Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbardskredet

Spisshus som ble truffet av snøskredet 19. desember 2016. FOTO: Geir Barstein

Svalbardskredet

Det er tale om snøskredet den 19. desember 2015 som tok to liv og skadet 11 hus i Longyearbyen.

Tekst:

Publisert:

Vanlig prosedyre ved å vurdere skredfare for planlagte eller bestående objekter er å beregne sannsynligheten for skred. Her nyttes erfaring kombinert med teori i matematiske modeller. Snømengde, terrengform og indre friksjon i snøen under bevegelse er vesentlige når utløpsdistanse beregnes. Av statistikk over snø, vind og temperatur eller av lovmessigheter for sjeldne hendelser kan anslås hyppigheten av kritiske tilstander. Direktoratet for byggekvalitet tillater som statistisk risiko maksimalt ett skred (uansett art) hvert 5000. år om flere enn 10 personer kan bli berørt. I tilfellet foten av Sukkertoppen kunne, alt etter modellenes forutsetninger, flere skadeskred forventes per 100 år. Det hadde flere innbyrdes uavhengige anslag på 1990-tallet (bl.a. ved forfatteren) vist.

Mulige tiltak

Skredfare kan møtes på to måter. Den ene er å reise forbygninger som enten skal hindre snø fra å løsne, eller skredmasser fanges opp ovenfor objektene eller styres unna dem. Ofte er forbygninger svært kostbare og de kritiske situasjoner relativt sjeldne. Kostnader veiet mot hyppigheten av behov for fysiske tiltak kan tilsi observere forhistorien til akutt fare, i påkommende tilfelle å rømme fra den.

Den akutte faren

Her siktes til konkrete vær- og snøforhold. Et varslet lavtrykk med sterk østlig vind over to døgn lot forvente både nysnø og svære mengder av snø fraktet og omfordelt av vind, avlagret i le av ryggen til Sukkertoppen. Fragmentene av vinddrevet snøkrystaller tåler knapt spenninger. Disse kjensgjerninger la til rette for akutt skredfare. Muligens hadde risikoen for stormskader bortledet oppmerksomheten fra skredfaren.

Ansvaret

Den kritiske utviklingen i forkant til skredløpet den 19. desember ble ikke varslet. Ansvaret for sikkerheten i Longyearbyen har Lokalstyret. Skyld eller uskyld kan knyttes til to spørsmål: Kunne det konkrete skredløpet forventes? Har hendelsen inntruffet trass i en rimelig men feilaktig vurdering? En gransking vil nøye måtte avveie om skredet har vært å forvente som bare «mulig» eller som «sannsynlig».

Reinhard Mook
Longyearbyen

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!