Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det er gull alt som skimrer

Simen Henriksen i rollen som lokalstyreleder Christin Kristoffersen. «Se på mæ - æ både vil og kan. Lede oss - på veien videre fram.» FOTO: Birger Amundsen

Det er gull alt som skimrer

Med gull i bakteppet og 18 forgylte aktører på scenen, ble årets solfestrevy en skinnende og vakker affære.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.03.2013 kl 14:17

Det var krise dagen før. I år som i fjor, og alle år før der igjen. Å lage revy er rituelt. En gjeng samler seg og gir seg til å fabulere. Hva skal vi finne på i år, da? Hvem skal vi herje med, og hvem skal vi gi ømme spark?

Dagen før premieren var det kaos, og en katastrofal gjennomkjøring. Revymotor Anne Lise Klungseth Sandvik var fortvilt.

– I år det virkelig krise. Hvordan skal vi klare å samle oss til premieren? sukket hun, der hun satt på Fruene noen timer før premieren.

Men se, så kom kvelden. Folk strømmet til og fylte kinosalen på Huset, og alt og alle dirret av forventning.


Melodi Grand Prix

Åpningssangen var nærmest en kavalkade over hva vi hadde i vente. Siden gikk det slag i slag: Fra «Sitter i stua en sen vinterkveld. Tankene vandrer litt rundt for seg selv. Er det no gøy som har skjedd her i år. I Longyearbyen vår», til melodi av Ein bisschen Frieden. Den tyske vinnermelodien i 1982 under Grand Prix, eller Eurovision Song Contest som det også kalles.

Årets revy «Det er ikke kull alt som glimrer (med sitt fravær)» var pakket inn og dandert med nettopp Melodi Grand Prix som tema. Fra dekoren, den gyldne trappa, draktene – og sangene ikke minst. Revyen inneholdt 28 numre, hvorav de langt fleste ble sunget.

Fra dobbeltmoralen til de som selger urørt villmark, til den nye arten som er kommet til Svalbard. Noe som fikk lokalstyreleder Christin Kristoffersen, i Simen Henriksens skikkelse, til å spørre: «Men korsjn kvalitativ næringsmessig eksistensbasert grunnlag har den?»

«Arten er avhengig av det her», svarer dama fra Sysselmannen og gnir fingertuppene mot hverandre. Penger. «Så lenge den har tilgang på dette, så er det ingen grenser for hvor langt og hurtig den kan spre seg.»

Christin: «Men ka e det vi egent­­lig snakke om her?» «Jo, på latinsk så hete den her hissige arten Selachimorpha Residentialibus. Eller på godt norsk: Bolighai!», svarer hun fra Syssel­mannen.


Kakk til redaktøren

Og som i tidligere år er det Svalbard­posten som er gjengangeren, og redaktøren ikke minst. I sketsjen «For tett», er det en samtale mellom redaktøren og presten om det å formidle historier:

«Det du formidle’ e’ jo – for alt vi vet – bare røverhistoria og fri fantasi», sier redaktøren. «Du har kanskje et poeng der, men eg trur likevel at når det kommer til ka folk tror så kan vi til tider slite litt både eg og du,» svarer presten. «Snakk for dæ sjøl. Æ trur i hvert fall fullt og fast på mæ sjøl – og det æ skriv», innskyter redaktøren.

Jahn Teigens «Mil etter mil» var blitt til «Bil etter bil»: «Det er for langt å gå – for de stakkars kjære søte små. To – tre kilometer vei – og den er lei. Hva har det å si – at trafikken skaper vi. Barna må vi passe på – de ska’kke gå.»

Abba-låten «Waterloo» var blitt til «Brannalarm»: «Oooo – brannalarm – byen vår klarte visst brasene.»


Bare litt slemme

Av de 18 på scenen var det flere enn Anne Lise med mange års fartstid, men også nykomlinger som Ragnhild B. Engan og Marcus Bech Mikalsen. Fundamentet i Spitsbergen revylag er imidlertid Anne Lise og Torgeir Mørk, samt Birgithe Røed Jonsrud, ikke minst. Innleid fra fastlandet med ansvar for regi og instruksjon.

En særdeles kompetent gjeng musikere sørget også for å holde den halvannen time lange forestillingen sammen under ledelse av Ralph Creedy.

Anne Lise innrømmer at de var snille i år, men sier at de ikke hadde så mye å være slemme med.

– Det er klart at det var numre som kunne vært mer spisset. Vi ønsker ikke å være slemme, eller at det skal bli for personlig. Bortsett fra han Birger da, han kan vi ta. Han må tåle en støyt, sier hun og ler.

De langt fleste tekstene er snekret sammen av Anne Lise, med tilskudd fra Torgeir Mørk.

Bildeserie

«Signe strevet»: Sitter i stua en sen vinterkveld. Tankene vandrer litt rundt for seg selv. Er det no gøy som har skjedd her i år. I Longyearbyen vår.» Foto: Birger Amundsen
«Signe strevet»: Tida går fort – nå har vi januar. Må skrive tekster – den saken er klar. Snart er det tid for revyen igjen. Men hva skal vi ha på den?»
 Foto: Birger Amundsen
Haakon Sandvik i «Nei så trist»: «De kommer hit til oss på tur – fra hele verden. Har ræva full av illusjoner med på ferden for de vil oppleve en urørt arktisk verden – ja så menn. De kan betale cash – ja mange tusen kroner. Og de som selger – de kan selge illusjoner. Og når det snør blir verden urørt – om og om – og om igjen.»
 Foto: Birger Amundsen
«Farlig for helsa»: «Sted: Sysselmannens (SMS) konferanserom med UNIS (person i gul UNIS vest), kirka (Lars med krage og kappe), sykehuset (person med grønne operasjonsklær) og LL (Simen som Viva la Diva).
SMS: Velkommen til dette ekstraordinære møtet i Svalbards beredskapsråd. Jeg er glad alle kunne stille på så kort varsel. Men vi mangler lokalstyrelederen…
(Christin kommer stolprende inn på røde høyhælte sko)
SMS: Nei, se der kommer hun jo – fin i farta – som vanlig. Har du vært på reise?
Christin: Beklager, beklager - men ja, æ har vært litt bortreist i det siste.. (ler). Æ har vært i viktige møter om nordområdepolitikk i Oslo og der var det så mange spennende personer og vi drøfta så mange viktige….»
 Foto: Birger Amundsen
Munch i koffert, viset seg å være en litem munk i kofferten. Anne Lise K. Sandvik i rollen som museumssjefinne Tora Hultgreen. Foto: Birger Amundsen
Simen Henriksen i rollen som Securitas kontrollør: «Vi kontrollerer – og vi noterer – hvor mange dritafulle  menn’sker er det her. Vi kontrollerer – og konstaterer – får han en dråpe til, så får du nok besvæ.»
 Foto: Birger Amundsen
Revygjengen i «Fullt og helt»: «Vi provoserer – og invaderer – så snart vi lukter alkohol er vi på plass. Vi kontrollerer – og annonserer – her burde alle sammen helst ha tomme glass.»
 Foto: Birger Amundsen
Marcus Bech Mikalsen i «Rotløs», om den hjemløse kanonen på Kapp Heer. Foto: Birger Amundsen
Torgeir Mørk (t.v.), Lars Aspen og Laurits Finjord i «Gjengangere»: «Jeg var en fangstmann, fulgte gammel tradisjon
med min egen livsvisjon.» «Jeg var en gruvebus, dypt i fjellet var mitt liv langt fra hjemmet, barn og viv.» «Jeg er en forsker, jeg har livets rett her nord mangt har havnet på mitt bord.»
 Foto: Birger Amundsen
Haakon Sandvik (t.v.) i rollen som redaktør Birger Amundsen og Lars Aspen som sogneprest Leif Magne Helgesen i «For tett»: «LM: Vi skal jo begge formidle Ordet til folket. B: Jo, for så vidt skal vi det, men det er jo en stor forskjell på oss. Det du formidle’ e’ jo – for alt vi vet – berre røverhistoria og fri fantasi. Nåkka som æ ikke fatte at folk kan tru på. Det som æ formidle e’ jo det virkelige livet. LM: Du har kanskje et poeng der, men eg trur likevel at når det kommer til ka folk tror så kan vi til tider slite litt både eg og du. Ja, kanskje e’ det sånn at vi ikkje alltid trur heilt på oss sjøl engang. B: Snakk for deg sjøl. Æ trur i hvert fall fullt og fast på mæ sjøl – og det æ skriv, og æ veit at det æ skriv e’ sant.» Foto: Birger Amundsen
Eva Therese Jenssen i «For sikkerhets skyld»: «Det er for langt å gå – for de stakkars kjære søte små. To – tre kilometer vei – og den er lei. Hva har det å si – at trafikken skaper vi. Barna må vi passe på – de ska’kke gå.»
 Foto: Birger Amundsen
Ottar Svensen (t.v.) og Torgeir Mørk i en av sine mnage små «snutter». Foto: Birger Amundsen
Til melodi av «Waterloo»: «Brannalarm - en rød og blinkende brannalarm. Brannalarm - varsler direkte  - så fort som fan. Brannalarm - endelig sover vi trygt i by‘n. Brannalarm - gutta på vakt tjener ekstra gryn». Ane Hammervoll Bjørsvik (t.v.), May Granstrøm, Inger-Johanne Mørk og Marlene Mellum. Foto: Birger Amundsen
Til melodi av «Waterloo»: «Brannalarm - en rød og blinkende brannalarm. Brannalarm - varsler direkte - så fort som fan. Brannalarm - endelig sover vi trygt i by‘n. Brannalarm - gutta på vakt tjener ekstra gryn». Eva Therese Jenssen (t.v.), Siri Hanseid Bendiksen, Grete Bossart og Ragnhild B. Engan. Foto: Birger Amundsen
Ottar Svensen i «De gamle er eldst». Foto: Birger Amundsen
Fire noble damer og en slask i «Nattens fangst». Foto: Birger Amundsen
Haakon Sandvik i sin store rolle som havnesjef Kjetil Bråten: «Her står æ i uniformen min. Alle kan vel se at den er fin. Mange stripa – knappa av metall. Den e’ – som den bør og skal. Den ser ut – som den bør og skal. Det var tungt å stå i kampen. For å få en ny losbåt hos oss. Men selvfølgelig måtte vi ha den. Og for den har æ kriga og sloss. Tjue mill – ka e’ det – alle ska’ snart få se. At den kler – (den kler) – uniformen min.»
 Foto: Birger Amundsen
Anne Lise Klungseth Sandvik (t.v.) og Mari Tefre mintes nylig avdøde Kjell Mork: «Livet gir – livet tar. Mange spørsmål – og dårlig med svar. Hvorfor han – hvorfor nå – mange planer – mer liv som skulle leves. Alt vi skulle sagt og gjort . For sent – det skjedde så fort.»
 Foto: Birger Amundsen
Haakon Sandvik foran englekoret: «Jeg holder vakt og sørger for at dronningen kan gå trygt – ha ho ha. Og prøver du å rikke litt på meg – da kan det bli stygt ha ho ha.»
 Foto: Birger Amundsen
Mari Tefre (t.v.) som postkunde og Eva Therese Jenssen som nådeløs postsjef. Foto: Birger Amundsen

Solfestrevyen 2013

Årets solfestrevy på Huset ble en glitrende sprelsk opplevelse.

Siste nytt i Magasin

Kald sovepose ødela ikke camp-opplevelsen

Rekorddeltagelse på Camp Svalbard.

Henter trærnes forgjengere

To fossilsteiner fra Longyearbyen skal fortelle trærnes utviklingshistorie i Botanisk hage i Oslo.

Gjør «Oden» klar til å tygge is

Mens Norges forskningsisbryter fremdeles er under bygging, blir alt lagt til rette for at svenskenes «Oden» skal finne ny kunnskap i isen.

Et trygt rede blant 800 kubikk

Under panseret på en knallrød Polaris 800 har snøspurvparet bygd byens tryggeste rede.

Gruve 7-kull skal drive veteranlok på fastlandet

Tertitten-banen er fire kilometer lang.

Intervju av intervjuerne

Lasse, Live og Pia har spisset blyantene og stilt inn mikrofonen. Svalbardposten får konkurranse av rykende fersk avis.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!