Til minne om Liv Kjerstad
En av Svalbards vakreste blomster har visnet.
Tårene trillet da jeg så dødsannonsen til Liv, trodde vi hadde mer tid!
Jeg vet ikke når Liv kom til Svalbard. Men jeg husker så godt hennes blide vesen på Isrosen i 2. etasje i Post og bankbygget, som etterhvert flyttet til Lompensenteret. Der tok hun seg god tid til alle som var innom.
Jeg handlet ikke alltid på Isrosen fordi jeg måtte, men fordi Liv var der. Hun gledet livet mitt på en finurlig måte!
Men riktig godt kjent med henne ble jeg ikke før jeg begynte å jobbe på IGP. Der jobbet hun som renholder, og jeg glemmer aldri dagen da vi bygget om våpenrommet. Liv fikk en ny nøkkel, og så spurte hun hvor hun skulle signere ut den gamle.
Hun fortalte at det hadde vært strengt den dagen da det nye bygget til IGP sto ferdig og hun fikk utlevert en nøkkel.
Liv var så ærefull, så snill og et så utrolig vakkert menneske!
Jeg savner deg allerede!
Sov godt, Liv.
