Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Undergrunnens hemmeligheter

Deltakerne på den norsk-russiske utvekslingen. FOTO: Unis

Undergrunnens hemmeligheter

Norsk - russisk samarbeid for å avdekke undergrunnens hemmeligheter i Barentshavet.

Tekst:

Publisert:

Forskere fra fem land samlet seg på Unis i slutten av april for å diskutere geologien på russisk og norsk side av delelinjen i Barentshavets med fokus på nye modeller for forståelse av geologien og petroleumssystemer. Seminaret var arrangert under forskningsprogrammene ARCEx og High North.

Professor Snorre Olaussen på Unis var vert for møtet sammen med professor dr. Dag A. Karlsen fra universitetet i Oslo og dr. Sverre Ohm fra oljeselskapet ConocoPhillips. Møtet tiltrakk seg også deltakere fra flere oljeselskap på norsk sokkel som mener at man fortsatt kun er i den tidlige fasen av letevirksomhet i Barentshavet.

Letevirksomheten etter olje og gass beveger seg i østlig retning i Barentshavet, (jfr.
diskusjonen rundt iskanten). På russisk side er det gjort store funn av olje og gass. Fjorårets gigantisk oljefunn i Karahavet samt nye oljefunn på vestlig del av norsk Barentshavet tyder på at USAs geologiske undersøkelse (USGS) prognose for utvinnbare
konvensjonelle oljeressurser er betydelig underestimert for denne delen av Arktisk.

Geologien på Svalbard kan sammenlignes både med undergrunnen på norsk og russisk side av delelinjen i Barentshavet og geologien kjenner som kjent ingen nasjonale grenser. Noe som gjør Svalbard til et knutepunkt for økt forståelse av geologien for både norske og russiske delen av Barentshavet.

Dette er ikke minst viktig da den tiårlange «gråsoneproblematikken» nå er et tilbakelagt
stadium, og samarbeid mellom forskere er svært viktig i en periode der enkelte mener den politiske dialogen har litt trange kår.

I denne forbindelse var det svært gledelig og nyttig med en delegasjon på fem russiske
forskere derav fire fra Moskva State University (MSU), som viste resultater av sitt arbeid på russisk side og deltok ivrig i dette forum for åpen debatt og faglig utvikling. På ekskursjon med våre russiske kolleger til De Geerdalen og Elveneset viste vi
mange av de bergartene som er viktig for effektive petroleumssystemer på begge sider av delelinjen.

Deltakerne var begeistret over strålende sol døgnet rundt og enkelte benyttet tiden før
og etter seminaret til private turer med så vel hundesledetur som snøskuter for å se på det av geologien som solen allerede har fått til å titte frem fra snøen. Foruten geologien skapte snøspurv og svalbardrein begeistring mens isbjørn (heldigvis) glimret med sitt fravær.

Møtedeltagerne fremhevet at forskning og utvikling også i en tid da enkelte trekker frem problemer i øst-vest samarbeidet, noe som deltakerne på møtet ikke opplevde noe til og det er klart at Svalbard er også en førsteklasses «venue» for møter og samarbeid
innen Arktisk forskning.

Barentshavet og de tilsvarende utgående bergartene på Svalbard er av største viktighet for å forstå i bredest mulig forstand geologien og ressursgrunnlaget rundt hele det Arktiske polområdet. Disse regioner vil i de kommende tiår – uavhengig av norsk politikk på området - være arena for betydelig letevirksomhet og enorme investeringer i leting etter olje og gass. Et område som utgjør noen av de minst undersøkte på kloden.

Nøkkelord

Se bildet større

Tempelet gir med sine geologiske strukturer, forståelse av grunnen dypt nede i Barentshavet. FOTO: Unis

Siste nytt i Leserinnlegg

Om bambus, spøkelseskreps og et Arktis i endring

Ekstern artikkel.

Åpent brev til helseministeren

Hvem er det som kan si at ett år av et menneskes liv er mindre verdt enn ti år av et annet?

Historieløse guider

Leserinnlegg: «Som en dyktig journalist, bør vite minst ti ganger mer enn det han eller hun normalt vil få bruk for. Først da bør reiselivssjefen og resten av Visit Svalbard være fornøyd.»

Utvikling av reiselivet

Leserinnlegg: Almenningens tragedie er i ferd med å bre om seg innen turismen.

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!