Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbardskredet

Spisshus som ble truffet av snøskredet 19. desember 2016. FOTO: Geir Barstein

Svalbardskredet

Det er tale om snøskredet den 19. desember 2015 som tok to liv og skadet 11 hus i Longyearbyen.

Tekst:

Publisert:

Vanlig prosedyre ved å vurdere skredfare for planlagte eller bestående objekter er å beregne sannsynligheten for skred. Her nyttes erfaring kombinert med teori i matematiske modeller. Snømengde, terrengform og indre friksjon i snøen under bevegelse er vesentlige når utløpsdistanse beregnes. Av statistikk over snø, vind og temperatur eller av lovmessigheter for sjeldne hendelser kan anslås hyppigheten av kritiske tilstander. Direktoratet for byggekvalitet tillater som statistisk risiko maksimalt ett skred (uansett art) hvert 5000. år om flere enn 10 personer kan bli berørt. I tilfellet foten av Sukkertoppen kunne, alt etter modellenes forutsetninger, flere skadeskred forventes per 100 år. Det hadde flere innbyrdes uavhengige anslag på 1990-tallet (bl.a. ved forfatteren) vist.

Mulige tiltak

Skredfare kan møtes på to måter. Den ene er å reise forbygninger som enten skal hindre snø fra å løsne, eller skredmasser fanges opp ovenfor objektene eller styres unna dem. Ofte er forbygninger svært kostbare og de kritiske situasjoner relativt sjeldne. Kostnader veiet mot hyppigheten av behov for fysiske tiltak kan tilsi observere forhistorien til akutt fare, i påkommende tilfelle å rømme fra den.

Den akutte faren

Her siktes til konkrete vær- og snøforhold. Et varslet lavtrykk med sterk østlig vind over to døgn lot forvente både nysnø og svære mengder av snø fraktet og omfordelt av vind, avlagret i le av ryggen til Sukkertoppen. Fragmentene av vinddrevet snøkrystaller tåler knapt spenninger. Disse kjensgjerninger la til rette for akutt skredfare. Muligens hadde risikoen for stormskader bortledet oppmerksomheten fra skredfaren.

Ansvaret

Den kritiske utviklingen i forkant til skredløpet den 19. desember ble ikke varslet. Ansvaret for sikkerheten i Longyearbyen har Lokalstyret. Skyld eller uskyld kan knyttes til to spørsmål: Kunne det konkrete skredløpet forventes? Har hendelsen inntruffet trass i en rimelig men feilaktig vurdering? En gransking vil nøye måtte avveie om skredet har vært å forvente som bare «mulig» eller som «sannsynlig».

Reinhard Mook
Longyearbyen

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!