Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Etter yrkeslivet kommer det gode hundelivet

Ble strandhund: Cat ble født i Arktis, og hadde en kort karriere i hundespannet. Nå nyter hun livets glade dager i Australia hvor jakt på pungrotter er en yndet hobby. FOTO: Privat

Etter yrkeslivet kommer det gode hundelivet

Det er travelt å være sledehund i turistnæringen. Heldigvis får mange av de firbeinte en svært god pensjonisttilværelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.10.2015 kl 16:01

Svalbards største hundegård, Green Dog, pensjonerer hvert år mange hunder. Noen er blitt for gamle til å fortsette med livet de elsker, nemlig å løpe i spann. Da er det godt å få en verdig pensjonisttilværelse.
– En del hunder som ikke kan trekke slede lenger, kan fortsatt ha mye igjen å gi som familiehunder. Så langt har vi klart å omplassere alle friske «pensjonister», sier Martin Munck i Green Dog.
Munck og hans samboer Karina Bernlow holder kontakt med pensjonistenes nye eiere, og legger historier om hundenes nye liv ut på selskapets nettside. Green Dog har en spesiell avtale med de som overtar hunder.
– De må gjerne komme tilbake med hunden, dersom det viser seg å ikke gå bra. Og hunden får gjerne være hos oss når de nye eierne skal på ferie, hvis de fortsatt bor på Svalbard, sier han.
Det siste er ingen selvfølge. Hunder som har tjenestegjort på Green Dog befinner seg i dag på helt andre steder enn Svalbard. Huskyen Cat, for eksempel, lever det glade liv i Australia!
Munck er selv overrasket over hvor fort hundene takler overgangen fra en hundegård til en sofa.
– Og så viser det seg at de er husreine og barnevennlige. De liker godt en skitur også, men de fleste er ferdig med å trekke slede, sier Munck som oppfordrer folk til å ta kontakt dersom de ønsker å være «gamlehjem» for en firbeint pensjonist.
Svalbardposten trykker denne uken noen solskinnshistorier fra pensjonisttilværelsen til noen av Green Dogs pensjonister.

Under forteller de nye eierne om hundepensjonistene sine:

Cat

Født 2012
Pensjonert i 2013
Bor nå i Australia

Cat eies nå av Sue Werner og Henrik Løvendahl som bor i Blue Mountains utenfor Sydney i Australia. Det var da paret jobbet på Green Dog i vintersesongen 2012-13 at de fikk en venn som skulle bli med dem hjem.
«Vi elsker begge hunder, så å jobbe i hundegården til Green Dog var det nærmeste vi kunne komme himmelen. Cat var bare en valp da vi kom til hundegården, og vi fikk kontakt svært fort. Hun hang rundt føttene til Sue, og viste at hun var skeptisk til å bli omplassert til hundegården da dette skulle skje. Cat var entusiastisk og elsket å løpe, men fikk såre bakbein etter sine første turer med slede. Hun fikk hvilt seg litt slik at hun kom seg, men så skjedde det igjen. Da foreslo Martin at hennes karriere som sledehund var slutt, og at vi måtte finne et nytt hjem til henne. Vi hadde Cat i hytta vår mens hun kom seg etter skadene, og ble etter hvert glad i den lille tispa. Til slutt spurte vi Martin om vi kunne overta henne.
Hans første reaksjon var at vi skulle reise hjem til Australia. Men han gikk med på det, og etter noen måneder ble huskyen med på den lange reisen.
Nå bor Cat sammen med oss utenfor Sydney. Hun har en stor luftegård hvor hun graver hull og jager pungrotter. Hun liker fortsatt å trekke, og drar oss ofte rundt på vår MTB. Hun er husrein og liker å ligge i senga vår (men ikke når vi er der). Hun er svært god med barn, men har definitivt ambisjoner om å bli alfa-hunnen i nabolaget. Det har resultert i to veterinærregninger for oss…
Vi elsker Cat og takker for at hun fikk bli vår».

Sue Werner og Henrik
Løvendahl, Australia

Steffi

Født i 2003
Pensjonert i 2014
Bor nå i Longyearbyen

Det var aldri meningen at jeg skulle få meg hund, men så traff jeg Steffi. Første gang vi møttes var da jeg skulle besøke noen venner på Green Dog. Utenfor hytta til vennene mine sto en stor hårete teddybjørn som kastet seg mot meg da jeg forsøkte å gå forbi ham. Jeg satte meg på trappa, han stakk hodet sitt under armen min og ville bare stå slik. Vi ble enige om at han skulle bli min. Det var kjærlighet ved første blikk.
Da sesongen var over, og Steffi ble pensjonert fikk jeg hentet ham. Det viser seg at Steffi er en perfekt nybegynnerhund. Han elsker folk og er alltid snill med andre hunder. Men en pensjonert sledehund har også gamle vaner han ikke klarer å kvitte seg med. Steffi er ikke glad i tørt hundefor, og han fant fort ut at rester fra Longyearbyens restauranter er mye mer smakfull føde. Noe av det han har klart å få fra disse etablissementene er indrefilet, reinkjøtt og laks. Steffi kan virke bortskjemt, men han gir meg ti ganger tilbake i gode klemmer, glade lyder og store labber som klapper meg på ryggen når jeg sitter på siden av ham».

Sally Hovelsø,
Longyearbyen

Julie

Født i 2009
Kjøpt fra kennel
Bor i Longyearbyen

Huskyen Julie er ikke pensjonist . Hun er født i en hundegård, og er av og til innom Green Dog for å menge seg med artsfrender, og kjøre litt hundespann. Hun eies av Rupert Krapp og familien hans som bor i Longyearbyen. Krapp skriver selv om hundeholdet:
«I 2009 dro vi til Anton og Priita, som pleide å drive en kennel på Svalbard, for å se på et kull med huskyer de hadde fått. Vi satt med hvalpene ei stund og fikk god kontakt med de to minste. Vi bestemte oss for å forlate kullet, og komme tilbake senere. Da vi kom tilbake, hadde alle hvalpene untatt Julie lagt seg til å sove i buret sitt. Det var akkurat som om hun ventet på oss. Og da ble valget enkelt.
Julie ble familiehunden vår, og vokste opp sammen med våre tre barn. Til å begynne med var vi litt skeptiske og observant, men vi fant fort ut at hun var svært god med ungene. Hun tolererer absolutt alt, fra små fingre i munnen og ørene, og til og med nesen. Når det blir for mye reagerer hun med å sakte trekke seg tilbake. Alle barna våre tok sine første skritt mens de holdt seg fast i Julie.
Men hun er også et arbeidsjern. Hun har flere lengre opphold i hundegårder, og vært del av spann som har tatt lange turer. Hun har aldri hatt noen problemer med å finne seg til rette sammen med andre hunder. Og hun har en forbløffende omstillingsevne. Hun kan gå rett fra hundespannet til hennes favorittplass, som er babyens rosa teppe på gulvet. På noen sekunder oppfører hun seg som om hun ikke har gjort annet enn være en innendørshund hele livet».

Rupert Krapp og Maria Jensen
Longyearbyen

Lyra

Født i 2003
Pensjonist siden 2013
Bor nå i Longyearbyen

«Vi har alltid elsket hunder, men siden det er usannsynlig at vi blir værende på Svalbard i 12-14 år, ønsket vi ikke å skaffe oss en valp. Etter at vennene våre oppmuntret oss, dro vi ut til Green Dog for å se på Lyra, en grønlandshund som nylig var blitt pensjonist.
Etter vårt første møte gikk ting veldig fort. Uka etter vårt første møte flyttet Lyra inn med oss i vei 236 i Longyearbyen. Fra dag en har hun gitt oss masse glede, og vi har aldri angret på at vi tok henne med oss hjem. Lyra omstilte seg veldig kjapt, og etter et kort opphold på Green Dog (mens vi var på ferie), forsto hun selv hvor vidunderlig livet som «byhund» er.
Nå består livet til Lyra av lufteturer i byen, mye sofa-kos (hun «eier» om lag 40 prosent av sofaen vår nå}, og full oppmerksomhet fra oss i form av mange godbiter som hun elsker. Mange vil hevde at Lyra er blitt bortskjemt, men vi ser det som ei belønning for alle hennes år som en arbeidende hund i et hundespann.
Å adoptere Lyra er det beste vi har gjort, og det er en fin følelse å kunne gi en eldre hund en verdig alderdom når den ikke lenger kan arbeide i et spann».

Mia Mannstrøm og Fransisco Mattos,
Longyearbyen

Monster

Født i 2012
Omplassert i 2013
Bor nå i Longyearbyen

«Da samboeren min Einar en dag spurte Green Dog om de hadde en hund å gi oss, var svaret et rungende ja! 11 måneder gamle Monster var veldig sky, og virket ikke å trives med kennellivet. Så vi fikk ta Monster med oss hjem.
Til å begynne med var det ganske vanskelig siden Monster var redd alt som rørte seg. Men sakte men sikkert har han innsett at livet som byhund er ganske godt, og han nyter nå late dager på sofaen, med en og annen ski- eller sykkeltur.
Vi er veldig glade for at vi tok Monster med oss hjem da vi fikk sjansen. Vi nyter hvert sekund sammen med ham, og det er helt vidunderlig for oss å se hvordan han har gått fra å være veldig sky, til å bli en lykkelig hund.
To år etter at vi fikk ham er det vanskelig å se for seg et liv uten Monster. Vi nyter å ha ham rundt oss, og dagen ville ikke vært den samme uten ham».

Kristin Sakshaug,
Longyearbyen

Frantz

Født i 2004
Pensjonert i 2014
Bor i Longyearbyen

«Frantz er fortsatt aktiv. Vi har hatt ham ute med sparken og på ski, og han drar godt. Han forlater aldri min side, og jeg tar ham til og med meg på jobb, så han er aldri alene.
Vi la merke til da vi fikk ham at han likte seg under bordet eller i små rom, så vi bygde et hus til ham av papp. Han elsket dette huset, men ødela det snart da han strekte seg etter en lur. En dag var vi i gang med å pakke ut noe fra en tur vi hadde vært på, så han sitt snitt til å krype oppi en av koffertene. Dette er nå blitt hans nye hjem.
Jeg tar ham til byhundegården ganske mye, og han elsker å leke med ball eller en pinne. Han blir som en valp igjen når han får utfolde seg slik.
Tusen takk til Green Dog som ga oss Frantz».

Christine og Graham Ireland,
Longyearbyen

Se bildet større

Litt kresen: Steffi har spesialisert seg på å innynde seg, med restauranter i byen, slik at han får annen mat enn det «kjedelige» tørrforet. FOTO: Privat

Se bildet større

Familiehund: Huskyen Julie ble født som kennelhund, men har bevist at hun egner seg utmerket som familiehund. Her sammen med matmor Maria Ansine Jensen og lille Johanna i 2011. Foto: privat FOTO: Privat

Se bildet større

Sofaelsker: Lyra har blitt en ordentlig sofahund etter mange år i spann. Nå nyter hun late dager og lette turer med matmor Mia Mannstrøm. FOTO: Geir Bsrstein

Se bildet større

Skybert: Monster har kommet over skyheten sin, og trives som byhund. FOTO: Privat

Se bildet større

Alltid reiseklar: Frantz fant seg godt til rette i denne kofferten, og i hjemmet til Christine og Graham. FOTO: Privat

Se bildet større

Tilbyr pensjonister: Karina Bernlow og Martin Munch tilbyr pensjonerte hunder til privatpersoner. De egner seg nemlig fint som familiehunder etter livet i hundespannet.  FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!