum åpner for at området kan ha gode nok forhold for å drive med utgravinger i fire år fremover. På grunn av permafrosten er perioden de kan grave i veldig kort på Svalbard.

Mye av det de har funnet er fortsatt et mysterium. Nå skal alt undersøkes på laboratoriet.

– Vi har funnet et dyr vi kjenner til men ikke helt vet hva er: en Omphalosaurus. Forskerne har lenge vært forundret over dette mystiske dyret, sier Hurum.

Hvalstørrelse

Øglene de har funnet kommer i mange ulike størrelser og fasonger, som Hurum viser frem mens resten av teamet får fred til å spise frokost.

– De største er på størrelse med hvaler, men de fleste er nok fra halvannen til to meter lange, sier Hurum.

Paleontologen har nå vært på øgleutgraving på Svalbard for niende gang. Sist de var her var i 2012, da det var utgraving rundt Diabasodden.

– Å gå forbi Diabas er veldig spennende, fordi fjellene på østsiden av Diabas er 80 millioner eldre enn de på vestsiden, sier han. Det Trias-laget de nå har undersøkt er 230 til 240 millioner år gammelt.

Sammenlignet med disse tallene er det ikke lenge siden Nordenskiöld var her i 1864 og fant de første fiskeøglene. Siden 1908 har ingen lett etter øgler i dette området, såvidt Hurum vet.

– Det føles jo som om vi er i et uberørt område. Og slik må det forbli, sier Hurum.

Det står seks sovetelt og et mattelt i campen, samt snublebluss og diverse utstyr. Før de drar skal de rake fjellveggen, så ingen ser at de har vært der.

– Man skal ikke se hull etter en eneste teltplugg når vi er ferdige, ler Hurum.

– Salamander fra helvete

Forskerne har også funnet flere steiner med fossiler i, som kalles konkresjoner. Disse ligner på egg, men inneholder så mye mer.

– En av konkresjonene inneholder hodet til en panserpadde, forteller Hurum, før han beskriver den som en «salamander fra helvete». Denne konkresjonen er ikke åpnet, men vil bli tatt med til labben for CT-skanning.

– Der har vi røntgenstråler som ville drept et menneske. Nå har vi et helt hode fra en panserpadde, som blir veldig spennende å se på, mener Hurum.

I tillegg forteller han om funn av fiskeøglen Phalarodon, som han beskriver som en blanding av en delfin og en krokodille, som er rundt to meter lang.

– Her snakker vi mye tenner, ler han.

Maten bestemmer tidsepoke

For å vite hvilken tidsperiode fossilene stammer fra graver også

Hurum og gjengen frem mange

blekkspruter. De utgjorde store deler av næringsinntaket til fiskeøglene. Dette er blekkspruter med skall som utviklet seg svært mye på kort tid.

– Vi må jo huske at for så lenge siden var Spitsbergen en del av sjøbunnen, sier Hurum. Fiskeøglene levde kun i vann, derav navnet.

– Disse øglene stammer faktisk fra skapninger som levde på land, men som gikk tilbake til vannet, forteller han.

Plaget av forkjølelse

I to uker har teamet holdt ut med vannfilter, isbjørnfare og egen dorifle. To måtte dra hjem tidlig etter en vond forkjølelse, som senere også plaget de andre i gruppa. Likevel ser ikke de gjenværende ut til å lide noen nød den dagen Svalbardposten er på besøk.

– Det er bare oss hardhauser som blir hele turen, forteller Stig Larsen.

Han har vært med på åtte av turene siden de startet i 2004, og er en av de fire frivillige som deltar.

Studenten Aubrey Roberts, som er med på denne turen for tredje gang, forteller at hun ikke hadde noen problemer med å være ute på arktisk telttur i to uker.

– Vi skulle gjerne blitt lenger. Så lenge vi har mer sjokolade og lakris klarer vi oss, ler hun.

– Lukter som seler

Det er kun to kvinner i campen, Aubrey Roberts og Victoria Engelschiøn Nash, som begge er studenter.

De merker ikke så mye til at de er de eneste damene. Verre er det å være yngst.

– Vi blir jo mobbet en del. De fleste andre er dobbelt så gamle som oss, sier Roberts.

Likevel blir de godt tatt vare på, og får gjerne bære de tyngste lassene.

– Vi har kanskje mindre vondt i ryggen enn de andre, og har et litt annet energinivå, ler Roberts.

De innrømmer også at de gjerne fryser litt mer enn de andre.

– Er vi kalde begynner vi å bryte med gutta. Fettlaget som legger seg på huden etter to uker uten dusj varmer godt, forteller Nash.

De sammenligner campen med å bo i et kjøleskap, og forteller at bading ville kjølt dem for mye ned.

– Men vi lukter jo som seler da, ler Roberts.

Snur døgnet

Gjengen består i hovedsak av B-mennesker som liker å sove.

– Vi står gjerne opp midt på dagen, og har lunsj i åtte-tiden på kvelden, forteller Hurum.

Middag spiser de ofte midt på natten.

– Siden det er såpass flott her er vi gjerne på fjelltur hver dag. Vi har ingen klokke å forholde oss til, forteller Roberts.

– Er det ikke slik vi egentlig er laget for å leve? spør Roberts.

Hun har vært med på tre av turene på Svalbard, og har ingen planer om å slutte. Denne solfylte dagen ser ingen av øglegraverne noen grunn til det.

– Vi er med så lenge vi får lov av Jørn, ler hun.

Får øgler oppkalt etter seg

– Alle frivillige har fått en øgle oppkalt etter seg, siden Jørn og de andre forskerne ikke får lov til å gi dem sitt eget navn, forteller Larsen, som har fått øglen Larseni oppkalt etter seg. Grunnen til dette er at forskere og studenter i stedet får heder og ære gjennom å publisere artikler om øglene.

Når Svalbardposten er på besøk er det imidlertid én tanke som tar opp det meste av konsentrasjonen til de begge.

– Vi plager de andre i campen med å hviske «hamburger» i øret på hverandre, ler Larsen.

Etter elleve dager på Real Turmat og filtrert vann savner han mat fra sivilisasjonen.

På besøk

Ofte våkner de av at det kommer turister på besøk i 12-tiden. Turister er nemlig velkomne på visitt gjennom Spitsbergen Travel sine fossilturer.

– Alle som er med oss er opptatt av å formidle videre det vi finner, forteller Hurum.

Derfor ønsker de turistene hjertelig velkomne, selv når de våkner av besøket.

Tretten år gamle Emil Ektor-Andersen fra Malmø var denne torsdagen på besøk.

– Jeg gleder meg til å komme tilbake på skolen og fortelle om «dinosaurjakten» jeg har vært med på, ler Emil.

Se bildet større

Jørn Hurum engasjeres lett til å snakke om fossiler. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Se bildet større

I matteltet sitter alle på samme sted hver dag, gjerne i flere år. Alle har egne bokser for mat og utstyr FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Se bildet større

Her i dalen holder øglejegerne til. Campen kan skimtes nederst til venstre, en knapp time fra Vindodden FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Se bildet større

Campbeboerne koser seg i solsteiken den neste siste dagen i Flowerdalen. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Siste nytt i Magasin

Den største gaven veier ni tonn

100- og 50-års jubileene i Ny-Ålesund skal feires fire dager til ende, minst. En av gavene veier ni tonn.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

O jul med din glede…

Snøen og julestemninga kom akkurat i tide til første søndag i advent.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!