Unis takker deg, Tore!

Det var en trist dag for alle nåværende og tidligere ansatte ved Unis da vi mottok nyheten om Tore Vorrens bortgang søndag 16. juni, bare 69 år gammel.

Unis: Som styreleder for Unis var Tore Vorren en sentral mann i oppbyggingen av forsknings- og undervisningsinstitusjonen. Høsten 2011 var Vorren til stede sammen med statsråd Tora Aasland da sju av landets universiteter underskrev en samarbeidsavtale. Fra venstre: Berit Kjelstad ved NTNU i Trondheim, statsråden, Tore Vorren og Gunnar Sand.
Publisert

Tore var en av våre sterkeste støttespillere og pådrivere og et godt menneske med høy integritet. Han overtok som styreleder for Unis i en periode med vanskelige økonomiske rammebetingelser og bidro med sin klokskap og sitt lederskap til at situasjonen ble snudd til ny og bærekraftig vekst.

Det var den faglige kvaliteten ved Unis som lå Tores hjerte nærmest. Under hans – og forgjengeren Kjell Sæhlens – lederskap, gikk Unis fra å være en liten, eksotisk, arktisk høyskole til å bli en respektert akademisk institusjon på høyt internasjonalt nivå, med en forskningsportefølje og en kompetanse på arktisk naturvitenskap og teknologi som er ledende på flere områder.

Tore hadde tillit hos nasjonale myndigheter og bidro sterkt til at Kunnskapsdepartementet satset på Unis som en fremtidsrettet, arktisk kunnskapsorganisasjon. Da Tore overtok kunne Unis godt ha flatet ut som en liten institusjon med et hundretalls studentårsverk. En god og tillitsfull dialog med kunnskapsminister Tora Aasland og hennes stab i departementet førte i stedet til at Unis går mot en dobling av studenttallet i perioden 2009–2015. Uten Tore ville ikke det vært mulig.

Det kanskje viktigste suksesskriteriet som Tore målbar, var videreutviklingen av samarbeidet med universitetene på fastlandet. Han engasjerte seg personlig i prosessen, deltok på samtlige møter, og bidro sterkt til en ny og ambisiøs samarbeidsavtale som definerte Unis som universitetenes arktiske forlengelse. Det innebar en tydelig grenseoppgang mellom Unis og universitetene hvor kurstilbudet i Longyearbyen ble akseptert som et supplement, men også en integrert del av universitetenes egne kataloger. Tore bidro til å tydeliggjøre vinn-vinn-situasjonen for alle involverte.

Dette var langt fra selvsagt. Med en mindre bevisst styreleder kunne Unis lett ha kommet i konkurranse med universitetene, hvilket ville ført til det motsatte av dagens utvikling. Vi kunne ha havnet i en skvis hvor Unis' egenart og fortrinn ble forspilt i en usunn konkurranse om de samme hodene.

Tore var i det hele tatt en lagspiller som gjentagende ganger minnet oss på at vi er en liten institusjon som må operere med ydmykhet. Hvis Unis skal realisere sitt potensial må det skje ved at vi gjør oss fortjent til det. Tores gode humør var et suksesskriterium i seg selv. Han hadde alltid et glimt i øyet, selv når takene var som hardest.

At Tore selv var en fremragende forsker bidro naturligvis til at han nøt respekt som styreleder – både internt og eksternt. Hans vitenskapelige produksjon som maringeolog førte blant annet til at han ble tildelt Framkomiteens Nansenbelønning og Brøggerprisen fra Norsk Geologisk Forening. Mye av forskningen foregikk i fjordene på Svalbard, og kunnskapen fra disse forskningstoktene har gått inn i lærebøkene. Tore bidro også aktivt til at forskningen fikk allmenn oppmerksomhet, gjennom en serie populærvitenskapelige artikler i Svalbardposten.

Som nåværende og tidligere administrerende direktør ved Unis ønsker vi sammen å takke Tore Vorren for hans verdifulle bidrag til Unis' vekst og utvikling. Vi takker hans kone og øvrige familie for at vi fikk vår del av hans arbeidskraft og varme. Vi lyser fred over Tore Vorrens minne.

Powered by Labrador CMS