Store Norske og forskning

En rask avvikling og fravær av et vitalt og oppegående industriselskap som Store Norske vil ramme forskningen på Svalbard. Det vil blant annet medføre en stor utfordring for rekruttering av nye fastboende forskere. Dette kommer i tillegg til de momentene som redaktøren i Svalbardposten nevner (leder 12.12.2014).

Fagspesialister fra Store Norske er viktige bidragsytere i undervisningen og forskningen ved Unis. De er gjesteforelesere på flere av kursene i energi, miljø og om bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). Master- og doktorgradsstudenter har fått og får veilederhjelp fra ingeniører og geologer fra Store Norske med oppgaver som er relevant for gruveselskapet. Videre er det vitenskapelige stillinger ved Unis som er knyttet til Store Norske sin virksomhet.

Det er også inspirerende å se hvordan studentene suger til seg inntrykk etter at de har vært på gruvebesøk i Svea. Her får de se moderne kulldrift og ved selvsyn forstå hva som skal til for å framskaffe energi. Vanlig tilbakemelding fra studentene er; vi visste ikke at det var så teknologisk komplekst og krevende – «awesome» er et vanlig ord som blir sagt når de kommer ut i dagslys, bedre ambassadører skal nok Store Norske lete lenge etter.

Vanligvis blir det hevdet at Longyearbyen står på tre bein: industri, forskning og turisme. Jeg vil hevde at inntil nå har vi stått på fire bein der forvaltning er det fjerde. Det beinet er selvsagt sysselmannsetaten, men også Longyearbyen lokalstyre og kirken er en del av det. Dette blir et stabilt bord med gjensidig avhengighet. Reduserer vi industribeinet, vil bordet i beste fall bli skjevt og i verste fall temmelig ustabilt. Det vil etter min mening ramme forskningen på Svalbard. Det vil bli vankeligere å rekruttere fastboende forskere – ikke alle akademikere/forskere er gift eller samboere med akademikere – og hvor skal de få jobb? Hvor attraktivt er det å bo her da?

Men det er ikke noe i veien for at vi fornyer bordbeinene, de kan bli like lange og til og med gjøre bordet mer stabilt. Kanskje noen av dem, eller helst alle fire, bør tenke litt nytt. Her ser det ut som Store Norske er i prosess med å vurdere mer satsing på industrikull og andre bruksområder for kull framfor fyringskull.

Kan rapporterings­rutiner for turisme og forskning gjøres noe enklere? Er det mulig å forbedre førsteinntrykket av Longyearbyen også når snøen har gått? Kan Unis/FoU-miljøene bygges enda sterkere og kanskje på sikt inkludere andre fag innen arktisk teknologi/forskning?

Sosialdarwinisme er farlig tankesett, men Darwin er dessverre ofte feilsitert. Han har aldri sagt at den sterkeste eller raskeste overlever, men den som er mest tilpasningsdyktig.

Jeg avslutter med et sitat fra ham på originalspråket og håper jeg ikke blir tatt til inntekt for sosialdarwinismen; it is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent; It is the one that is most acceptable to change.

Snorre Olaussen
Professor arktisk geologi, Unis