Svarteper

Henningsen Transport & Guiding AS (HTG) føler seg dolket i ryggen av norske myndigheter. Først fikk selskapet klarsignal for å kunne seile på Svalbard under NIS-flagg, noe som muliggjør sjømannshyre med hjemlandets tariff som utgangspunkt. Så etter at HTG hadde alt på plass tok myndighetene en kuvending og plutselig ble Svalbard norsk seilingsterritorium, noe som umuliggjør drift av skipene.

Selskapet beklager nå sterkt den situasjonen som nå er oppstått gjennom Norsk Sjømannsforbunds anklager om sosial dumping og den negative oppmerksomhet som det skaper for Svalbard som destinasjon, for ansatte og for alle aktører som opererer på Svalbard.

Vi har aldri hatt annen intensjon enn å følge spillereglene, men når reglene endres midt i spillet er det vi som sitter igjen med svarteper. Jeg har forståelse for kraftige reaksjoner og kamp mot sosial dumping fra LO og Sjømannsforbundet, men dette er ikke realiteten og vi endte helt ufrivillig i en umulig situasjon på grunn av myndighetenes totale uforutsigbarhet.

Det er klart man skal være opptatt av spekulativ utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft og uverdige arbeidsforhold. Men våre ansatte er ansatt innenfor rammene av anerkjente betingelser i internasjonal skipsfart. Avlønning og arbeidsvilkår overgår hjemlandets tariff. Kvalifikasjoner og opplæring er i tråd med internasjonale konvensjoner, sier Henningsen.

HTG klager nå på Sjøfartsdirektoratets nye vedtak som nekter frakt av passasjerer på Svalbard med fartøyene «Billefjord» og «Langøysund».

I vurderingsprosessen ved å flagge fartøyene fra NOR til NIS hadde HTG en omfattende dialog med flere ansatte i Sjøfartsdirektoratet, og fikk løpende, og så sent som i februar i år, klarsignal for NIS-registrering av skipene.

I denne korrespondansen informerer Sjøfartsdirektoratet at Svalbard er for europeisk fart å regne, og at fartsbegrensningen i NIS-loven § 4 ikke kom til anvendelse på Svalbard.

I slutten av april kommer Sjøfartsdirektoratet på uanmeldt besøk, med anførsler om at HTG hadde inngått ulovlige kontrakter for sine ansatte. Dette til tross for at dialogen og prosessen rundt omregistrering til NIS var til stede.

I mai informeres HTG om at saken hadde blitt drøftet med Nærings- og handelsdepartementet og at konklusjonen var at HTG ikke kunne seile på Svalbard med passasjerer så lenge fartøyet var NIS-registrert.

Selv om loven, og Sjøfartsdirektoratets egen tolkning av den fra før mai i år, åpner for NIS registrerte fartøyer, står nå direktoratet på sitt. De definerer likevel ikke Svalbard som ”Europeisk fart”, men som ”En del av kongerike Norge”, noe som er det motsatte av all tidligere dialog, og gjør NIS-loven § 4 gjeldende.

I Forskrift om fartsområder er ikke Svalbard definert som «innenriks fart», men som «europeisk fart» (jfr. § 15).

I Havnestatkontrollforskriften differensieres Svalbard tydelig fra ”Norske havner”.

Svalbardloven, og tidligere tolkninger av denne, viser at utrykk som ”i riket” og ”norsk territorium” ikke er tilstrekkelig for at loven også omfatter Svalbard.

Det er heller ikke støtte i NIS-loven § 4 sine forarbeider for at det har vært meningen at Svalbard skal omfattes av fartsbegrensningen.

Dette er en svært vanskelig sak for oss og den påfører Svalbard som destinasjon, våre ansatte, våre samarbeidspartnere og alle andre involverte store påkjenninger og økonomiske konsekvenser.