Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Bare stas med TV i Longyearbyen

FOTO: Svalbardposten 25. oktober 1969

Bare stas med TV i Longyearbyen

Søndag 14. september var en historisk dag på Svalbard. Den føste fjernsynssending gikk på luften. Senere har det bare vært godlåt og glede over TV-sendingene her.

Tekst:

Publisert:

Da det sist vinter ble klart at Norsk Rikskringkasting ville innføre fjernsyn i Longyearbyen fra høsten av, og at det over statsbudsjettet var bevilget en halv million kroner til dette formålet, var ikke reaksjonen her i byen ubetinget positiv. Det ble pekt på at bedring av lytterforhold for radio og telefon burde foretas før det ble brukt penger på. Andre røster hevdet at idrettslokaler, svømmehall, vannverksutbygging, flyplass m.m. burde komme foran fjernsynsinnføring.

Sundt & Co. forberedte seg på salg av TV-mottakere i Longyearbyen, og sendte ut et spørreskjema for å kartlegge behovet for forskjellige apparattyper.

I Longyearbyen ble det holdt møter med kringkastingssjef og andre representanter for NRK og Teledirektoratet. Programopplegg ble fastlagt, likeså sendetider.
Søndag 15. september gikk den første sendingen på luften. Dessverre viste det seg å være en feil på videobåndene, og bildekvaliteten ble noe skjemmet av dette. Teknisk feil-plakaten ble flittig benyttet første dag. Litt barnesykdommer var nok ventet, så ingen tok dette så svært alvorlig.

I dag, seks uker etter første sending, forekommer fremdeles en del bildefeil, men det skal bli bedre, sies det.

Fire års ventetid

Det hele begynte høsten 1965, da daværende velferdssekretær Svein Jensen kontaktet Norsk Rikskringkasting og forela spørsmålet om å få fjernsyn i Longyearbyen.
Kringkastingssjefen reagerte positivt, og behandlet spørsmålet i møte 18. oktober samme år. En antydet at forutsatt at en utvidelse av kringkastingsvirksomheten ikke medførte vesentlige politiske, juridiske eller økonomiske problemer, ville det være mulig å sende norsk fjernsyn via videobånd på Svalbard allerede høsten 1966.

Imidlertid trengtes atskillig avklaring og utredning, samt teknisk og økonomisk forarbeid før planene kunne realitetsbehandles, og først fire år etter den første henvendelsen kunne Svein Jensen sette seg foran skjermen og høste fruktene av sin idé.

Fire ukers forskyvning
Det daglige fjernsynsprogram vi får se i Longyearbyen er i detalj redigert og innspilt på videobånd fem–åtte uker før sending. I og med dette forhold kan noen omredigering ikke foretas. De eneste forandringer som kan skje under sending, er at et program kan avbrytes for eventuele, viktige meldinger.

Hittil har de programmer vi har sett vært tre uker eldre enn sendingene på fastlandet. Imidletid vil de ujevne kommunikasjoner med fastlandet vinterstid måtte medføre en forskyvning på fire uker. Overgangen vil skje søndag 9. november.

Kontrollrom og sender

I annen etasje i Svalbard Radios bygg finner vi kontrollrommet hvor Ole Johan Sandven sitter foran monitorene og følger programmet under formiddagssendingen. På venstre side står det oppmarsjert tre videobåndmaskiner med sendingens program på båndene. Maskinene ligner lydbåndspillerne noe forstørret. Til sammen inneholder de tre båndene et tre timers program.

Fra bryterpanelet foran seg kan Sandven starte maskinene etter som båndene er ferdigspilt, eller stoppe for teknisk feil, og slå over til kameraet som filmer «Teknisk feil»-bildet. Under dette kameraet kan det legges inn tekster eller bilder for meldinger.
I kontrollrommet er det montert tre TV-mottakere. To av disse benyttes til kontroll av det avspilte program, og den tredje til kontroll av bildene, slik at de går ut fra senderen. Et oscilloscop gir beskjed om bildekontrast og lysstyrke.

Innføring av TV i Longyearbyen har medført et betydelig merarbeid for betjeningen ved Svalbard Radio, og stasjonen måtte derfor forsterkes med én mann.

Mange har anskaffet TV
De siste to dagene før sendingene begynte, kjørte vi rundt solgte apparater fra morgen til kveld, forteller bestyrer Reidar Bødtker hos Sundt. Og han kan opplyse at salget fortsatt går jevnt.

TV er blitt meget populært i Longyearbyen. Med få unntak er det stort sett bare tilfredshet med programmene. Særlig synes barna at det er moro, naturlig nok.
Skolefjernsynssendingene settes pris på både av voksne og barn. Bildekvaliteten er så god som en kan ønske seg, vanligvis uten utendørs antenne. De fleste benytter en ledningsstump.

(Utdrag fra artikkelen i Svalbardposten Nr. 1, 25. oktober 1969)

Nøkkelord

Siste nytt i Magasin

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Gammel bus tilbake til start

Håvar Fjerdingøy skal tilbake til denne «hængfetta» og Gruve 3 hvor han lærte å krype på nytt i 1982. Kanskje blir han gruvesjef denne gangen.

100-åringens godt bevarte hemmelighet

Ny-Ålesund er mye mer enn verdens nordligste bygd med en tragisk gruveulykke.

Spent trio klar med fersk CD

En fornøyd gjeng er tilbake etter CD-lansering i Oslo. Rundt hundre personer var med på slippfesten av «Det blå loftet» på den brune puben Asylet på Grønland.

Oppdaget «gull» i Sverdrups dagbøker

Og skrev boka «Kongen av Spitsbergen»

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!