Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Skredvarsling og restrisiko

Skredforskere undersøker bruddkanten etter snøskredet i Longyearbyen den 19. desember i fjor. Nå blir det skredvarsler, men forfatteren av innlegget understreker at det alltid vil være en risiko. FOTO: Geir Barstein

Leserinnlegg:

Skredvarsling og restrisiko

Et greit skredvarsel og en tilfredsstillende snøprofil er ikke nok til å kjenne seg trygg om lia er bratt og dekket av en tunge av fokksnø.

Tekst:

Publisert:

Svalbard er i ferd med å få skredvarsler. Grunnlaget blir observasjoner av snødekket på representative steder i terrenget og værforløp. Men som alle generelle varsler av farer i naturen, er utsagnene mer eller mindre usikre og gjelder heller ikke for ethvert sted i en skråning. Det finnes alltid en restrisiko.

Enhver som drar ut i vinterfjell burde si seg innforstått med en natur som ikke er under menneskets fullstendige kontroll. Skred er i teorien et fysikalsk skråplan-fenomen. Men variablene som avgjør mellom stabilt snødekke og skred er utallige og ikke eksakt målbare i terrengets mangfoldighet.

Generelle skredvarsler er verdifulle som signaler. Men prosessene innenfor et komplekst sammensatt snødekke skifter fra meter til meter under termodynamiske betingelser som unndrar seg pålitelig forutsigbarhet.

Skred som løsner spontant eller løses ut av folk, alltid spiller forhold inn som ikke kunne måles, ikke beregnes og heller ikke vurderes eksakt i sin virkning av samspillet sitt. Først når en skredhendelse har inntruffet, kan som regel peke på et knippe årsaker. Ofte vil det ikke ha vært mulig å forutse dem. Det er forskjell mellom alminnelig inngått risiko og lettsindighet.

De gjengse punktvise undersøkelser av et snødekke alene er intet tilstrekkelig grunnlag for å vurdere stabiliteten. En kritisk analyse av historikken til snødekket, det vil si værets forløp i fortid, dessuten terrengets form, eksposisjon og helning, mønstret av erodert eller oppsamlet fokksnø, må tas i betraktning og vurderes ut fra sannsynlige prosessuelle sammenhenger.

Ikke bare skredvarslet, også vurderingene av aktuelle lokale forhold som strekker seg over et areal vil være beheftet med usikkerhet. Intet er sikkert. Skal avgjørelser tas, bør risikoen være akseptabel liten for hver enkelt av flere innbyrdes uavhengige vurderinger. Et greit skredvarsel og en tilfredsstillende snøprofil er ikke nok til å kjenne seg trygg om lia er bratt og dekket av en tunge av fokksnø.

Reinhard Mook
Longyearbyen

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!