Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vi trenger et mangfoldig samfunn for videre utvikling

Flytilbudet er helt avgjørende for reislivet i Longyearbyen. Derfor frykter reiselivssjef Ronny Brunvoll konsekvensene, dersom det blir færre pendlere og fastboende etter oppsigelsene i Store Norske. FOTO: Anders Fjellestad (arkiv)

Vi trenger et mangfoldig samfunn for videre utvikling

Reiselivet i skyggen av problemene til Store Norske.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.12.2014 kl 10:41

Store Norskes varslede nedbemanning har ringvirkninger langt utenfor gruvegangene til selskapet. Det er all grunn til å tro at det lokale reiselivet også vil bli berørt – med usikre og urovekkende konsekvenser.

Innledningsvis ønsker jeg å påpeke at vi alle føler med de som nå har sine arbeidsplasser truet og alle andre som føler usikkerhet rundt egen og lokalsamfunnets fremtid. I snakk om antall tonn kull, millioner i underskudd og internasjonale energipriser, må vi ikke glemme at de 100 som mister jobbene sine i denne omgang er mennesker; familie, venner, kollegaer, bekjente. Men i denne erkjennelsen er det også viktig å rette blikket fremover, og se på de mulighetene som finnes i lys av krisen i hjørnesteinsbedriften.

Turismens muligheter
Turismen på Svalbard er både en ung og en gammel næring. Cruiseturismen har eksistert her siden slutten av 1800-tallet, mens det moderne, landbaserte reiselivet i Longyearbyen har sitt utspring i Stortingsmelding nr. 50, 1990-91. Der slo norske myndigheter fast at reiselivet skulle være én av tre basisnæringer for den videre utviklingen på Svalbard, som grunnlag for bosetting og virksomhet på øygruppen. De andre to pilarene er forskning/utdanning og gruvedrift.

Den landbaserte turismen har hatt en jevn vekst siden tidlig 1990-tall, og nådde sin foreløpige topp i 2013 med 107.000 kommersielle gjestedøgn. Det vil si at i overkant av 44.000 mennesker kom til Longyearbyen som overnattende turister det året, og de bodde her i snitt cirka 2,4 døgn. Vi snakker med andre ord om små volum – og vi snakker samtidig om store muligheter for videre vekst. En slik vekst er ønsket av så vel næringen som av lokale myndigheter, uttrykt gjennom den nylig fremlagte næringsplanen i regi av Svalbard Næringsforening og Longyearbyen lokalstyre. Ambisjonen er en dobling av antall årsverk knyttet til reiselivet, fra dagens cirka 300 til 600 (direkte + indirekte). Dette er både mulig og realistisk – gitt at man får nødvendige rammebetingelser for utviklingen.

Bærekraftig strategi
Svalbard Reiselivsråd er paraplyorganisasjonen for 67 bedrifter som er direkte eller indirekte knyttet til turismen på øya. Reiselivsrådet er den organisasjonen som skal bidra til at veksten kommer – og at den skjer innenfor de strenge kravene som eksisterer til ivaretagelse av naturmiljø og kulturminner på Svalbard. Så godt som alt av små og store reiselivsbedrifter er med i spleiselaget gjennom sitt medlemskap i foreningen. Visit Svalbard er det operative organet for fellestiltak gjennom Reiselivsrådet, herunder utarbeidelse av felles strategier og handlingsplaner.

I masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025», som er klar rett over nyttår, legger vi en strategi for den videre utviklingen av reiselivet. To viktige forhold har et spesielt fokus; det ene er kravet om en bærekraftig utvikling, det andre er forståelsen av Longyearbyen med omland som nav for den videre utviklingen. Vi må sørge for at den bebudede veksten skjer forsvarlig ut fra miljø- og kulturminnehensyn – ikke bare fordi vi er pålagt det, men også fordi et stadig mer miljøbevisst marked krever det. Vi forvalter en destinasjon med faktiske unike og autentiske kvaliteter, som ingen kan kopiere. I vår iver etter vekst, må vi ikke miste denne dimensjonen av syne, da kan vår attraksjonskraft fort forsvinne. Longyearbyen og nærområdene blir en svært viktig faktor i dette, der vi søker å utvikle byens kvaliteter som opplevelsesarena i kraft av seg selv. Muligheten for utvikling av gode opplevelser i og rundt bosettingen blir helt avgjørende for å lykkes med en helhetlig bærekraftig vekst.

Konsekvenser på tre områder
Hva betyr så Store Norskes problemer i dette utviklingsscenarioet for reiselivet på Svalbard? Svaret er at vi ikke vet eksakt. Men med 100 direkte årsverk borte betyr det trolig at 250 mennesker mister grunnlaget for å bo her. I tillegg kommer de indirekte konsekvensene, med en faktor på 0,5, som tilsier at nye 125 trolig vil bli berørt, og kanskje mister grunnlaget for sitt livsopphold. Da snakker vi om i underkant av 400 personer færre, noe vi har grunn til å tro gir konsekvenser på minst tre områder knyttet til reiselivet:

• Mangfold gir attraktive arbeidsplasser

Et mindre mangfoldig samfunn med tanke på typer arbeidsplasser tilgjengelig, gir utfordringer med å skaffe kvalifisert personale til de øvrige jobbene som faktisk finnes. Dette vet vi fra andre lokalsamfunn som er veldig ensrettet, som industribygdene på Vestlandet. Der er reiselivet ofte en næring som bidrar til å gjøre bygda mer attraktiv for en familie å flytte til, fordi det gir større sannsynlighet for at begge får seg jobb. Den samme mekanismen gjør seg gjeldende også i Longyearbyen, der det er grunn til å påstå at de tre pilarene er gjensidig avhengige av hverandre for å kunne tiltrekke seg de rette menneskene.

• Flytilbudet

Trafikkgrunnlag for flytilbudet vil komme under press. Logistikken inn til Longyearbyen er helt avgjørende for den videre utviklingen av reiselivet. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig konkurransen i flytilbudet til øygruppen er for videre vekst, noe vi klart ser ut fra utviklingen etter at det igjen ble to selskap som fløy hit fra mars 2013. Bortfall av pendlere og fastboende etter oppsigelsene i Store Norske vil påvirke trafikkgrunnlaget negativt, noe som igjen kan gi færre ruter, spesielt i den sårbare lavsesongen fra september til februar. Dette må for enhver pris unngås.

• Ringvirkninger

Kundegrunnlaget svekkes for de næringene som utgjør den helhetlige opplevelsen av Longyearbyen; om vi er fastboende eller gjester bruker vi de samme restaurantene, butikkene, banken, drosjene, kulturlivet, etc. Alle disse vil merke det om 20 prosent av befolkningen forsvinner. I tillegg vil det bli færre private besøk gjennom året (turister som «ikke telles»), samt at de som faktisk blir igjen her trolig vil knipe inn på forbruket i tøffe tider. Alt dette kan gi store utfordringer for mange aktører som er avhengige av totaliteten for å overleve. I klartekst kan vi forvente færre butikker, restauranter og andre opplevelsestilbud.

Næringspolitikk og rammevilkår
Vi i reiselivet skal ikke gå inn i diskusjonen rundt kull eller ikke kull på Svalbard, dette er det andre mekanismer, økonomiske og politiske, som avgjør. Men det er et faktum at en kraftig nedskalering av Store Norske vil få negative konsekvenser for reiselivet og andre næringer på kort sikt. Dette forventer vi at sentrale myndigheter forstår og tar inn over seg, og at de aktivt bidrar med å sikre stabilitet i lokalsamfunnet.

Reiselivet på Svalbard har store utviklingsmuligheter, og vi har planene klare for hvordan vi skal vokse innenfor bærekraftige rammer. Men vi frykter at vi, sammen med forskingen og undervisningen, ikke har nok tyngde til alene å opprettholde et helt og vitalt lokalsamfunn. Det blir trolig for ensidig, og siden vi ikke har nabobygder eller -byer å lene oss på, må vi tenkte annerledes her i Longyearbyen enn i andre tilsvarende steder som helt eller delvis mister en hjørnesteinsbedrift. Vi trenger et mangfoldig samfunn med ulike typer jobber, også industrielle. Dette vil bidra til å styrke de øvrige basisnæringene. Vi forventer derfor en aktiv næringspolitikk lokalt, støttet opp av sentrale myndigheter.

Reiselivet er vel forberedt på videre vekst, og trenger først og fremst stabile og forutsigbare rammevilkår for å kunne ta ut potensialet. Vi skal og må operere i tråd med den strenge miljølovgivningen, men ønsker også å tydeliggjøre vårt behov for en velvillig innstilt forvaltning, lokalt og sentralt.

Videre behøver vi at norske myndigheter anerkjenner viktigheten av et helhetlig og vitalt lokalsamfunn, og gjennom ord og handling bidrar til omstilling og utvikling av næringslivet, i og utenfor Store Norske. Får vi tid og reelle muligheter til dette i Longyearbyen, vil reiselivet i samspill andre næringer møte utfordringen med arktisk glød, engasjement og fremtidstro.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!