Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Posten skal frem

 

Posten skal frem

I Svalbardsposten nr. 50 2015 kunne vi lese om de tapre selfangerne som fikk sine seks båter fanget i pakkisen under rubrikken «I kjølvannet av tragedien».

Tekst:

Publisert:

I 1872 kom pakkisen plutselig nordfra cirka én måned tidigere enn normalt. A. E. Nordenskiöld hadde bestemt seg for å opprette sin vinterstation på en odde i Mosselbukta for den førsta vitenskaplige overvintringen på Svalbard. Han hadde tre fartøy med seg: Den isforsterkede «Polhem», den svenske flåtens brigg «Gladan» og lastebåten «Onkel Adam». De to sistnevnte skulle vende tilbake etter å ha leverert 40 reinsdyr med fôr, ett elementhus klar til montering og annet utstyr som kull for oppvarming med mer.

Se bildet større

Mosselbukta med de infryste fartøye "Polhem", "Onkel Adam" og "Gladan". FOTO: Privat

Nå, når også disse fartøyene måtte overvintre med en besetning på tilsammen 66, ble det kritisk også for matforsyningen. De 17 norske selfangerne som fikk sine seks båter innefrosseet i pakkisen ble anbefalt av A. E. Nordenskiöld på å prøve å ta seg til Kapp Thordsen i Isfjorden, hvor han hadde et nytt, romslig hus med mye proviant i form av hermetikk.

Med to livbåter lyktes de delvis å slepe båtene over isen og delvis å ro ned til Isfjorden, hvor de installerte seg i det som i dag kalles «Svenskehuset».

Før selfangerne dro avgårde, fikk de med seg post fra A. E. Nordenskiöld og offiserene på «Polhem». Det vi vet i dag er at bare et brev finnes bevart. Avsender var A. E. Nordensköld og mottakeren hans bror Otto Nordenskiöld, som bodde på familiegodset Frugård i nærheten av Borgå i Finland.

Se bildet større

Svanskhuset, hvor 17 selfangere døde av skjørbuk. FOTO: Privat

Som vi vet døde alle de 17 selfangerne av skjørbuk i kombinasjon av blyforgifning fra hermetikkboksene i løpet av vinteren.

Nesta sommer ble de døde selfangerene funnet begravd i nærheten av huset eller inne i bygningen. Her fant man også posten som de hadde med seg fra Mosselbukta. Posten ble videresendt og på det eneste kjente brevet står det på framsiden «Ankom Tromsø fra Isfjorden den 24 juli 1873». På baksiden har bror Otto anført at brevet «Ankom Frugård den 9 augusti 73».

Se bildet større

Brev fra Mosselbukta, 1872. FOTO: Faksimile

Brevet hadde med andre ord overvintret sammen med de overvintrende nordmennene som døde av skjørbuk.

A E Nordenskjöld skriver:
«Mosselbay den 9 september 1872, 79º 52’
Broder
Efter fem fåfänga försök att framtränga till Parry-ön har vi nödgats slå oss ner här. Ett ställe beläget ungefär 8 mil sydligare än Parry-ön men i andra hänseenden erbjudande oss många fördelar att jag icke tror expeditionen förlorar något härigenom. För övrigt har allt gått oss utomordentligt bra, alla äro raska alla vid god vigör. Om våra äventyr hittills får du läsa i tidningarna. Här vill jag blott nämna att jag redan kunnat konstatera att ? qvantiteten av ett svart stoft överallt finns inkluderat bland polarisens snö. Stoftet innehåller flittror af en grå, av magnet attraherbar metall som ur lösning af kopparvitriol utfaller koppar, således tydligen tekniskt jern.
Du gjorde mig en stor tjänst om du vid lägligt tillfälle i vinter ville ville upprepa dina snösmältningsförsök. Jag anser denna fråga vara av alldeles utomordentlig vigt även för åkerbruket emedan det metalliska jernet utan tvifel åtföljes av fosfor.
Många hälsningar till mina
Din bror
Adolf.»

Det svarte stoffet som Nordenskiöld beskriver i brevet, og som han etter analyser kom fram til måtte være jern, kommer trolig fra den engelske stålindusrien og som har fulgt med vindene opp til Svalbard.

Miljøpåvirkningen på Svalbard fra den europeiske industrien er med andre ord noe som har pågått lenge, men som idag ikke er så omfattende. Det er ikke alt som blir verre nå om dagen.

Fred Goldberg
Svenska Polarinstitutet

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!