Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Raske klimaendringer gir overraskelser

Det er vanskelig å forutsi effektene av varmere temperaturer på økosystemet. Svalbardreinen har overrasket innsenderne av denne kronikken. Til tross for betydelig nedbør i form av regn i vinter, og at store deler av beitene var isdekte, var det god overlevelse blant reinen. FOTO: Tore Nordstad

Raske klimaendringer gir overraskelser

Svalbard er blant de områdene på jorda der vi nå opplever de største og hurtigste klimaendringene – det blir raskt mildere og våtere.

Tekst:

Publisert:

Konsekvensene av dette for økosystemet er i dag uoversiktlige, men kan bli dramatiske. Med så raske endringer kan det bli vanskelig å forutsi effektene på dyr og planter, ettersom den kunnskap som vi har i dag er under de klimaforholdene vi er kjent med så langt. Det kan derfor være mange overraskelser som ligger på lur.

Stadig nye rekorder

Svalbardposten og nasjonale medier melder om stadig nye rekorder i lufttemperatur og nedbør, men også dyrelivet på tundraen har satt rekorder. Bestandsregistreringen av både rype, rev og rein viste historisk høye tall i 2014. Det var nærmest en dobling i vårtetthet av rypestegg sammenlignet med tidligere år, rekord i antall aktive revehi og den høyeste reinsdyrbestanden noensinne i Adventdalen. Dette på tross av en regnfull vinter som ofte gir stor utbredelse av is på bakken og dårlig mattilgang for plantespiserne. Tidligere studier har vist negative effekter på både rype og rein fra slike vintre. Litt lengre nord, på Brøggerhalvøya, ble det samme år ikke regn men snørekord. Den særdeles dype snøen virket likeledes negativt på reinsdyrbestanden og så å si ingen simler produserte kalv. Dette tilsier at den videre utviklingen av snøforhold så vel som vegetasjon vil være avgjørende for hvordan dyrebestandene og økosystemet på Svalbard kommer til å utvikle seg.

Reinsdyrene overrasket

I april i år fikk vi oss igjen noen overraskelser på både Nordenskiöld Land og Brøggerhalvøya. På tross av betydelig nedbør i form av regn i vinter, og at store deler av beitene var isdekte var det god overlevelse blant reinen. De var i stor grad drektige og det ble satt vektrekorder. I Colesdalen og Reindalen på Nordenskiöld Land beitet store deler av reinbestanden i dalbunnen. Mens de mer tradisjonelle vinterbeitene i dalsidene i stor grad var isdekte, virket det som at vinterens mildvær hadde forhindret isdannelse eller senere smeltet bort isen i de lavereliggende og kystnære områdene i disse dalførene. Lengre øst, som i Sassendalen, virket det derimot som at isforholdene var betydelig verre. I nord, på Brøggerhalvøya, beitet reinen i lavlandet på både på tang og tare i fjæra, og på kortvokste planter i en steinørken ytterst på halvøya, som i stor grad var isfri. I tillegg ankom vinteren usedvanlig sent på Brøggerhalvøya med snø på bakken først midtvinters.

I sum har reinen opplevd både en rekordvarm sommer i 2015 med god planteproduksjon, en lang høst med god tilgang på beiteplanter og en vinter med isdekte beiter og lite snø. Summen av disse sammenfallende værforholdene og hvordan de påvirker reinen er fortsatt et puslespill for forskerne. Både bestandstellinger og GPS-merkede simler, danner grunnlag for å forstå «nettoeffekten» av klimaendringene på svalbardrein, som igjen vil påvirke bl.a. fjellrevbestandene. De ulike bestandstrendene som vi ser på Nordenskiöld Land og langs vestkysten av Svalbard (Brøggerhalvøya og omegn) gir trolig signaler om at dyrene i dag opplever ulike miljøutfordringer knyttet til oppvarmingen av kloden.

Adaptiv overvåking

Med en forventet midtvinterstemperaturer oppunder 0°C og en vekstsesong tilsvarende de nordlige deler av Danmark om 80 år, er det klart at konsekvensene for økosystemet på Svalbard vil bli store. Årets midtvintertemperatur (gjennomsnittstemperatur fra desember til februar) var omtrent den samme som er forventet i 2040 (se SP 8. april 2016). Vi er trolig på full fart inn i et helt nytt klimaregime på Svalbard. Dette gjør at naturovervåkingen må ta stor høyde for at uventede ting kan skje raskt.

Det økosystembaserte programmet COAT «Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra» (www.coat.no) er responsen til forskerne ved Framsenteret i Tromsø på klimautfordringene. COAT bygger på og utvider den eksisterende miljøovervåkningen på Svalbard (www.mosj.no/no), og fokuserer på nøkkelarter i næringskjedene på land og hvordan deres funksjoner og innbyrdes relasjoner påvirkes av klimaendringene. COAT er adaptivt og har innebygde rutiner som gjør at programmet raskt kan tilpasses nye problemstillinger som vil dukke opp. Disse rutinene omfatter også løpende formidling om de nyeste resultatene til forvaltningsinstanser, jegere, lokalsamfunn og den globale allmennheten. Vår erfaring er at verden er svært interessert i hva som skjer med naturen på Svalbard –et sted hvor effektene av klimaendringene kommer først og blir størst.

Åshild Ønvik Pedersen og Eva Fuglei

Norsk Polarinstitutt (NP)

Audun Stien

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Rolf A. Ims

UiT Norges arktiske universitet

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!