Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ta av dej skorna …

Ta av dej skorna …

Tekst:

Publisert:

Ja, i alle fall dersom de skulle ha høye hæler. Ellers kan du lett komme til å bli lagt merke til her nord. Jeg er kanskje ikke i posisjon til å kritisere forrige ukes leder i Svalbardposten. Jeg var jo selv tidlig ute og medvirket til harselas av Christin Kristoffersens røde høyhælte sko – og hennes begeistring over oppnådde resultater – i årets solfestrevy. Men lederen ga meg en vond følelse.

Etter min mening blir det helt feil når oppsummeringen av vår lokalstyreleders første år for det meste handler om hennes person/personlighet, og i liten grad fokuserer på resultater – eller manglende sådanne. Vi har lenge vært «velsignet» med «stødige gubber» (unnskyld gutter) – som ikke direkte har blendet oss med sin energi, vitalitet, sjarm og personlighet. De har beveget seg til og fra, på solide flate sko, og aldri har deres «stil» vært tema for ledere i avisa. Godt er det.

Jeg synes redaktøren går langt – og lenger enn langt – i å antyde at vår lokalstyreleder kun har egen interesse og vinning som mål for sin innsats. «Trives med de store». Ja, og hva så? Skulle vært interessant å vite hvor mange «store» våre tidligere ledere har hatt omgang med, uten å få oppslag, og om de har trivdes i samværet (eller kanskje ikke). Saken er at det er blant «de store» beslutningene tas, og fra tidenes morgen har det vært viktig å ha gode forbindelser inn i maktens korridorer.

Selv om Christin var et ubeskrevet blad for de fleste av oss, så ble hun valgt med stort flertall. Det burde være godt nok. At ikke resten av landet hadde hørt om henne, men fikk vite hvem hun var etter 22. juli, er vel knekkende likegyldig. Vet resten av landet hvem Anita, Geir, Jørn eller Kristin er, og er det viktig for oss at de vet det? Skal jeg driste meg frampå med en aldri så liten påstand? Dersom tragedien på Utøya hadde blitt for mye for vår lokalstyreleder – og hun hadde «kastet kortene», ville hun blitt møtt med all verdens forståelse og sympati. Når hun i stedet går på med krum hals, så blir altså det litt «suspekt». Det er ikke helt «normalt» det hun gjør, med mindre hun har en helt personlig agenda. At noen har vært bekymret over hennes ve og vel, og fryktet en kollaps, er en annen historie. Huff, jeg blir litt uvel!

Man skal jammen ikke røre for mye på seg her i vår «jammerdal» før det avstedkommer syrligheter. Likeså bør man ikke være for tilbaketrukket heller. Man bør være i perfekt balanse hele tiden, og hvem pokker av kjøtt og blod er i stand til det?

Utfordringene her nord er store nok, kritikken sitter løst hos de fleste av oss, og de gode løsningene har selvfølgelig alle vi som ikke sitter med ansvaret.

La oss da, i anstendighetens navn, plassere kritikken der den hører hjemme. La oss for eksempel konkretisere det vi er misfornøyde med. Opposisjonen mener lokalstyre­lederen har for lite fokus på Longyearbyen. Hvilke saker? Hva mangler? Hva kunne vært gjort bedre? Vær så snill, synliggjør politikken og det som er godt eller dårlig. Christin klarer å synliggjøre seg selv, om så iført tøfler.

Anne Lise K. Sandvik
Longyearbyen

Siste nytt i Leserinnlegg

Isbjørnangrepet  i 1995

« Vi var litt eldre og veldig heldige».

Et spark nedover

«Når man leser arbeidsgivers egen versjon inne i avisa fikk jeg ikke den til å stemme overens med forsiden».

Kritisk journalistikk?

«Jeg prøvde etter beste evne å forklare journalisten at dette ikke stemte helt med virkeligheten, men da avisen kom ut, var denne historien slått stort opp på forsiden».

Peder Åsmund Pedersen til minne

Ble født på Blomstrandhalvøya i 1930.

«Etter mine begreper er de siste tiårenes essens nå i ferd med å bli et særs dårlig brygg».

Minneord

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!