Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Papiravisens fortreffelighet

Papiraviser er kilde til små kunstverk og mer læring enn de digitale flatene, mener artikkelforfatteren. FOTO: Christopher Engås

Papiravisens fortreffelighet

De kan være kilde til små kunstverk, mener Reinhard Mook.

Tekst:

Publisert:

Tidligere redaktør Eirik Palms kommentar (SP 1. april 2016, «Hver dag, året rundt») frister å slå til lyd for SP utgitt på papir.

I sin kategori er SP kvalitetsavis, belønnet med utmerkelser. Oppgaven er ikke bare å informere på linje med kringkastet nytt, men å forklare, formidle bakgrunn og vise leseren sammenhenger.

En opplysende avis krever av leseren å fortette budskapet til egen kunnskap. Lesing kan være både nytelse og arbeid.

Begge deler antas å fremmes bedre av papir enn skjerm. Det påstås at digital lesing gjerne avgrenses til kun å naske av stoffet.

Enig eller uenig, selve lesingen engasjerer ulike områder av hjernen. Den er nødt til å improvisere ved å kombinere domener for syn, språk og motorikk. Bokstaver og ord oppfattes ved å identifisere deres figur-linjer. Lesing skjer analogt med å skille holke fra grus på veien.

Skrift- og tekstbildet oppfattes og tolkes på samme vis som synlige og følbare objekter, nærmest som et landskap. Synet har lettest å orientere seg om teksten sees omfattende, ikke bare utsnitt, og optisk er vel organisert.

Skjermen produserer lys som treffer på øynene, papir kaster tilbake lys fra andre kilder. Det kan være biologisk relevante forskjeller i lysets sammensetning og densitet.

Forskjeller i densitet av lyset mellom tekst på skjerm og felt omkring får øynene til å hoppe mellom lysere og mørkere soner, belaster og utmatter pupillemusklene.

Orientering i tekstlandskapet på skjermen og flytting av tekst synes å belaste og avlede oppmerksomheten mer enn om tekst leses på ark som snus.

Det er vanskelig å påvise forskjeller mellom læring fra papir sammenliknet med skjerm fordi mange forhold spiller inn.

Men oppnådd kunnskap pr. tid tilegnet fra papir synes å være større enn fra skjermen.Papirets fortreffelighet artikkel ut av, eller hele hefter (små kunstverk!) tas vare på.

Visst kan SP arkiveres digitalt, bli en historisk kilde i ettertid. Men bruken krever utstyr. Ikke sikkert det er tilgjengelig på museet om hundre år. Papir vil kunne leses fortsatt.

Reinhard Mook

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!