Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbards miljøtall

Figur 1. FOTO: SSB

Svalbards miljøtall

"Personlig har jeg stor tro på Svalbardsamfunnet og miljøansvaret."

Tekst:

Publisert:

I de siste ukene har det pågått en interessant diskusjon i Svalbardposten om «miljøparadokset Svalbard». Mye av debatten handlet om turisme kontra kulldrift, og innvirkninger på miljø, og da særlig utslipp av klimagasser som CO2. I tillegg ble en del tall presentert, Det er bra, fordi tall er ikke emosjonelle, tall er ikke for eller mot kulldrift på Svalbard. Tall bare viser realiteten, og dermed danner en fin basis for videre diskusjon, refleksjon og forhåpentligvis også grunnlag for noe konkrete forslag til hvordan vi ønsker at tall ser ut i framtiden.

Når det gjelder Svalbard er nok årlig utslipp av klimagasser mest interessant for dagens debatt. Statistisk sentralbyrå er institusjon i Norge som er best på tall og har, siden statistikkloven ble gjeldende for Svalbard fra 1.1.2007, produsert noe veldig fine og interessante brosjyrer med massevis av interessant statistikk om vårt elskede øyegruppa i nord. «Dette er Svalbard 2014 - Hva tallene forteller» gir en fin oversikt over bl.a. fangstvirksomhet, kullsalg, historiske populasjonsmønstre, alkoholkonsum, boligstørrelse i Longyearbyen og mye mer. I tillegg presenterer SSB utslipp av klimagasser CO2, CH4 og N2O til luft i perioden 2009-2012, som er gjengitt i Figur 1. Figuren viser at utslipp av klimagasser, målt i CO2-ekvivalenter, har ligget på om lag 200.000 tonn de siste årene. Det er viktig å huske at dette ikke inkluder utslipp fra skip og luftfart, som vi kommer tilbake til senere. I lokalstyres årsberetning kan vi lese at energiverket i Longyearbyen slapp ut 63.698 tonn CO2 i 2014. Det er litt mer usikkert hvor mye kullkraftverket i Barentsburg slipper ut årlig, men energiforsyning står i hvert fall for om lag halvparten av alle klimagass-utslipp på Svalbard (se Figur 1 igjen). Resten er relatert til industri (selve gruvevirksomhet i Svea, Gruve 7 og Barentsburg), dieseldrevne motorredskaper og veitrafikk. Paradoksalt nok utgjør våre kjære snøskutere bare en brøkdel av utslippene, fordi det er faktisk alt for få av dem og de brukes bare deler av året.

Men hvor ble det av skips- og luftfartstrafikken? Denne er ikke inkludert i SSBs analyse, men er heldigvis inkludert i den 56 sider lange rapporten «Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard» publisert i 2009 og tilgjengelig via Miljødirektoratets hjemmesider. Her har forfatterne fra Nilu, Klif og Unis inkludert hele Svalbardsonen mellom 10-35° øst og 74-81° nord, og sett på utviklingen av klimarelaterte utslipp i perioden 2000-2007. Forfatterne har også inkludert flytrafikk til/fra Tromsø og skipstrafikk, og selv om det er nå litt mer flytrafikk enn i 2007, er rapporten mye mer omfattende enn SSBs analyse nå det gjelder utslipp. I 2007 var beregnet total CO2 utslipp på 424.787 tonn CO2, altså om lag dobbelt så mye som SSB anslår for 2012. Dette er ikke så overraskende i at SSB ikke inkluderer skips- og flytrafikk. Figur 2 viser hvordan denne 424.787 tonn CO2 fordeles på ulike segmenter, hvorav energiforsyning (50 prosent) og skipstrafikk (42 prosent) er hovedkilder for CO2. Av skipstrafikk var de store internasjonale cruiseskip med over 500 passasjerer største kilde til CO2 utslipp (16 prosent, fulgt av transport av kull ut fra Svea (14 prosent, «ekspedisjonscruiseskip med 80-500 passasjerer (5 prosent) og forskningstokt (3 prosent). Mindre utslipp av CO2 var relatert til selve kullproduksjon (2 prosent), Tromsø-flygninger (3 prosent) og veitrafikk (3 prosent). Selve kullproduksjon har derimot stått for 98 prosent av utslipp (tilsvarende 3.300 tonn CH4) av CH4 i 2007. Det er klart at det er mye usikkerhet i noen av disse tall, men forfatterne gir et god og grundig forklaring på hvordan de har kalkulert utslippene for de ulike segmenter, som alle interesserte oppfordres til å studere selv. I tillegg spår forfatterne utviklingen av klimautslipp fram mot 2025, og konkluderer av utslippene av klimarelaterte stoffer vil øke kraftig dersom det ikke foretas grep for å redusere utslippene. Noen muligheter for reduksjon av klimarelaterte gasser er presentert, blant annet karbonfangst og lagring, bruk av fornybar energi, energisparingstiltak, renere drivstoff særlig for skip og oppdatere kraftverkene med egnede filtre.

Her kommer vi tilbake til høstens valg. Miljøspørsmålet er selvsagt viktig, men da vil første steg være å utarbeide en lignende analyse av klimagass utslipp for perioden 2007 til i dag. Dermed blir fokus på tiltak som kan redusere utslippene på Svalbard, i stedet for å krangle om hvem som forurenser mest. Fordi det gjør alle på Svalbard, gruvearbeidere, turister, forskere, ansatte i det offentlige, selv våre firbente venner og deres langreist mat. Tall er klar på dette, og vi på Svalbard slipper faktisk ut rundt 75 tonn CO2-ekvivalenter per beboer i året (kilde: SSB), og da er ikke skips og flytrafikk inkludert. På fastlandet slipper man ut 7 tonn CO2-ekvivalenter per beboer (kilde: SSB). Når vi, derimot, presenterer absolutte utslipp i tonn CO2 representerer Svalbards om lag 200 000 tonn CO2 bare 0.4 prosent av Norges totale utslipp på 53.800.000 tonn CO2 (kilde: Miljøstatus.no). I World Bank Database kan vi raskt sammenligne Svalbards og Norges utslipp per beboer med andre land, blant annet Grønland (12,4 tonn CO2/beboer), USA (17 tonn CO2/beboer), Kina (6,7 tonn CO2/beboer) og Qatar (43,9 tonn CO2/beboer). Qatar er landet med høyest utslipp når man ser på utslipp per beboer, men Svalbard er nesten dobbelt så forurensede når man regner ut utslipp per beboer. Det er interessant at Grønland har en såpass «normal» CO2 utslipp, sammenlignbar med mange europeiske land, blant annet også hjemlandet mitt Tsjekkia (10.4 tonn CO2/beboer). Der er nok mer naturlig å sammenligne Svalbard med Grønland enn Tsjekkia, i at begge representerer forholdsvis isolerte samfunn i krevende klimatiske strøk. Selve CO2-ekvivalent-mengden som årlig slippes ut i Grønland var på 708.000 tonn CO2, altså ca. 2-3 ganger så mye som Svalbard produserer. Men det bor 56.000 mennesker på naboøya til vest, mens det er rundt 2 500 av oss. Linda Bakken har startet diskusjon om «miljøsvin» ved å hevde at det er best for miljøet at folk lar vare å bo på Svalbard. Det er jeg helt enig i, men vi kan også snu det på hodet - for å opprettholde et effektiv samfunn med lavere per beboer utslipp trenger Svalbard faktisk flere beboer. Det er jo mye mer effektiv å ha et kraftverk til 10.000 mennesker enn til 2.000, særlig om man kan bruke kortreist brensel som Gruve 7 kull og vurdere karbonfangst og lagring i Adventdalen.

Til slutt vil jeg minne at bruk av tall er bra så lenge man tar vare på usikkerheten og presenterer alltid et helhetsbilde, uten å presentere bare det som passer i egne argumenter. MDG (SP nr. 26 3/7/2015), for eksempel, bruker helt korrekte tall på en svært misvisende måten. Når MDG sammenligner CO2 utslipp i Svea på 50.000 tonn CO2 (det høres jo veldig mye ut, og da særlig når man får vite at det tilsvarer utslipp fra 12.000 personbiler) med en brøkdel av 2.6 prosent av norsk utslipp relatert til innenriks flytrafikk (10 prosent av 2.6 prosent, altså 0.26 prosent høres jo kjempeliten ut) vil de fleste lesere nok innse at kulldrift i Svea er mye verre enn flytrafikk. I realiteten, derimot, tilsvarer 2.6 prosent av de norske klimagassutslippene (som var på 53.800.000 tonn i 2014 ifølge Miljøstatus.no) om lag 1.400.000 tonn CO2. Selv 10 prosent av dette, altså 140.000 tonn CO2, som MDG mener er et (overdrevet) anslag for Svalbards andelen av flytrafikken i Norge, er større en hva både Svea-gruva og Longyearbyen energiverket slipper ut årlig. Dette er bare et eksempel som viser hvor viktig det er å alltid vise hele bildet. Basert på passasjertall fra Avinor ligger nok andelen av Svalbard-flytrafikk (133.581 innenriks passasjerer på rutefly til/fra Svalbard i 2014) av den totale norske innenriks flytrafikk (25.716.732 passasjerer på rutefly i 2014) nærmere til 0,5 prosent. Dette er selvsagt forenklet, i at de fleste innenriks flyginger er mye kortere enn Oslo/Tromsø-Longyearbyen og dermed slipper Svalbard-passasjerer mer CO2 ut i luften per flyging, men det tilsvarer i hvert fall med Figur 2 hvor flytrafikk bidro kun med 3 prosent av Svalbards utslippene i 2007.

Personlig har jeg stor tro på Svalbardsamfunnet og miljøansvaret. Selv om utslippene på Svalbard er ubetydelige i forhold til Norge (ca. 0.5-1 prosent av norske klimagassutslipp er fra Svalbard), og norske klimagassutslipp er ubetydelige på en global skala (norske utslipp tilsvarer 0,17 prosent av del globale klimagassutslippene) er dette ikke noe unnskyldning for å la være å bry seg i lokalmiljøet. Det finnes allerede en rekke fine miljøvennlige tiltak i Longyearbyen, bla Bruktikken og de mange prosjekter støttet av Miljøvernfondet. På den andre siden finnes det også en del eksempler som jeg synes er vanskelig å gjennomføre med et miljøbevisst holdning - for eksempel det å jage en løs hund med en helikopter vil trolig ha noe bivirkninger på miljø, utenom hovedformålet å redde reinsdyr som ble jaget. I tillegg er det rom for mer miljøvennlige tiltak. Hva med bil- eller skuterdeling for eksempel? Jeg håper at flere konkrete tiltak kan presenteres i forkant av høstens valg, men da helst som en helhetsvurdering hvor både økonomiske og miljørelaterte kostnader og effekter er sett under ett.

Jeg ønsker alle på Svalbard og ellers en riktig fin sommer med så lave CO2-avtrykk som mulig.

Se bildet større

Figur 2. FOTO: SSB

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!