Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Rekordmange ryper på Svalbard

Forskerne vet ikke om økningen skyldes innvandring fra andre områder på Svalbard, Frans Josef Land eller østkysten av Grønland. FOTO: Nicolas Lecomte

Rekordmange ryper på Svalbard

Aldri tidligere har vi talt så mange ryper på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.06.2014 kl 14:39

Tellingene i Adventdalen – Sassendalen startet i 2000 så rekorden gjelder en 15 år lang tidsserie. Det er ikke bare rypeforskere som har registrert mange ryper i år. Både svalbardianere og forskere som har vært på ulike steder av øygruppen melder om det samme. De har sett uvanlig mange ryper.

Norsk Polarinstitutt (NP) overvåker rypebestanden hver vår. Første april startet årets rypeteam bestående av Hanna Kauko, Kine Hokholt Bjelland, Silje Kristin Jensen og Eva Fuglei (ansvarlig forsker ved NP), vårtellingen av svalbardrype (se vår rypeblogg http://www.npolar.no/no/ekspedisjoner-felt/svalbardrype/).

Om høsten forlater rypene hekkeområdene sine og vintervandringene starter i månedsskiftet september-oktober. Hvor de tilbringer vinteren har vi bare begynt å få en anelse om. Det vi vet med sikkerhet er at de returnerer til hekkeområdene i løpet av mars og april. Hannene (steggene) kommer først og hønene litt senere. I løpet av april finner rypeparene sammen, og det er på denne tiden mye lyd i steggene. Det er de «rapende» steggene vi registrerer i overvåkingen. Vi besøker om lag 130 faste lyttepunkter tre ganger i løpet av fire uker i april. Steggene registrerer vi vha. hørsel og syn når de hevder territorier. En god kikkert med avstandsmåler er vårt viktigste verktøy i overvåkingen.

Fram til i år har rypebestanden vært veldig stabil og har variert mellom 1 og 3 stegg per km2. Variasjonen mellom år har bare vært på omtrent en stegg per km2. Våren 2013 registrerte vi 2,5 stegg per km2. Stor var derfor overraskelsen da vi beregnet årets rypetetthet på hele 4,7 stegg per km2, nesten en dobling fra året før og den høyeste tettheten vi noen gang har registrert. Dette er selvfølgelig veldig hyggelig, og det er vår oppgave å forklare den store økningen. Flere faktorer kan virke inn. Vi vet at «regn-på-snø» med nedisete beiter gir bestandene av rype, rein og østmarkmus en knekk, men de to siste vintrene har verken rype eller rein vært plaget med nedisete beiter. Fjellrev er en viktig rypepredator, men lite kadaver av rein de to siste vintrene har resultert i få reveynglinger og dermed liten rekruttering til revebestanden. Sommeren 2013 var sannsynligvis et godt vekstår for vegetasjonen. Det var mye nedbør, forholdsvis høye temperaturer, og lang vekstsesong, og med en god vinter uten ising på tundraen kan dette ha gitt god overlevelse for både voksenfugl og kyllingene. Til tross for dette er det vanskelig å forklare den voldsomme økningen i tetthet fra 2013.

Noe vi ikke har kunnskap om er om det vandrer ryper inn fra andre områder på Svalbard, eller kanskje Frans Josef Land eller østkysten av Grønland. Fjellryper kan ha lange trekk mellom hekke- og overvintringsområdene. Det er beskrevet trekk mellom Grønland og Island.

For å få svar på noen av kunnskapshullene ønsker vi å forbedre innleveringen av rypevinger fra jakten. Rypevingen forteller om fuglen er voksen eller født samme år som jakten. Innlevering av vinger har siden 1998 variert mellom 10% og 60%. Høsten 2014 vil det bli levert ut egne konvolutter til jegerne (sammen med jaktkortet fra SMS) slik at det blir enklere å levere inn vinger til aldersbestemmelse. Vingene bidrar også med genetisk materiale fordi det alltid blir litt kjøtt igjen på den avskårede vingen. En slik liten kjøttbit kan vi bruke til å sammenligne med ryper fra Franz Josef Land og fra Grønland for å få svar på om ryper vandrer inn til Svalbard.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!