Skam deg, redaktør!
Oj oj oj, redaktør, hva er det du sier om gamle og hederskronte «Nordsyssel» i blekkja di? «Det var ikke rare skuta». Hæ!
Har du sett «Nordsyssel»? Har du vært om bord? Har du vært om bord når skuta har bauet seg inn Isfjorden fullpakket av drivis? Eik og greenhardt, mahogni og teak, blankpusset messing. Lekker og samtidig ei av Norges kraftigste treskuter, og da regner jeg med alle ishavsskutene både fra Balsfjord og fra Brandal, uten sammenligning for øvrig. Bygget for is den gang det var is både i Isfjorden og de andre fjordene på Svalbard. Bekvemmelig som en luksusyacht. Ei skute som i si tid skapte furore i Rødehavet og som i mange år dekket de fleste behov for «lokaltrafikk» på Svalbard den gang Statens øverste myndighet på øygruppa besto av to personer, en sysselmann og en betjent. Ei prektig skute, etterlengtet når hun var borte fra øya og elsket når hun var her fra mai til november. Før den ble for liten for en etat som vokste som matsopp om høsten i en bøkeskog på Sørlandet, og skuta måtte skiftes ut med ei større.
Når «Nordsyssel» som siste båt forlot Longyear etter endt sommersesong, var det folksomt på Gamlekaia. Med fyrverkeri ble skuta ønsket god hjemreise. Og velkommen tilbake neste sommer. Ei flott skute!
«Ikke rare skuta». Skamme deg, burde du! – Så, da er det sagt: Skamme seg!
Med hilsen, redaktør, og med ønsker om god bedring.
