Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbardsatsingens største suksess

Unis kommer til å fortsette veksten, skriver administrerende direktør Ole Arve Misund i denne kronikken. FOTO: Eirik Palm

Svalbardsatsingens største suksess

KRONIKK: Ole Arve Misund, administrerende direktør i Unis.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.10.2013 kl 15:22

Høsten 1993 åpnet Universitetssenteret på Svalbard (Unis) for 25 studenter. Det hadde lykkes engasjerte «Svalbard-akademikere» med professor Olav Rønning i spissen å overbevise myndighetene om at etablering av et universitetssenter på Svalbard ville være fremtidsrettet. Daværende statsråd Gudmund Hernes lot seg ikke bare overbevise om ideen, han skrev et engasjert notat om hvordan institusjonen skulle realiseres og organiseres, og godt hjulpet av mange andre støttespillere fikk han etablert institusjonen.

Nå har Unis vokst frem til en moden forsknings- og undervisningsorganisasjon som årlig tar imot over 450 studenter fra Norge og utlandet til kurser i arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. Til 20 års jubileet har Nifu (Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) laget en bibliografi sammen med oss. Hovedtrekkene i denne er at:

• Unis har vokst fra 3,2 årsverk i 1993 til 85 årsverk i 2012.

• Unis har en sterk internasjonal profil både når det gjelder medarbeidere og studenter.

• I 2012 hadde Unis 467 studenter fra 23 land.

• I løpet av 20 år har Unis medarbeidere publisert cirka 950 vitenskapelige artikler.

• Det har vært en sterk vekst i den vitenskapelige publiseringen med en topp i 2012 på mer enn 120 publikasjoner.

• Siteringsratene for Unis publikasjoner er 17 prosent over gjennomsnittet for tilsvarende fagfelt.

• Unis forskere har medvirket til flere meget godt siterte publikasjoner i profilerte tidsskrifter.

• Forskningsprofilen til Unis er preget av stor grad av nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og 68 prosent av publikasjonene har medforfattere fra andre land.

Dette er en utvikling som står seg rent akademisk, og som er verdt å bygge videre på. I tillegg til bevilgingen fra Kunnskapsdepartementet (112 millioner kroner for 2013), deltar vi i flere konstellasjoner av forskningssentre med langsiktig finansiering (blant annet Birkeland Senter for romforskning, og Senter for arktisk marin- og kystteknologi), og vi har andre prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd og av ConocoPhillips Arctic Program. Dette innebærer at organisasjonen også klarer å hevde seg i den kvalitetsbaserte konkurransen om forskningsmidler.

Vi legger mye innsats i å gjennomføre forskningen og undervisningen i henhold til miljølovgivningen for å ivareta den sårbare arktiske naturen på Svalbard. Det er ofte små marginer værmessig og på andre måter når vi ferdes i naturen her slik at sikkerhet er et sentralt tema hele tiden. Studenter, ansatte, gjester og samarbeidspartnere får en sikkerhetsopplæring som har medvirket til at aktiviteten så langt har vært gjennomført uten alvorlige hendelser. Cirka 1.500 personer deltok på Unis sikkerhetskurser i 2012.

En lang rekke delegasjoner og andre besøkende kommer innom Unis slik at organisasjonen har blitt sentral for samfunnslivet i Longyearbyen og for norsk tilstedeværelse på Svalbard. Rundt 60 fast ansatte i akademiske og teknisk/administrative stillinger bor og arbeider i Longyearbyen, og mange hundre gjesteforelesere, gjesteforskere og samarbeidspartnere oppholder seg hos oss i kortere og lengre perioder. Sammen med Norsk Polarinstitutt og andre forskningsorganisasjoner som har medarbeidere her, har dette bidratt til at forskning- og undervisning står for en stadig større andel av befolkingen i Longyearbyen. Om noen år vil forskning- og undervisning bidra med flere årsverk enn den tradisjonelle bergverksindustrien. Longyearbyen har blitt en pulserende «metropol» med et differensiert nærings- og samfunnsliv, gode flyforbindelser, velfungerende IKT, og et betydelig tilbud for turister og besøkende.

I forskingsmeldingen «Lange Linjer – kunnskap gir muligheter» som kom i mars er det lagt til rette for ytterligere utvikling av Svalbard som internasjonal forskningsplattform. Meldingen legger til rette for etablering av SIOS – Svalbard Integrated Observation System, en ny organisasjon for å sammenstille og gjøre tilgjengelig data og infrastruktur til de ulike nasjonene som driver forskning på Svalbard. Høsten 2012 kom beslutningen om å bygge et nytt isgående havforskningsfartøy, F/F «Kronprins Haakon», som vil bety mye for utforskningen av våre nordlige havområder, spesielt med utgangspunkt i Svalbard. Og Universitetssenteret kan gjerne fortsette en lineær vekst enda noen år til slik at her kommer 1.000 studenter årlig om 20 år. Veksten bør fortsette innenfor rammen av en egen selvstendig institusjon som samarbeider nært med universitetene på fastlandet, og etter hvert også med et tverrfaglig studietilbud.

Klimautviklingen viser at breer og isen i Polhavet minker, og Svalbard er et utmerket utgangspunkt for å studere disse endringene i naturen. Havet omkring varmes opp og endringene i de marine økosystemene i fjordene og havet rundt øyene her er formidable. Nye aktiviteter som skipsfart over Polhavet og uttak av energiressurser i havområdene her nord kan bli mulig. Utviklingen av nordområdene må være kunnskapsbasert for å gjøres på en mest mulig bærekraftig måte, og en fortsatt utvikling av forsknings- og utdanningsinstitusjonene her nord vil være et godt bidrag til å sikre dette. Den rødgrønne regjeringen hadde en profilert nordområdesatsing, såpass at mange bransjer etter hvert har definert Arktis helt sør til Ålesund! I Solberg – regjeringens erklæring står det også om satsing på nordområdene, herunder å utvikle aktivitetene på Svalbard til det beste for nasjonen. Kunnskaper herfra har betydelig relevans for samfunnsutviklingen fremover. Et konkret eksempel er geologisk innsikt fra Unis om mulig oljeførende karbonater som medvirket til Lundins funn nord for Snøhvit i slutten av september. Og studentene som har vært her gjør seg i økende grad gjeldene i næringslivet, i offentlig forvaltning og i forskning og utdanning.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!