Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Som man roper i skogen …

Gul snø i Longyearbyen. FOTO: Anders Fjellestad (illustrasjon)

Som man roper i skogen …

… og som man formulerer sine spørsmål får man svar.

Tekst:

Publisert:

Irriterer du deg over gule flekker i snøen? Nei, på generelt grunnlag gjør vel de fleste ikke det. Dersom spørsmålet derimot hadde vært: irriterer du deg over gule flekker (les hundepiss) ved inngangene til Post- og bankbygget, Næringsbygget, kulturhuset, Lompen, butikken utenfor barnehagene - kort sagt ved alle offentlige bygg i sentrum, da hadde muligens svarprosenten fordelt seg litt annerledes?

Jeg lar meg i alle fall irritere og provosere over den likegyldigheten som synes å råde blant alt for mange av byens hundeeiere.

Dyrene må få gjøre fra seg, sier du? Ja, selvfølgelig må de det, men det må da vel ikke på død og liv være på dørstokkene til byens forretninger og kontorbygg, og langs hele gågata? Når hundene har lyst til å markere på blomsterkasser, monumenter og trapper og hushjørner, så må det vel være mulig å dressere dem til å la det være? Om de ville pisse på familiens egen trapp, gravstein, lekekasse eller barnevogn, så våger jeg den påstanden at den lysten fort ville blitt plukket fra dem.

Dersom et menneske – i nøden – skulle være så ulykkelig å gi etter for «naturen» så er bot og oppslag i avisa det neste som venter. Med mindre mannen «signerer», så er ikke jeg i stand til å se forskjell på flekkene. De er ufyselige i sentrum, samme hvilket «dyr» det er som har forårsaket dem. Flere steder på fastlandet er det nå innført bøter for hundeeiere/ luftere som ikke fjerner etterlatenskapene etter hundene. Det skulle være meg en sann fryd om også vi – som er så opptatte av miljø og uberørt natur – kunne få på plass en bøteleggingsordning som svidde «på pungen». Da kunne vi kanskje få et litt mer appetittlig sentrum. En gul flekk på tundraen - eller i en grøftekant langs veiene her - kan sikkert de aller fleste leve godt med. Et sentrum som den reneste «utedass» betakker jeg meg for.

Mens jeg er «i gang»: Det hadde heller ikke skadet estetikken i byen om alle snusere og røykere kunne spart oss for snusputer og sneiper – slengt og spyttet ut i hele sentrum. Det er også noe svineri, og ingen fryd for øyet, og såpass respekt for seg selv og oss andre burde det være mulig å mobilisere.

«Noe må man tåle», sier du? Det har du sikkert rett i, men den styggedommen som vi må forsere når vi skal på butikk, kontor eller kafe er ikke av det slaget som noen burde tåle.

Det er rett og slett ei skam for byen vår.

Anne Lise K. Sandvik
Longyearbyen

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!