Leserinnlegg:
Sosiale forskjeller i Longyearbyen
Men å da komme og påstå at man vil gjøre noe med de sosiale forskjellene, blir på grensen til komisk.
Arild Olsen (Ap) har brukt mye tid på å presisere at han ikke representerer Store Norske, men Svalbard Ap i valgkampen. Det er selvsagt riktig. En viss musikalitet er det likevel lov å vente. At Arild Olsen som Store Norske-ansatt - selve premissleverandøren for Longyearbyens klasseskille - skriver om de sosiale forskjellene i Longyearbyen i forrige nummer av SP, har usedvanlig lite troverdighet.
At folk ikke vil gi fra seg privilegier - uansett hvor urimelig gode de er - er et kjent fenomen. Men å da komme og påstå at man vil gjøre noe med de sosiale forskjellene, blir på grensen til komisk. Hvorfor har ikke Ap gjort noe for dette i inneværende periode? Eller i perioden før? Et kulturkort for ungdom monner lite satt opp mot de vanvittige leieprisene noen må leve med her i byen. Svalbard Arbeiderparti har videreført klasseskillet, ikke gjort noe med det.
La oss som Arild skriver se bort fra om du er for eller mot kull - la oss bare konstatere at Store Norske er et selskap i dyp krise. Likevel har man i omstillingsprosessen ikke kuttet en krone i lønn, ikke en krone i fantasibetingelsene på bolig.
Arbeiderklassen i Longyearbyen er ikke kullgraverne i Store Norske. Det er de som tapper ølen vår, de som vasker gulvene, guidene og resepsjonistene på hotellene. Det er nordmenn, svensker, russere og thaier som betaler fire ganger mer for å bo og tjener en tredjedel av det mange av lønnsadelen i snsk gjør.
MDG er det virkelig solidariske partiet på Svalbard. Vi vil utjevne forskjellene på bolig blant annet gjennom at lokalstyret leier ut billig til gründere. Vi vil bruke statlige omstillingskroner på å opprette flest mulig nye jobber, ikke på å opprettholde privilegier for de få.
En stemme til Ap er en stemme til dem som vil bruke statlige redningskroner på å fortsette klassesamfunnet. En stemme til MDG er en stemme til Norges mest solidariske parti.
