Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

På leting etter Gilestad

FOTO: Wickimedia

På leting etter Gilestad

"Beretningen i bladet beklaget den lunkne interessen for polarforskning hos tyskere flest."

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.07.2014 kl 16:04

«Fra disse forferdelige regioner i nordpolens verden, der den sjøfarende kun ser is og snø, der felt av is og flak av is forflyttes av ville stormer og spiller sin grufulle lek, eller kjempesvære fjell av is, satt sammen til blokker av lysende safir og lasur i de mest eventyrlige former som gleder øyet men fyller sjelen med frykt og redsel, hvor sola i flere måneder ikke går ned eller ikke går opp, fra disse regioner er et tysk skip den 10. oktober vendt tilbake til tysk havn». (Die Gartenlaube, 1868).

Toktene til Arktis på 1800-tallet var slett ikke fri fra å hevde ekspedisjonens nasjon. Nasjonsbygging lå i tiden. Også Norge sendte ut ekspedisjoner og utforsket det havet som fikk navnet «Norskehavet». Ferdene inn i isen kunne arte seg dramatisk. For publikum i hjemlandene ble det ikke spart på å beskrive utfordringer og farer. Et eksempel i så måte var det tyske familiebladet «Die Gartenlaube», årgang 1868. Der omtales den tyske nordpolekspedisjonen med «Germania». Primært skulle kartlegges østkysten av Grønland. På den tid var det ansett for tenkelig at Grønland kunne strekke seg over polpunktet mot Beringstredet. Subsidiært skulle det letes etter Gilesland nordøst for Spitsbergen. Nederlenderen Cornelis Giles hadde i 1707 sett land på 81,5 0 N, 36 0 Ø for Greenwich, men ingen hadde gått i land enn si utforsket dette.

Den norskbyggede skonnerten på 80 tonn skulle «trenge inn i det dypeste arktiske helligdom som hittil har vært åpen kun for forventningenes fantasi, inn i det hemmelighetsfulle havområdet bakenfor muren av krystaller som omslutter naturvitenskapens viktigste gåter, den astronomiske og den magnetiske pol, vindenes og kuldens poler, grensene for menneskers, dyreverdenens og plantenes liv.»

Karl Koldewey, ekspedisjonens øverste leder, omtales som «bestemt på å gi livet sitt, om så måtte være, for den tyske nasjons ære.» Det er tale om «heltemodige ledere (…) i kamp mot mektige masser av is». De hadde nådd vel 75 0 N utenfor Øst-Grønland, men fanget av «voldsomme masser av is, den overmektige fienden» blitt ført til 73 0 N. Besetningen hadde sett kysten av Grønland, men ikke maktet å komme i land. «Få vil være i stand til å forestille seg redslene i kampen mot den fryktelige isen, det motet og den snarrådigheten som må til.»

Koldewey ga opp planen å kartlegge Grønland mot nordøst. Kurs ble satt for Gilesland. Spitsbergens Sørkapp ble rundet 3. juli 1868 i tåke. I to døgn seilte båten gjennom åpen drivis mot nordøst. Men havstrømmen mot sørvest var uventet sterk, fremkomsten derfor beskjeden. Natt til den 6. juli blåste det opp til nordlig storm, isen i nord og øst ble tettpakket. En måtte gjøre vendereis. Is gjorde det også fåfengt å søke østover ved Tusenøyane, sønnenfor Stans-Forland (Edgeøya). Ekspedisjonen seilte så til Bellsund for å ta opp ferskvann, fortsatte langs Spitsbergens vestkyst, men ble stanset av is den 19. juli på 80 0 13’ N 6 0 35’ Ø. Gilesland ble ikke nådd av Koldewey, men i 1876 av norske Johan Kjeldsen og navngitt «Kvitøya».

Ytterligere forsøk på å nå inn til kysten av Grønland i august ble stanset av landfast is. Det gikk på nervene løs å kunne se detaljer på land, men ikke å komme til. Først i september startet et nytt fremstøt mot Gilesland. Men fortsatt var veien stengt av is. Isen på Hinlopenstredet ble funnet oppbrudd av storm. «Germania» seilet inn stredet ut over Kapp Torrell, som første skip noensinne, som de mente. Vendt nordover igjen nådde skipet den 14.september 81 0 5’ N, den nordligste pålitelig bestemte posisjon mennesker inntil da hadde nådd med båt. Den 30. september var en tilbake i Bergen.

Beretningen i bladet beklaget den lunkne interessen for polarforskning hos tyskere flest, til tross for at nasjonen faglig sett var best forberedt blant alle «siviliserte». Det bebudes en ny ekspedisjon «ikke med noe dvergliknende seilskip, men to dampskip kraftige nok til å ta opp den alvorlige kampen mot polarverdenens elementer.» (…) «Utfallet står ikke i menneskets makt; men hva mennesker kan bidra med må Tyskland kunne forvente vil ytes av sine sjøfolk.»

Nøkkelord

Siste nytt i Leserinnlegg

Hallvard Holm gjør rett i å kritisere  - men det er god kvalitet på guidene

Ronny Brunvoll kommer Hallvard Holm i møte i kritikken av turistguidene i Longyearbyen, men hevder allikevel at kvaliteten jevnt over er god. Turistnæringen arbeider kontinuerlig med god opplæring av sine ansatte.

UNIKT, TRYGT OG  SKAPENDE - FOR ANDRE ENN LOKALSTYRE SELV ?

Leserinnlegg: Lokalstyres avslag av søknad om bygging av flytebrygge på Hotellneset, hemmer næringsutviklingen.

Else Christie  Kielland – Kunstner i mellomkrigstidens Svalbard

Leserinnlegg: Else Christie Kielland hadde flere kunstneropphold i Longyearbyen på 30-tallet. Hun ønsket seg stadig tilbake til øya hvor hun hentet inspirasjon til sin kunst.

Longyearbyen  – et historieløst samfunn

Leserinnlegg: Hallvard Holm oppfordrer turistnæringen til grundigere opplæring av guidene på øya.

Retten til å dø på Svalbard

Leserinnlegg: Leif Magne Helgesen knuser noen av mytene som eksisterer om livet på Svalbard.

Møte i Arktisk forening

Leserbrev: Søndag 16. oktober inviterte Arktisk forening til ei markering i forbindelse med at Store Norske er 100 år.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!