Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tilsvar fra reiselivet

Frykter færre anløp: Reiselivssjefen tror tallet på cruisebåter som legger til kai i Longyearbyen vil minke i årene som kommer. FOTO: Helle Gannestad

Tilsvar fra reiselivet

Hvor mye skal turistnæringen vokse? Redaktør Birger Amundsen stiller dette spørsmålet i sin leder i forrige Svalbardposten. Et viktig spørsmål som jeg skal komme tilbake til. Men først litt bakgrunns­informasjon.

Tekst:

Publisert:

All statistikk peker definitivt ikke mot himmelen, som det påstås i lederen. Vel kom det flere turister med oversjøiske cruiseskip til Longyearbyen i 2012, men det var etter en periode med nedgang siden 2007. Om veksten her vil fortsette, gjenstår å se. Det er ingen tvil om at det bebudede tungoljeforbudet fra 2015 gjør at vi er spente på fortsettelsen. Skip med slik olje om bord får ikke lenger besøke blant annet Magdalenefjorden og Ny-Ålesund, og Longyearbyen blir trolig stående som eneste mulige anløpssted. Spørsmålet da blir om byen i seg selv oppleves som attraktiv nok til at skipene vil legge ut på den lange turen hit. Svalbard Reiseliv jobber for å heve attraksjonskraften til byen som cruisehavn, og er derfor i startfasen med å etablere et cruisenettverk som har det som spesifikt mål. Likevel er det grunn til å forvente en nedgang i antallet skip og gjester som kommer hit fra 2015 av og en tid fremover, men hvor stor reduksjonen blir og hvor lenge det eventuelt vil vare er vanskelig å spå.

Hva så med den landbaserte turistnæringen, peker alt til himmels der? Svaret er nei. For denne næringen i Longyearbyen har det vært tilbakegang siden toppåret 2008 og stagnasjon til og med 2012. Overnattingstallene viser en beleggsprosent selv i høysesong som knapt er over 70 prosent og året sett under ett er kapasitetsutnyttelsen egnet til å bekymre. Økonomien hos mange av reiselivsbedriftene har vært stram og med for lav lønnsomhet over tid. Dette er ikke enestående for reiselivet på 78 grader nord, det er en utfordring for denne næringen som helhet i Norge. Det å utvikle lavsesong er derfor et prioritert område, på Svalbard som i resten av landet.

At tallene for turistankomster og overnattinger viser vekst i år (per mars) er derfor gledelig for en marginal næring. Skal reiselivet evne å være én av de bærende pilarene det er utpekt av norske myndigheter til å være på Svalbard, må vi ha mulighet til å drive lønnsomt. For lav flykapasitet har vært en hemsko i utviklingen for næringen siden sist Norwegian fløy hit, og har vært til hinder for en sunn økonomisk inntjening. At det nå igjen er konkurranse i luften er derfor entydig positivt for reiselivsbedriftene, som forhåpentligvis kan få sorte tall i sine regnskaper i år. Så får vi håpe og tro at statistikkene faktisk vil peke oppover i årene som kommer. Om ikke til himmels, så i alle fall til et varig lønnsomt nivå.

Så tilbake til spørsmålet stilt innledningsvis: Hvor mye skal turistnæringen vokse? Jeg har ikke noe klart svar på det. I høy­sesongen mars-april er vi nå i nærheten av det maksimale vi kan ta unna, og vi tror sommeren også blir bra. Så gjenstår resten av året, sju måneder som definitivt har vekstpotensiale. Det har gjennom flere år vært gjort en jobb for å markedsføre mørketidsturisme her oppe, og selv om tallene er små ser vi en fin økning de siste fire-fem årene for månedene oktober-februar. Dette bidrar til økt lønnsomhet, flere helårs arbeidsplasser og en kvalitetsmessig forbedring av reiselivsproduktet Svalbard. Entydig positivt med andre ord, og en utvikling Svalbard Reiseliv vil søke å forsterke.

Reiselivet på Svalbard anerkjenner at strenge miljøhensyn må være et ledende prinsipp i utøvelsen av næringen. Det er et ansvar vi tar – og vi tar det med stort alvor. Vi er nå inne i en forstudie for en såkalt masterplanprosess, som hvis alt går etter planen vil lede til en omforent strategi for reiselivet kalt «Svalbard 2025». I en slik strategi vil miljøspørsmål og naturens tåleevne være sentrale elementer. En bærekraftig utvikling er det vi alle etterstreber og jobber mot. Det er verdt å merke seg at bærekraftig også betyr lønnsom drift for næringen og verdiskaping for lokalsamfunnet. Ergo må vi finne en balanse som hensyntar naturens tåleevne, Svalbards sjel og muligheten for sunn økonomi og sysselsetting.

Ronny Brunvoll
Reiselivssjef, Svalbard Reiseliv

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!