Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det tyske Svalbard

Bergstudentene Felix Eckert (t.v.) fra Tyskland og Viktor Weiss fra Østerrike har ventet i to uker på båtskyss til Svalbard. 14. juli 1954 siger «Jacob Kjøde» for sakte fart inn mot kaia i Harstad. FOTO: Felix Eckert

Det tyske Svalbard

Sesongen 1954-55 arbeidet en tysk bergingeniørstudent i Gruve 2b i Longyearbyen. Felix Eckert dokumenterte arbeid og fritid med profesjonelt fotoutstyr. Bildene vises her for aller første gang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.06.2013 kl 20:08

– Jeg kom til Longyearbyen med «Jacob Kjøde» i juli 1954, og arbeidet i Gruve 2b fram til neste sommer. Det var to av oss som dro til Svalbard for å få gruveerfaring i forbindelse med bergingeniørstudiene, forteller Felix Eckert på telefon fra Hirschau, sør i Tyskland.

Eckert var 23 år da han gikk om bord i «Jacob Kjøde» i Harstad sammen med studiekompisen Viktor Weiss fra Graz i Østerrike.

Eckert forteller at han tidligere hadde jobbet i gruver i Tyskland, Skottland og Wales, og at det derfor ikke var noen vanskelig avgjørelse å ta, da han fikk tilbudet om å dra til Svalbard.

– Det var en fornøyelse å komme til Spitsbergen, forteller han muntert.

Han har tatt vare på en Store Norske-pengeseddel på ti øre fra oppholdet, og har i alle år siden vært en lidenskapelig polarfilatelist.


Språkproblemer

Felic Eckert forteller videre at kontakten med de norske gruvearbeiderne var noe begrenset til å begynne med, og at det hovedsaklig skyldtes språkproblemer.

De to kompisene ble innlosjert i en av brakkene i Nybyen og trivdes godt. Eckert trekker særlig fram stillheten, som for ham var ekstrem og noe de satte stor pris på.

Fra tidligere var han vant til å gå ned i gruva, under bakkenivå, og likte svært godt at i Longyearbyen var det snakk om å dra opp og inn i gruva.

– Vanligvis er kullgruver også varme, her var det konstant fire minusgrader, sier han.


Alfred Tiefenthal

Arbeidet gikk døgnet rundt med tre skift, seks dager i uka. Skiftene roterte ikke, en mann som gikk nattskift, en såkalt «nattgubbe», fortsatte med det gjennom hele sesongen. Eckert sier at han likte det, at det var absolutt å foretrekke.

Eckert fikk særlig god kontakt med den norske gruvearbeideren Engeset, og at han snakket tysk. Engeset fortalte Eckert at han under krigen hadde arbeidet på en tysk flyplass, og at han satte stor pris på den gode maten han fikk der, så vel som tilgangen på tobakk og drikkevarer.

Sommeren 1954 ankom også bergstudent Alfred Tiefenthal Longyearbyen. Tiefenthal var fra Klagenfurt i Østerrike, og kom til å tilbringe hele sitt yrkesliv som bergingeniør hos Store Norske.

Felix Eckert sier at han studerte på samme universitet som Alfred Tiefenthal, og at han fortsatte studiene etter året på Svalbard.


Til Grumantbyen

Sesongen 1954-55 besto belegget i Longyearbyen av 884 mennesker, hvorav 118 var koner og barn. Driften foregikk hovedsakelig i Gruve 2b, med daganlegg i fjellsiden like ved Nybyen.

Felix Eckert forteller at han trivdes godt, og at han og kompisen Viktor Weiss gikk mye på tur i nærområdet. Isbjørnfaren gjorde at de ikke la ut på lengre turer, fordi gevær ikke var tilgjengelig for dem.

Til tross for dette la de i vei på langtur til Grumantbyen og Colesbukta i slutten av august 1954 sammen med den norske geologistudenten Kåre Valle. De gikk langs sjøkanten til Grumant, noe som i dag ikke regnes for særlig trygt i og med at de må gå tett inntil det bratte Fuglefjellet, hvor det rett som det er går steinsprang. Samtidig måtte de passe på å gå på fjære sjø, fordi ruta ikke er trygg på høyvann.

Fra Grumant fikk de båtskyss med russerne over til utskipingsanlegget i Colesbukta.

– Selv om vi ikke hadde meldt vår ankomst, ble vi svært godt tatt imot av russerne. De sendte med oss mat på tilbaketuren, til og med ei flaske vodka, forteller Felix Eckert.


Tjente godt

For Felix Eckert og kompisen var jobben som gruvearbeider økonomisk svært gunstig. Lønnsseddelen for august 1954 viser at han tjente 1.728,05 den måneden. Én norsk krone utgjorde 0,60 tyske mark.

Ved siden av å arbeide i gruva, drev han oppmåling av taubaneanlegget som ekstrajobb på søndagene.

Bildene han tok har han samlet i et album, men sier at eksplosjonsfaren ved bruk av blitzlamper gjør at han ikke har mange fotografier fra gruva.

Eckert fortsatte bergstudiene etter svalbardoppholdet, og har aldri siden vendt tilbake.

Nøkkelord

Se bildet større

Felix Eckert brukte fritiden til å trakke rundt i området rundt Longyearbyen med sitt Agfa Isolette-kamera, som brukte 120-rullefilm i format 6x6. Bildet er tatt sommeren 1954, og som vi ser er kirka ennå ikke bygd. Det gamle sykehuset overlevde krigen, den rødbrune bygningen til venstre. Vi ser også den gamle taubanesentralen, den nye sto ferdig tre år senere. FOTO: Felix Eckert

Se bildet større

Det var kamp om å få plass på tralla opp fjellsiden til daganlegget i Gruve 2b den gang for 60 år siden. Busen er klar for et nytt skift i fjellet, og ser ut til å være i godt humør. FOTO: Felix Eckert

Se bildet større

Pause på oppholdet i Gruve 2b, med tid for en røyk. FOTO: Felix Eckert

Se bildet større

Oppmåling i hovedstollen i Gruve 2b. Felix Eckert mener at mannen kan hete Olsen. FOTO: Felix Eckert

Se bildet større

Kafeen på Huset spilte en sentral rolle som treffsted i 1950-årene. Forsamlingshuset sto ferdig i 1951, og var altså så godt som nytt. Mannen som sitter som nummer to fra venstre er østerrikske Alfred Tiefenthal, som den gang var en ung bergstudent. Det stikker sugerør opp av flaskene, det kan tyde på at karene drikker brus og ikke øl. FOTO: Felix Eckert

Se bildet større

Passiar utenfor Sundt-butikken i Nybyen. Viktor Weiss (t.h.), hvem den lokale helten er, husker ikke fotografen. FOTO: Felix Eckert

Siste nytt i Magasin

Den største gaven veier ni tonn

100- og 50-års jubileene i Ny-Ålesund skal feires fire dager til ende, minst. En av gavene veier ni tonn.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

O jul med din glede…

Snøen og julestemninga kom akkurat i tide til første søndag i advent.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!