Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Papiravisens fortreffelighet

Papiraviser er kilde til små kunstverk og mer læring enn de digitale flatene, mener artikkelforfatteren. FOTO: Christopher Engås

Papiravisens fortreffelighet

De kan være kilde til små kunstverk, mener Reinhard Mook.

Tekst:

Publisert:

Tidligere redaktør Eirik Palms kommentar (SP 1. april 2016, «Hver dag, året rundt») frister å slå til lyd for SP utgitt på papir.

I sin kategori er SP kvalitetsavis, belønnet med utmerkelser. Oppgaven er ikke bare å informere på linje med kringkastet nytt, men å forklare, formidle bakgrunn og vise leseren sammenhenger.

En opplysende avis krever av leseren å fortette budskapet til egen kunnskap. Lesing kan være både nytelse og arbeid.

Begge deler antas å fremmes bedre av papir enn skjerm. Det påstås at digital lesing gjerne avgrenses til kun å naske av stoffet.

Enig eller uenig, selve lesingen engasjerer ulike områder av hjernen. Den er nødt til å improvisere ved å kombinere domener for syn, språk og motorikk. Bokstaver og ord oppfattes ved å identifisere deres figur-linjer. Lesing skjer analogt med å skille holke fra grus på veien.

Skrift- og tekstbildet oppfattes og tolkes på samme vis som synlige og følbare objekter, nærmest som et landskap. Synet har lettest å orientere seg om teksten sees omfattende, ikke bare utsnitt, og optisk er vel organisert.

Skjermen produserer lys som treffer på øynene, papir kaster tilbake lys fra andre kilder. Det kan være biologisk relevante forskjeller i lysets sammensetning og densitet.

Forskjeller i densitet av lyset mellom tekst på skjerm og felt omkring får øynene til å hoppe mellom lysere og mørkere soner, belaster og utmatter pupillemusklene.

Orientering i tekstlandskapet på skjermen og flytting av tekst synes å belaste og avlede oppmerksomheten mer enn om tekst leses på ark som snus.

Det er vanskelig å påvise forskjeller mellom læring fra papir sammenliknet med skjerm fordi mange forhold spiller inn.

Men oppnådd kunnskap pr. tid tilegnet fra papir synes å være større enn fra skjermen.Papirets fortreffelighet artikkel ut av, eller hele hefter (små kunstverk!) tas vare på.

Visst kan SP arkiveres digitalt, bli en historisk kilde i ettertid. Men bruken krever utstyr. Ikke sikkert det er tilgjengelig på museet om hundre år. Papir vil kunne leses fortsatt.

Reinhard Mook

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Er det virkelig skadelig å ikke være fysisk aktiv?

Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013 – 2023 (Planforslag 2013, Longyearbyen lokalstyre). Dokumentet inneholder en hel del fornuftige planer. Men blir disse planene omsatt til handling? Eller er det velmente ambisjoner uten praktiske tiltak?

Fremmed fugl

«Det var ingen god mottagelse den fikk, flyktningen, som kom til Svalbard etter en lang ferd mot nord.»

De første flyvningene til Longyearbyen

Passasjerfly til Svalbard på 1960-tallet: Flymeteorologiske forutsetninger.

Store Norske - samfunnsbygger og kulturbærer i 100 år

Store Norske jubilerer i år. Mye har skjedd siden Store Norske overtok gruveselskapet til J. M. Longyear.

«Uklarheter om hvem som eventuelt skulle ha sikret Lia ved skredforebygginger eller ha organisert overvåking og varsling av skredfare kan tyde på at ingen instans så langt har vært rettslig garantist med derav følgende plikter».

En reise mot Ultima Thule

Som et Ultima Thule ligger de der med sine hemmeligheter og myter.Vi snakker om brefrontene – bortenfor grensen av den kjente verden.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!