Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En hund etter å løpe

Pippi og Ruffe drar Jens Chr. Bråten inn til dagens bestetid. I bakgrunnen har hundene til Katja Baum (t.v.) og Aleksander Hovland mer lyst til å leke med hverandre enn å løpe mot mål. FOTO: Terje W. Andersen

En hund etter å løpe

Noen suste gjennom Bolterdalen Rundt, mens andre brukte halve løpet på å avgjøre hvem som skulle dra.

Tekst:

Publisert:

Joda, jeg kunne møtt opp med kamera og blokk. Stått i målområdet og spurt hvordan det var å være med på hundeløp. Men får man ikke det beste svaret ved å være med selv?

Hunder med to stavelser

En sur østavind sveipet over Adventdalen søndag, men i Bolterdalen var det nærmest vindstille. I små flokker kom hunder og mennesker sigende mot startstreken. Foran oss lå en fem kilometer lang løype som Kåre Hovland hadde preparert til det perfekte, klar for å inntas av hunder med navn med to stavelser: Siko, Ajax, Freke, Kida, Virgo, Alfa, Bajas og Micki.

Nesa i sporet

Selv hadde jeg fått låne Nala, en 13 måneder gammel tispe som skulle være med i sitt første løp. Ryktene gikk om store krefter, men også at hun var litt lat.

Nala og jeg hadde møtt hverandre en gang. Da var det betydeligere mørkere, og vi skulle ta en liten treningstur inn til den gamle nordlysstasjonen i Adventdalen. Jeg hadde kledd meg godt, selv om det bare var én skarve minusgrad. Matmor hadde advart om at det kom til å gå fort innover.

200 meter

Og det gjorde det – i 200 meter. Deretter begynte hun å lunte med nesa i sporet mens tauet hang slapt mellom oss. Det ble tidenes varmeste skøytetur. Da turen var over, tørket jeg svetten fra ansiktet og fikk umiddelbart rennende øyne. Fordømdrade allergi.

Men nå var det lyst, mange hunder å jakte på og jeg passet på å aldri ha fingrene mine i nærheten av øynene. Dette skulle vi komme oss igjennom.

23 deltakere sto klare. Tolv med én hund, elleve med to. En etter en fikk klarsignal og føyk avgårde. Ingen med rifle på ryggen. I år hadde arrangøren fikset isbjørnvakt på strategiske steder. En bør ble rett og slett tatt av skuldrene til deltakerne.

Mas, mas, mas

Så var det min og Nala sin tur. Startskuddet gikk og det ble en nøyaktig reprise på forrige tur. Etter 200 meter var det nesten full stopp, og side om side gled vi innover Bolterdalen.

Plutselig suste Gnist forbi med Elin M. Lien på slep. Hun hadde begynt minuttet bak, og måtte knapt stake der hun hang behagelig til tørk i vinden.

«Du må bare mase», var rådet jeg hadde fått før løpet. Så jeg forsøkte. Først «go, go!», «kom igjen!» og «kjør, kjør!». Så «løp da, Nala!» og «nei, nei, rett fram!». Etter hvert ble det mer noe i retning av «hvis det ikke er for mye til bry, må du gjerne ta i litt du også».

Strekke ut beina

Den første halvdelen av løpet var det nemlig et definisjonsspørsmål om det var mann eller hund som trakk mest. Det varte helt til vi kom til Scott Turnerbreen. Der snudde det. Både bokstavelig og billedlig talt.

For plutselig skjønte Nala alt. Løpe, ja! Det var det alt handlet om. Strekke ut beina, strekke ut tauet.

Derfra og inn var det bare å lene seg tilbake og nyte turen. Nala luktet godbiten i målområdet og jeg hørte heiaropene fra de få, men svært sympatiske, publikummerne som ga alle kjørerne følelsen av å komme inn på en liten OL-arena.

Ikke uventet var det Elin M. Lien og Gnist som var raskest blant de med én hund. Småpene 14 minutter og 29 sekunder var det bare én blant de med to hunder som klarte å tukte, og det var Jens Christian Bråten som ble trukket av Ruffe og Pippi inn til 14 minutter og 6 sekunder.

Alle som deltok fikk et brodert deltakermerke, om man var vinner eller ei. For dette var en tur som handlet mer om å ha det gøy enn å jakte vinnertider.

Nøkkelord

Se bildet større

Troels Ørsted Yttredal og Abelone Vaage Stangeland med Taiga og Tella foran sparken. FOTO: Elin M. Lien

Se bildet større

Svalbardpostens reporter Christian Nicolai Bjørke hadde visse problemer både med hundeallergi, og med å få Nala til å forstå at det var hunden som skulle dra, ikke mannen.

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!