Store Norske - betraktninger om fortid og fremtid

Lederartikkelen i Svalbardposten 10. mai tegner et dystert bilde av Store Norske. Alle vet at selskapet har masse utfordringer, men alt som står der er ikke korrekt.

For det første må redaktøren lære forskjell mellom budsjett og regnskap. Det andre, at det mest alarmerende er at tonn per ansatt har falt. Selvfølgelig vil tonn per ansatt variere alt etter produksjon og salg av kull. Det trenger en ikke være rakettforsker i Svalbardpostens gullbolle for å skjønne. Å si at produksjonen i Svea Nord kan sammenlignes med å skrape ut siste rest av ei syltetøykrukke, er direkte feil. En har passert de kritiske gruveforekomstene med mye stein nå.

Så kommer angrep på Robert Hermansen om at han ikke var framsynt nok til å ta høyde for dårlige tider. Alle vet at ORV har vært dårlig butikk i Svea, men gi ikke Hermansen skylda for det. Så forteller redaktøren om ryddegutten Arnestad fra 2008. Han har jo kjørt Store Norske på ræva og vært den minst populære direktøren. Han glemte én viktig ting: Få arbeidsfolket med deg og ikke mot deg. At Store Norske innen 100-årsjubileet i 2016 skal gå i svart, faller på sin egen urimelighet. Der tror jeg nok redaktøren må komme ut av glassbollen.

Svalbardposten har aldri, aldri foretatt en grundig undersøkelse/analyse av hva Store Norske eventuelt har spart på å avslutte skipningene med Jebsens og avslutningen med LNS. Det var jo så viktig for Arnestad å lempe begge underleverandørene ut. Store Norske selv har aldri fortalt befolkningen på Svalbard om hva selskapet sparer på nytt rederi for utskipning av kull, samt at AF-gruppen overtok i Svea. Hele tiden har jo LNS drevet energiverket i Svea, så en kan jo lure på om Arnestad sov litt i timen i sin iver. Fra godt informert hold hører en at Store Norske har mer utgifter med AF-gruppen i Svea enn LNS, samt at LNS var mer fleksible. Det er også påfallende å høre at Store Norske i dag henvender seg til LNS med hensyn til utføring av arbeid som det ville være naturlig å spørre AF-gruppen om. Dette viser at AF-gruppen i realiteten er dyrere enn LNS var.

Så litt tilbake til vår kjære Robert. Han deltok ute i felten sjøl, blant annet ledet han arbeidet med brannen i 2005. Han hadde lang bergverkserfaring og forstod arbeidsfolket i gruvene. Arnestad og nåværende direktør har ingen gruveerfaring. Det er ikke bra for Store Norske. Nåværende direktør roper om nedmanning. Hva med å se på kostnadssiden for andre utgifter selskapet har med utvinning av kull på Svalbard? Enhver vet at en ikke kan være venn med alle, og upopulære avgjørelser må en ta. Men så lenge en ikke har arbeidsfolket i Store Norske med seg, hjelper det lite å sitte i Longyearbyen og gjøre vedtak.

Kullprisene har svingt før, og vil gjøre det igjen. Svalbardpostens redaktør fyrer jo opp under en negativ vinkling når han skal beskrive dagens situasjon for Store Norske. Store Norske har en stor oppgave i å være åpen med tall når en skal beskrive situasjonen til selskapet. For svalbardsamfunnet er det bra at øyas avis snart skal få ny redaktør, kanskje en med mindre skylapper. Så får nåværende ta vare på alle stabburene sine i dalom der nord.

Kjære leser av Svalbardposten og ansatt i Store Norske: Dere vet alle at dette vil gå over. Alle bedrifter opplever opp- og nedturer, og ingenting vokser til himmels. Få tilbake optimismen, spill på lag, så vil vi se at vårt kjære Store Norske vil blomstre igjen.

God helg, folkens.

Frode Folkestad
Transportøkonom, Bergen