Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Store Norskes framtid

Sveinung Lystrup Thesen svarer på Espen Rotevatn sitt innlegg om Store Norske.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.12.2014 kl 10:48

Espen Rotevatn innleder sitt andre innlegg om Store Norske med å hilse debatten vår velkommen. Jeg er enig med ham i at dette er et viktig og interessant ordskifte. Spesielt interessant er det at han konstruerer en rekke uenigheter som ikke eksisterer. Det er imidlertid beleilig for å kunne dundre på med klimabudskapet, ta oppgjør med de marginaliserte klimaskeptikerne (apropos hersketeknikker som han selv mener seg utsatt for) og heve pekefingeren om det moralske ansvaret vi har for å avbøte vår uetiske velferd og logisk nok da også ditto oppbygging av Svalbard-samfunnet.

I motsetning til hva Rotevatn framstiller det som, og som jeg selv klart ga uttrykk for, tror jeg det faktisk er ganske få – også her på Svalbard – som betrakter gruvedrifta som ei hellig ku som skal holdes i live koste hva det koste vil. Gruvedrifta, som annen industri i Norge, må være lønnsom for å ha livets rett. Rotevatn presiserer nå selv at han ikke tar til orde for å legge ned kullnæringa umiddelbart, men etterlyser omstilling. Bra – det er vel i praksis akkurat det som skjer. De smertefulle tiltakene Store Norske nå gjennomfører, er for å få drifta til å gå i balanse og deretter finne en løsning med eier som gir den et pusterom for en begrenset periode. Jeg tror de fleste innser at det er urealistisk å tro at staten skal gå inn med rene subsidier for å holde liv i gruvedrifta etter dette, dersom den ikke er lønnsom.

Denne begrensede perioden trenger Store Norske også for nettopp å utvikle nye forretningsområder. Rotevatn hadde gode innspill på dette, men ble, i motsetning til hva han selv ønsker å framstille det som, ikke avvist – kun tilført en presisering: Det må være realistisk, og det tar tid å utvikle.

Store Norske er godt i gang med dette arbeidet og ønsker å fortsette med økt intensitet. Ett av disse er logistikksatsningen gjennom eierskapet i Pole Position, et svært vellykket og visjonært selskap. En annen satsning er maritim base på Hotellneset, som har et stort potensial – sammen med resterende infrastruktur i byen – å gjøre Longyearbyen til et sentrum i Arktis. Store Norskes kompetanse og ansatte vil være viktige her. Dette prosjektet er også av nasjonal betydning. De som følger med i den realgeopolitiske verden, vil vite at det ikke kun er et poeng blott at man er et sted. Hva man gjør, er vesentlig. Dette gjelder ikke minst Svalbard. Dette må has i mente dersom gruvedrifta skulle gå mot slutten, og det har norske myndigheter.

Et tredje område er samarbeidet med sentrale forskningsinstitusjoner om å gjøre Svea til et forskningssenter med blant annet unik enkel tilgang til stabil havis om vinteren. Oppbyggingen av dette er naturligvis avhengig av gruvedrifta, i det minste inntil det er i stand til å bære de betydelige kostnadene ved å drive Svea-samfunnet.

Et fjerde satsningsområde er forskningssamarbeidet for å utvikle selve kullproduktet fra Lunckefjell. Det viser lovende potensial for foredling til et produkt som brukes i metallurgisk industri (bl.a. ferro-silisium- og stålproduksjon). I disse prosessene er det i praksis ikke noe alternativ til bruk av kull som reduksjonsmiddel, og kullet brukes med andre ord ikke til strømproduksjon i «konkurranse» med mindre forurensende energikilder. Nå finnes det sikkert de som også er imot dette, idet det uansett inngår i industri, som er en del av den økonomiske verdensorden slik den fungerer i dag. I min verden innebærer dette imidlertid enda mindre grunn til å ville gruvedrifta på Svalbard til livs.

Store Norske har så absolutt en framtid og vil fortsatt være en hjørnestein i Svalbard-samfunnet. Så vil tiden vise om det er gruvedrift med tillegg av flere andre næringsveier, eller om det vil måtte bli nye forretningsområder alene.

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!